Sakset/Fra hofta

Tysklands innenriksminister Thomas de Maizière, Storbritannias utenriksminister Boris Johnson og Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz. Utsnitt av fotografier: Thomas Peter, Peter Nicholls (begge Reuters/Scanpix) og Ksenia Poplavskaya.

 

Fremskrittspartiets forslag om stans i asylinnvandringen har i løpet av fredagen avstedkommet tallrike indignerte reaksjoner fra politiske motstandere, som åpenbart mener at Siv Jensens utspill var uhørt. «Usivilisert» og «useriøst» er blant ordene som er blitt benyttet for å karakterisere partilederens forslag.

Men er de egentlig det?

En av tingene Høyres nestleder Bent Høie var taktisk smart nok til ikke å kommentere, var Frps forslag om at asylsøknader helst bør rettes fra sikre tredjeland i asylantenes nærområder, altså uten at disse begir seg til Europa først. For om han hadde inntatt en innbilt moralsk overlegen stilling til den ideen, ville han samtidig ha lagt seg ut med konservative politikere Europa rundt som Høie nok helst liker å tenke på som politiske allierte.

La oss gjøre en øvelse som norske politikere, journalister og prominente offentlige personer sjelden gjør, nemlig å rette blikket mot Europa.

Den 16. september 2016 tok Storbritannias utenriksminister Boris Johnson til orde for at Europa burde bruke sine sjøstridskrefter til å tvinge migrantbåtene fra Afrika i retur. The Times skrev i den forbindelse:

Describing the hundreds of migrant vessels sailing this year from Libyan beaches, the British foreign secretary said: “I think personally they should be turned back as close to the shore as possible so they don’t reach the Italian mainland and there’s more of a deterrent effect.”

Den 2. oktober 2016 hadde Welt am Sonntag et langt intervju med Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz. Da intervjuet berørte samme tema, var Kurz helt på linje med Johnson:

EUs flyktningepolitikk må forandres radikalt. Vi trenger et europeisk asylsystem som ikke fremmer ulovlig innvandring og massiv tilstrømning av flyktninger som før, men som forhindrer disse tingene. Den som heretter reddes på åpent hav, bør ikke bringes til det italienske eller greske fastlandet, men returneres til Libya, Egypt eller andre transittland.

Og 6. november 2016 hadde samme avis et intervju med Tysklands innenriksminister Thomas de Maizière, som en tid i forveien hadde fremmet et forslag om ny asylpolitikk. I den forbindelse sa innenriksministeren følgende:

Migranter som drar til havs fra Libya, skal i følge dette forslaget ikke bringes tilbake dit, men snarere til et annet nordafrikansk land, som f.eks. Tunisia eller Egypt. Der kan de søke om asyl i Europa. Hvis søknaden innvilges, vil de bli brakt til kontinentet på en sikker måte. Bak forslaget ligger håpet om at afrikanske migranter raskt innser at den farlige overfarten til Italia er håpløs.

Johnson, Kurz og de Maizière representerer henholdsvis Det konservative partiet i Storbritannia, Det østerrikske folkepartiet (ÖVP) i Østerrike og Det kristelige-demokratiske partiet (CDU) i Tyskland. I teorien er de alle sammen Høyres naturlige søsterpartier i disse tre landene.

I teorien.

For i praksis er det Frp som nå er Norges eneste konservative parti med representasjon i Stortinget. De konservative partiene i Europa ser hvilken eksistensiell trussel asylinnvandringen er, og innretter seg deretter. Det er virkelig ikke Frp som er i utakt med tiden.