At asylpolitikken splitter de europeiske toppolitikerne er velkjent, men det etterlates som regel et inntrykk av at splittelsen i all hovedsak går mellom EU-toppene og Angela Merkel på den liberale siden, og østeuropeere som Viktor Orban og Robert Fico på den restriktive siden.

Så enkelt er det imidlertid ikke. Under EU-toppmøtet i september tok Storbritannias utenriksminister Boris Johnson til orde for å tvinge migrantbåtene til å gjøre vendereis – et utspill som ble formidlet av The Times, men uten at dette gav noen gjenlyd i andre medier.
 

sebastian-kurz
 

Det viser seg at Boris Johnson ikke er den eneste vesteuropeiske toppolitikeren som er tilhenger av en hard linje. Forrige helg gav Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz (ÖVP) et intervju til Welt am Sonntag hvor han gir uttrykk for lignende oppfatninger.

ANNONSE

Welt am Sonntag: Herr statsråd, for ett år siden åpnet Tyskland grensene på vidt gap, og brakte dermed Østerrike og flere andre land i store vanskeligheter. Burde ikke statsminister Merkel be Deres landsmenn om unnskyldning?

Sebastian Kurz: Jeg synes ikke noe om å fokusere på den tyske statsministeren, for det var så mange som gikk inn for velkomstkulturen og denne politikken med ubegrenset inntak. Blant dem var også vår koalisjonspartner SPÖ, regjeringssjefene i visse EU-land og ledende representanter for EU-kommisjonen. Men det å granske fortiden for å jakte på de skyldige tjener ingen hensikt.

Hva er det som gjør det, da?

Det som trengs nå, er et skifte av strategi, og noe slikt savner jeg fortsatt. Jeg har en følelse av at endel feil som ble begått i fjor, fortsatt gjøres i dag, om enn i noe mindre grad.

Intervjuerne konstaterer at stengningen av migrantruten gjennom den vestlige delen av Balkan-halvøya nå høster bifall selv hos Merkel og Juncker. Kurz minner om at stengningen, som også skjedde på Østerrikes initiativ, opprinnelig ble kraftig utskjelt. Men han bærer ikke nag.

Kurz’ overbærenhet er nesten for mye av det gode:

Fantes det noen støtte fra Tyskland?

Den gangen ble vi kritisert, fremfor alt av Berlin og Brussel. Det var mange tyske politikere som uoffisielt fortalte meg at dette var den riktige veien å gå. I dag sier nesten alle europeiske politikere det samme.

Er ikke det løgnaktig?

Løgnaktig ville det være hvis man i dag fortsatt ikke innrømmet at det hadde en effektiv virkning. Eller hvis man fortsatt kritiserte. Jeg er takknemlig overfor alle som sier at jeg var av en annen oppfatning da, men jeg støtter den i dag.

Den østerrikske utenriksministeren mener at det viktigste fortsatt gjenstår. Det strukturelle hovedproblemet er fremdeles uløst:

Stengningen av Vest-Balkan-ruten er et viktig skritt, men det er bare en del av løsningen. Det må fortsatt gjøres mye. Det avgjørende spørsmålet er: Hva gjør vi med menneskene på EUs yttergrense? Politikken med å vinke folk videre har dessverre ikke opphørt. Italia befordrer menneskene som kommer via den sørlige ruten, fra mottakssentrene på øyene til fastlandet. Her må vi passe på at vi ikke fortsetter å tiltrekke oss folk fra Nord-Afrika med politikken vår.

Kurz blir bedt om å utdype. Han peker på Tyskland, som fortsatt er på migrantfordelingskjøret. Signalet de sender er ugunstig:

Under toppmøtet om flyktninger i Wien for en uke siden, kunngjorde den tyske regjeringen at flere hundre migranter for fremtiden skal bringes fra Italia og Hellas til Tyskland. Målet er åpenbart å avlaste de to søreuropeiske landene. Men en politikk som den Tyskland nå har kunngjort, vil dessverre oppnå det motsatte. På den måten vil det formodentlig komme enda flere flyktninger til Hellas og Italia, og da vil disse landene bli enda mer belastet. Så lenge man gir migrantene følelsen av at det lønner seg å komme til Italia eller Hellas fordi man kan ende opp i Tyskland til slutt, fremmer man menneskesmuglernes virksomhet og utløser flere flyktningestrømmer. Denne politikken er feil. Hvis et land ønsker å ta imot flyktninger, henter man ikke dem som er kommet ulovlig fra Italia, men derimot virkelig trengende rett fra Syria via bosettingsprogrammet til FNs høykommissær for flyktninger.

