Nytt

Sebastian Kurz, foto: Facebook

 

Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz har ved flere anledninger de siste årene vært blant de fremste storpolitiske talspersonene for en stram migrasjonspolitikk i Europa, ikke minst i forbindelse med landets rolle i stengningen av migrasjonsruten gjennom Vest-Balkan. Han har også flere ganger tatt til orde for å tvinge migrantbåtene tilbake til Afrika.

Overfor Die Welt onsdag viser Kurz at han ikke har til hensikt å hvile på noen laurbær. Mennesketrafikken må opphøre også langs de andre rutene, sier han til den tyske avisen, idet han krever en hard linje mot den illegale migrasjonen over Middelhavet – som fortsatt pågår, og i mangel av mottiltak kan forventes å øke når det om kort tid blir varmere i været.

Oppskriften er ikke noe hokus-pokus:

«Det må føres en klar politikk: Den som begir seg ulovlig på vei til Europa, skal stoppes på yttergrensen, tas hånd om og sendes tilbake, med mindre vedkommende reiser frivillig tilbake til transitt- eller opphavslandet», sier ÖVP-politikeren til Die Welt.

På denne måten ville trafikken gå drastisk ned, mener Kurz. Men hva med disse som allerede har reist, og som sitter fast i Hellas?

«De må reise tilbake – til Tyrkia, til opphavslandene eller til sikre asylsentre utenfor EU»,

sier den østerrikske utenriksministeren, som tar til orde for å opprette mottaksleire utenfor EU.

Disse leirene kan ligge i alle opphavs- og transittland «hvor det er mulig å håndtere dem sammen med internasjonale organisasjoner» – for eksempel i Libanon, Tunisia eller for den del i Georgia.

Kurz er klar på at forventningene til det man kan oppnå ved å legge avsted, må ned:

I slike leire skal man ikke akseptere overgrep. «Men livsvilkårene i en flyktningeleir i Egypt, Libanon eller Tyrkia vil aldri bli like bra som i Østerrike eller Tyskland.»

Østerrike har ellers satt et såkalt asyltak på 37.500 personer, som altså er maksgrensen for hvor mange asylsøknader landet tar imot. Dette taket må senkes, mener Kurz, som ikke vil la unntaksåret være med å sette noen standard for normalårene:

«Maksgrensen ble satt altfor høyt, fordi man orienterte seg etter 2015, da det kom rundt 90.000 mennesker til Østerrike.»

Utenriksministeren står altså standhaftig på sin linje, i likhet med noen få andre europeiske toppolitikere. Men derfra til at EU koordinerer noen konkret innsats, er det enn så lenge et langt lerret å bleke. Et tregt og ideologisk motvillig EU-maskineri hvor personer som Federica Mogherini har høye stillinger, lar seg ikke sette i gang så lett.

Ikke desto mindre vil den konsekvente linjen i idékampen bære frukter idet illusjonsverdenen raser, og fornuften blir etterspurt. Kurz er utvilsomt blant dem som gir håp.

 

Die Welt