Innenriks

asle-toje
Asle Toje, stillbilde: YouTube

 

Asle Toje, medlem av Brochmann-utvalget som i går overleverte sin rapport om innvandring og integrering til statsråd Sylvi Listhaug, tilkjennegir i Dagens Næringsliv at han på flere punkter har vært uenig med resten av utvalget.

Toje, som er forskningsdirektør ved Nobel-instituttet og en av Norges fremste statsvitere, har blant annet tatt dissens på utvalgets fremskrivninger av antall innvandrere. Rapporten er skrevet under antagelse om fortsatt høy innvandring, men legger likevel aldri til grunn at de etniske nordmennene vil komme i mindretall dersom den forutsetningen oppfylles. Selvmotsigelsen er åpenbar.

– Kombinasjonen av gode velferdsordninger og en ganske snill flyktningpolitikk vil ha en konsekvens for norsk kultur. Norge vil ikke være det samme dersom etniske nordmenn i fremtiden vil være den største minoriteten, sier Toje.

Konsekvensene for integreringen er klare: Det blir ikke mange nok nordmenn igjen til at de nyankomne har noen dominerende kultur å integrere seg i. Etter Tojes oppfatning blir ikke dette tatt på alvor:

– I mandatet så nevnes ordet kultur tre ganger, mens vi velger å ta den akademisk og politisk skoleflinke holdningen at man liksom later som at Norge ikke er et land med kultur. Norge har kultur på lik måte som russere har kultur eller somaliere har kultur. Og hva med denne kulturen? Hvordan skal den kunne videreføres? Nasjonalstaten er et hjem for den norske kulturen og for det norske folk, sier Toje.

Dette er fornuftig tale, som de fleste nordmenn vil nikke gjenkjennende til.

Problemet er at Toje og andre støter mot et nytt dogme i norsk offentlighet, som ved et trylleslag rydder opp i selvmotsigelsen, nemlig at nordmenn kommer fra hele planeten, herunder også Afghanistan, Pakistan og Polen, som kong Harald uttrykte det i en tale i Slottsparken i fjor.

Dette dogmet er også delvis gyldig hos Statistisk sentralbyrå (SSB), hvor en person med fire besteforeldre fra Pakistan ikke regnes som tilhørende innvandrerbefolkningen, så lenge en av foreldrene er født i Norge. Vedkommende tilhører den «øvrige befolkningen», i likhet med de opprinnelige nordmennene.

Hos flertallet i Brochmann-utvalget er altså den stilltiende forutsetningen at Norge forblir like norsk med andre mennesker. Beholderen er avgjørende, ikke innholdet. Når fornuften støter mot dogmet, vinner dogmet.

Toje er også kritisk til Norges evne til å kvalifisere flyktninger til arbeidslivet, noe rapporten peker på som helt avgjørende for at ikke statsfinansene skal bli alvorlig svekket av innvandringen. Han sier det vil bli svært dyrt.

For vår egen del vil vi legge til at landet ikke har evne til å kvalifisere så mange nye mennesker. Det måtte i så fall bli bedre kvalifisert selv først.

Mest lest

Meyer på jordet