Svaret på det europeiske migrantproblemet er en grensekontroll verdt betegnelsen, mener Kurz. Opplagt for vanlige mennesker, men ikke for politikere.

Alle EU-land må fatte varige tiltak som reduserer flyktningestrømmene, istedenfor å føre en politikk som er velmenende, men som til syvende og sist kan virke negativt for alle parter fordi det kommer enda flere migranter. Målet med den europeiske politikken må ikke være å omdisponere flyktninger i Europa, men å beskytte EUs yttergrense for å hindre ulovlig innvandring. Det er helt klart at folk ikke legger ut på en farefull reise for å komme seg til Lesbos eller Lampedusa for å tilbringe sine liv der, men at de snarere er på jakt etter et bedre liv i Østerrike, Tyskland eller Sverige. […] Og så lenge vi tilbyr slike utsikter, vil folk dra avsted.

Kurz er ikke blant dem som tror at menneskene som kommer, blir en ressurs for Europa. Han sier ganske enkelt at «vi har ikke råd til det». Avisen etterlyser en alternativ politikk:

De krever en bærekraftig flyktningepolitikk. Hvordan ser den ut?

Man bør øke nødhjelpen til utlandet og styrke utviklingssamarbeidet, slik at folk klarer seg bedre på stedet. Jeg tenker for eksempel på de mer enn seks millioner internt fordrevne i Syria. Hvis man ønsker å ta imot mennesker i Europa, kan man dessuten hente flyktninger i et bærekraftig antall rett fra flyktningeleirer i Jordan, Libanon, Tyrkia eller i Syria innenfor rammen av såkalte bosettingsprogrammer, og slik bringe dem til Europa på lovlig vis.

Denne generøsiteten skal imidlertid ledsages av en streng kontroll av grensen til havs:

Vil De sende flyktninger tilbake til Libya eller Egypt hvis båtene legger ut derfra?

Ja. Vi er nå vitne til det fenomenet at mange båter som legger ut fra Libya, er gummibåter som ikke er i stand til å nå kysten av Italia. De er kun tanket opp med fem eller ti liter bensin. Dette kan ikke fortsette. Det betyr at menneskesmuglerne tar redningsoperasjonene på åpent hav med i beregningen.

Intervjuerne innvender at det å redde folk i havsnød er en plikt. Kurz forklarer at problemet er det som skjer etter redningsoperasjonen.

EUs flyktningepolitikk må forandres radikalt. Vi trenger et europeisk asylsystem som ikke fremmer ulovlig innvandring og massiv tilstrømning av flyktninger som før, men som forhindrer disse tingene. Den som heretter reddes på åpent hav, bør ikke bringes til det italienske eller greske fastlandet, men returneres til Libya, Egypt eller andre transittland. Hvis det ikke er mulig å sende folk tilbake, må de stoppes i mottakssentrene på øyene ved EUs yttergrense, for eksempel på Lampedusa eller Lesbos, og tas hånd om der. Derfra bør det organiseres retur til sikre områder i transitt- eller opphavlslandene.

Også når det gjelder politikken for kvotefordeling har Kurz en oppfatning som ikke er vesensforskjellig fra østeuropeernes. Den mislykkede planen for fordeling av de 160.000 «flyktningene» er ikke noe man bør holde krampaktig fast ved, sier han. Man oppnår ingenting, men skaper bitter splid og fiendtlighet internt i EU.

Hvorfor fungerer ikke omfordelingen?

En kvotefordeling mellom alle EU-land fungerer ikke fordi det ikke er mange nok land som er rede til å ta imot et stort antall flyktninger. En annen grunn er at mange flyktninger nekter å dra til bestemte EU-land. Romania skulle for eksempel sørge for tusenvis av innkvarteringsmuligheter. Men så langt er det bare noen få hundre mennesker som er villige til å dra til Romania.

Intervjuet fant sted samme dag som den ungarske folkeavstemningen om kvotefordelingen. Avisen ber ham om en uttalelse, men Kurz svarer ganske enkelt at han ikke kommenterer andre lands folkeavstemninger. Han er mest opptatt av at ingen brisker seg med innbilt moralsk overhøyhet:

Ungarernes mening er kjent, og den vil etter mitt skjønn ikke endres ved noen folkeavstemning. Vi bør ikke gi inntrykk av at det finnes to forskjellige klasser av medlemmer i Europa. Jeg mener at sentraleuropeiske land har begått en feil i flyktningespørsmålet ved til fulle å påtvinge de andre EU-statene sin egen linje. Det er farlig hvis noen EU-stater gir inntrykk av å være andre medlemsland overlegne moralsk.

