Nytt

Østfold fylke har vedtatt at videregående skoler kan nekte elever å gå med niqab eller andre plagg som helt eller delvis skjuler elevens ansikt. Fylkeskommunens opplæringskomite vedtok forbudet mot partiene SV og Venstres stemmer.

Nå frykter fem kvinnelige elever i Østfold at de kan bli utestengt fra videregående opplæring fordi de har valgt å bære det ansiktstildekkende plagget. På en pressekonferanse sier Leyla Hasic at hun forlanger respekt for sitt valg og at hun vil kjempe for retten til å bære niqab.

Uttalelsene får full støtte fra Østfold AUF, som mener at et forbud fremmer intoleranse og fremmedfrykt:

Leyla Hasic fra Bosnia fortalte på en pressekonferanse i Sarpsborg igår om hvorfor hun forlanger respekt for sitt valg om å bruke niqab (plagg som dekker hele ansiktet).

Hun får støtte av Østfold AUF som går sterkt imot standpunktet til sitt moderparti i denne saken.
Inger-Christine Torp og Shakeel Rehman fra Arbeiderpartiet sikret et 8-2 flertall for forbud sammen med Høyre, FrP, KrF og Sp. Venstre og SV stemte imot.

Vedtaket lyder slik:
«Elevene skal ikke bruke plagg som helt eller delvis dekker elevens ansikt. Forbudet omfatter ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder skolens område.»

– Arbeiderpartiets to representanter stemte for et niqab-forbud. Det er ikke bra.
Det sier Sindre Lysø i AUF Østfold.

Han gir sin fulle støtte til blant annet Leyla Hasic som etter lange religiøse vurderinger har kommet til at niqab er et viktig symbolplagg for henne.

– Jeg er 27 år og har bodd lenge i Norge. Jeg er født muslim, men var ikke tidligere veldig utøvende. Jeg levde som en vestlig jente og brukte verken hijab (vanlig skaut) eller niqab og trodde Islam var en kvinneundertrykkende religion. Jeg søkte endog i andre religioner. Men etterhvert fikk jeg øynene opp for Islam og har gjennomgått en lang modningsprosess. Den kulminerte med at jeg for fem måneder siden valgte å bære niqab.

Hasic, som er alenemor og har brutt med sin familie, sier hun vil avkrefte myten om at muslimske kvinner i Norge blir truet til å bære niqab. Hun mener det istedet må kjempes for retten til å bære niqab, som hun mener er et symbolplagg på at hun hengir seg til islam og gjør at hun samler «poeng» for å komme til et bedre sted etter døden.

– Men du forstår at det kan være vanskelig for eksempel for en lærer å slå fast identiteten til elevene dersom niqabbruken blir utbredt?
– Nei, det forstår jeg ikke. Jeg vet godt hvem som skjuler seg bak en niqab. Vi er ikke like av den grunn. Dessuten har vi lov til å «lette på sløret» i møte med myndighetspersoner som skal bekrefte vår identitet, sier Leyla som tror at et niqabforbud i Norge kan bli starten på at også andre sider ved en religionsutøvelse blir forbudt.

Forbud mot niqab og andre ansiktstildekkende plagg i skolen er en stadig tilbakevendende debatt. I 2007 ble førsteamanuensis Høgskolen i Oslo, Lars Gule, møtt med kraftige reaksjoner da han med foreslo forbud mot niqab og andre ansiktsdekkende plagg ved norske utdannelsesinstitusjoner:

– Jenter som dekker ansiktet kan ikke forvente å få seg jobb, sa Gule, som er tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Til Klassekampen torsdag sa studieleder Gule at tildekking av hele ansiktet gjør det umulig å ha en likeverdig gjensidig relasjon til en kvinne i en undervisningssituasjon.

– Studenter som kommer tildekket til skole, høyskole eller universitet stiller urimelige krav til sine lærere og medelever når det gjelder kommunikasjon, og det skaper psykologisk usikkerhet. Dessuten kan ikke studenter som velger slik klesdrakt forvente å få jobb etterpå, sa Gule.

– Slik fører vi jenter som dekker hele ansiktet bak lyset, fortsetter han.

Land som Frankrike og Belgia har innført forbud mot niqab, burka og øvrige plagg som tildekker ansiktet i offentligheten. Overtredelse av forbudet blir bøtelagt, og denne uken ble tre kvinner fra Saudi Arabia som ikke ville fjerne det ansiktstildekkende sløret nektet adgang til Frankrike da de ankom med fly fra Qatar.

Da belgisk politi forsøkte å håndheve loven ved å be en kvinne fjerne ansiktstildekningen i forrige uke, reagerte hun med å skalle ned den kvinnelig betjenten. Hendelsen førte til opptøyer da en mobb på et hundretalls personer gikk til angrep på den lokale politistasjonen, og 13 medlemmer av den islamistiske organisasjonen Sharia4Belgium ble arrestert. Kort etter ble to politibetjenter i Brussel knivstukket av en muslimsk ekstremist, hvis motiv var at han «ønsket å protestere mot belgiske myndigheters politikk ift muslimer». Som følge av angrepene hevet Belgia terrortrusselsnivået fra 2 til 3 for hele Brussel-regionen.

Fredriksstad blad: – Jeg vil gå slik