Innenriks

Bildet: En dag kommer innbyggerne i det nye Norge til å se på bilder av jenter med utslått hår som det mest naturlige av verden og lure på hva som skjedde. Hijaben gjør en trist til sinns og man orker rett og slett ikke se for mange bilder med dem. Hans Heyerdahl Søstrene  (1881) (Nasjonalgalleriet)

Svenske Aftonbladet har overraskende nok hatt en reportasje der de har omtalt flere æresdrap i Sverige i 2016. Mange av kvinnene som var tatt av dage, hadde forsøkt å bryte med tradisjonelle krav og forventninger i opprinnelseskulturen, de hadde for eksempel kastet sløret.

Saken er ikke viet mye oppmerksomhet  i norske medier. I Norge er det i liten grad snakk om denne typen handlinger overhodet. Sosial kontroll og tvang i innvandrermiljøer er ikke et tema som mediene ønsker å grave for mye i.

Snarere tvert i mot. Den siste tiden har det i stedet vært flere saker som fremmer bruken av hijab, og ikke hvilken som helst hijab – men den stramme, der ikke et hårstrå titter fram – og halsen er tildekket. Sana, hovedrollefiguren i siste del av den promoterte NRK-serien Skam, bærer hijab. NRK.no intervjuet i den forbindelse ett par muslimske jenter med minoritetsbakgrunn og like stramme hijaber, jenter som hyllet Sana og serien. I intervjuet påsto jentene at det faktisk er et krav for de fleste muslimske kvinner å bære hijab. Ikke ett kritisk spørsmål, eller innvending fra almenkringkasteren.

I Dagsavisen i dag kan vi lese om en matematikklærer på Lofsrud ungdomsskole, i Søndre Nordstrand bydel i Oslo, som har mottatt en prestisjetung pris for sin undervisning. Hun kan sikkert være en glimrende formidler, men også hun stiller med en hijab som skjuler ett hvert hårstrå og er godt tildekket nedover halsen. Hvilke signaler gir det til hennes elever – og samfunnet for øvrig – , mon tro?

Aftenposten fremmer stadig tildekkede jenter på sine SiD sider; her kappes man om å være mest mulig «fri med hijab» eller «mest mulig diskriminert med hijab». Samtidig er det få som har gitt spalteplass til en ung og modig skribent og politiker, styremedlem Æsæl Manouchehri i LIM (Likestilling, integrering, mangfold). Hun viser blant annet til æresdrapene som er avdekket i Sverige på sin blogg (bloggartikkelen er også publisert i Nettavisen og avisen Utrop);

Det er i slike situasjoner og etter slike hendelser man lett forstår at friheten til å dekke seg til ikke kan sammenliknes med friheten til å gå uten tvangstildekning. Vi hører aldri om æresrelaterte drap på kvinner som har valgt å dekke seg til, da balansen på frihet er knyttet opp mot mannens ære og når han føler seg krenket.

Så, hva skal vi kjempe for – og hvem skal vi støtte av kvinnene jeg har omtalt her? Eller skal vi sakte venne oss til et nytt regime, der hijaben etter hvert blir dagligdags. Vi vet hvordan det går i samfunn som har aktivt innført bruken av hijab- også uten påbud; den tar mer og mer over i samfunnet – og det er ikke de tilslørte kvinnene som opplever trakassering og diskriminering. Det kan virke som enkelte medier i Norge har valgt side, nemlig å fremme den «svake» tilslørte kvinnen – og å normalisere et kvinnediskriminerende plagg.