Kurz fremstår som en ekte demokrat:

Vi trenger et mangfoldig Europa med en viss forståelse for ulikheter i meninger og tilnærminger. Hvis man griper an sakene med en slik grunnleggende respekt, blir det også mye lettere å skaffe seg partnere for en felles tilnærming. Sagt på en annen måte: Visegrad-landene og enkelte andre land hadde alltid vært imot kvotefordeling. De hadde aldri støttet invitasjonspolitikken. Hvis det viktigste målet vårt helt fra begynnelsen ikke hadde vært å fordele flyktninger, men å beskytte yttergrensen, ville det trolig aldri ha blitt noen folkeavstemning i Ungarn.

Tiltakene som rent faktisk blir iverksatt for å sikre EUs yttergrense, er etter utenriksministerens mening utilstrekkelige:

Frontex skal snart hjelpe Bulgaria, Serbia og Hellas med å sikre grensene. I følge lovgivningen skal EU-landene sende minst 1500 grensevakter for å hjelpe de nasjonale myndighetene. Er det nok?

Definitivt ikke.

Hvor mye er nødvendig?

For fremtiden trenger vi en ny og helst permanent enhet til bevoktning av grensen, med flere tusen politifolk og soldater som hjelper hverandre med å sikre EUs yttergrense og sørge for at ulovlig migrasjon blir umulig. EU må være i stand til å sikre yttergrensen effektivt. Østerrike ville være forberedt på å gi selv et uforholdsmessig stort bidrag. Det er viktig at alle EU-landene bidrar finansielt og med personell til dette.

Sebastian Kurz tilhører et av de tradisjonelt dominerende partiene i Østerrike. Avisen vil vite hva han mener om de nye politiske bevegelsene. De fremstår ofte som antieuropeiske. Kurz inntar ikke den fnysende fordømmende holdningen som er så vanlig i det politiske establishment:

Jeg er en glødende europeer og en optimistisk person. Jeg er derfor overbevist om at vi kommer til å leve i et godt Europa. Partilandskapet forandrer seg naturligvis. Jeg mener i utgangspunktet at det er positivt hvis partimedlemskap ikke er arvelig, og at unge mennesker treffer sine beslutninger uavhengig av foreldrene, og jeg er ikke engstelig for det.

Det første man skal gjøre, er sin plikt:

Det kreves av de borgerlige partiene at de gjør en god jobb. Og hvis vi klarer det, vil vi også lykkes uten problemer i konkurransen med andre partier, også høyrepopulistene. Det som derimot ikke kan fungere, er at de såkalte etablerte partiene prøver å skjønnmale problemene – og ikke tilbyr de misfornøyde noen løsninger. Hvis vi velger denne veien, noe som delvis har skjedd i flyktningespørsmplet, bør vi ikke bli overrasket hvis også de høyrepopulistiske kreftene er på vei oppover.

Hvordan skal man forholde seg til høyrepopulistene?

I Østerrike var det en gang en sosialdemokratisk politiker som apropos SPÖs flyktningepolitikk sa at «vi trenger ikke holde FPÖ-velgerne så krampaktig i armene». Denne vurderingen er ikke feil. Jeg tror en politiker gjør klokt i å skjøtte jobben sin best mulig, uten å være redd for å plasset i høyre eller venstre hjørne, og heller ikke gjøre den feilen det er stadig å skjele til andre partier.

Avisen lurer på om han mener at hans eget parti ÖVP kunne samarbeide med det høyrepopulistiske FPÖ. Kurz svarer at FPÖ allerede er en koalisjonspartner for ÖVP i en av landets ni delstater. Journalistene vil ha det mer direkte:

De svarer ikke på spørsmålet. Så vi gjentar det: Utelukker De en koalisjon med Frihetspartiet?

Nei. Men spørsmålet ikke aktuelt i øyeblikket.

Østerriksk innenrikspolitikk til side: Kurz’ oppgjør med den europeiske asylpolitikken er bemerkelsesverdig hardt, og man skulle derfor tro at intervjuet ville ha vakt oppsikt. Men dengang ei. Det er nesten ikke blitt videreformidlet i andre toneangivende medier.

Resultatet er at offentligheten knapt vet at utenriksministrene i to vesteuropeiske stater i realiteten er enige med Polen og Ungarn i asylpolitikken. Forteller dette oss noe om politisk skjeve medier som helst ikke vil gi oss hele bildet, men som er nesten totalt farget av forstenede mentale tilbøyeligheter?

Kan vi som Donald Trump påstå at mediene er «rigged»?

 

Welt am Sonntag

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629