Sakset/Fra hofta

Illustrasjonsfoto.

Kriminell og asosial oppførsel blant 48 unge var kjent av sosialtjenesten i Helsingborg, som gjorde store anstrengelser – til ingen nytte. Alle ble senere dømt for grov kriminalitet.

At de fleste av dem fikk «sociala insatser» som skulle bryte den kriminelle utviklingen, var forgjeves.

Det er SVT Nyheter som har kartlagt 48 unge personer som var mellom 15 og 20 år da de begikk grove forbrytelser som mord, drap, grov mishandling og grove våpenforbrytelser. Den kriminelle adferden var kjent av sosialtjenesten i 30 av 48 tilfeller, men innsats fra sosialtjenesten hindret ikke den alvorlige kriminelle utviklingen hos de unge.

Holmlia, sør-øst i Oslo, har igjen vært i medienes fokus de siste dagene. VG har over lengre tid jobbet med en gravereportasje om utviklingen av den svært kriminelle gjengen Young Bloods på Holmlia. Den viser blant annet hvordan unge gutter har utviklet seg til å bli tunge gjengkriminelle med forgreininger til organisert kriminalitet på Balkan. Politiet opplever maktesløshet – og utviklingen har fortsatt i negativ retning også de siste to årene, fra 2016. Organisert kriminalitet som på sikt kan ødelegge viktige funksjoner i samfunnet vårt, med tilhørende skyteepisoder, drap og grov mishandling.

Da er det interessant å kikke over grensen og til de svenske tilstandene. Som i Helsingborg, der SVT har gransket 48 unge kriminelle. Forbrytelsene ble begått mellom 2012 og 2018, og samtlige ble dømt i Helsingborg tingrett. I over 60 prosent av sakene var det klare varselsignaler før forbrytelsene ble begått, 30 av de 48 var allerede kjent av sosialtjenesten – og det var satt inn flere tiltak for å hindre den kriminelle utviklingen. De lyktes ikke.

«Det handler om barn som slåss med skolekamerater, befinner seg i kriminelle miljøer eller mistenkes for forbrytelser eller narkotikabruk i tidlig alder. Det handler også om hendelser der politiet har sendt bekymringsmeldinger.»

Til tross for at sosialtjenesten utredet eller satte inn ulike tiltak overfor de 30 unge personene, lyktes man ikke å forhindre videre alvorlig kriminell utvikling – i noen av tilfellene. For enkelte ble det ikke satt inn tiltak etter at saken ble utredet av sosialtjenesten, for noen av de unge klarte man ikke å stoppe utviklingen til tross for at det ble satt inn «alle mulige tiltak». 22 av de 30 er dømt for til dels svært alvorlige forbrytelser i 2017 og 2018.

En politiker som leder Helsingsborgs sosialnemnd sier rett ut at det er vanskelig å holde tritt med utviklingen.

«Vi må utvikle metoder for å kunne bryte med kriminaliteten», sier hun.

Men; felles for mange av disse unge er at de begynner med kriminalitet i det små. Når de når ungdomsskolealder blir kriminaliteten grovere og de fungerer dårligere på skolen. Mange av dem som er dømt for alvorlige forbrytelser det siste året, er såkalte gjengangere – til tross for innsats fra sosialtjenesten i yngre år. Det viser seg at den svenske lovgivingen tar utgangspunkt i at et barn begår et lovbrudd, blir fanget opp av sosialtjenesten og siden holder seg på riktig side av loven. Slik er det dessverre ikke.

Kartleggingen av unge kriminelle i Helsingborg bør leses grundig også i Norge. Her er det mange likhetspunkter med utviklingen i Oslos bydeler. Barn og unge som havner på en kriminell løpebane har ofte begynt i det «små» – kanskje med slåsskamper i skolegården, fysisk vold mot medelever og litt steinkasting på forbipasserende.

Tas det skikkelige grep når for eksempel skolen observerer negativ adferd i tidlige skoleår? Og blir det for mye «pusekatt» når til dels alvorlig kriminalitet blant unge blir avdekket? Og hva med familie, vennekrets og «klan» – hvilket ansvar skal storsamfunnet ta og hvilke krav skal det stilles til borgerne?

Det vil uansett være umulig for et samfunn å forbli rimelig velfungerende over tid dersom sosialtjenesten og politiet skal bruke 1970-talls metoder på hardbarkede kriminelle i 2018.