kongeparet.hagefesten

Var det det Kong Harald gjorde i talen sin på Slottets hagefest?

Uttrykket «å danse etter noens pipe» finner vi bl.a. i Æsops fabler. Da handlet det om en fisker som prøvde å lokke til seg fisk ved hjelp av fløytespill. Etter hvert fant han ut at det var en lite effektiv måte, og fanget fisken på annet vis. Da fiskene senere sprellet på strandkanten, hånet han dem for at de danset etter hans fløyte. (Folkeminne)

Holdt Kong Harald en tale han hadde fått «stukket i hånden» av en av gjestene på hagefesten? Var Per Fugelli blant dem? Kan det være at han stakk en tale i hånden på Kongen, og hyggelig som Kongen er, følte han seg «beføyet» til å lese den opp?

Vi drar kjensel på ord og uttrykk fra Fugellis mange «omfavnelser» av ikke vestlige innvandrere.

Nå, spøk til side. Det er lite trolig at talen kom fra Kongens egen hånd, selv om ambassadørene for multikulturalismen og mangfoldet etter hvert har fått dressur også på kongehuset. Her har det nok vært en taleskriver som mente han beregnet sitt publikum klokt på vegne av kongen. «Den globale samhørigheten», er mantraet.

ANNONSE

Medienes oppfølging av hagefesten – med Aftenposten i spissen – viser hvor unyansert og ukritisk de vurderer det kulturelle og ideologiske presset vi utsettes for. Her applauderes utviklingen. «Kongens tale vekket begeistring», var Aftenpostens førstesideoppslag dagen etter, og på side 6: «En tale det bør settes musikk til», sier retoriker Kjetil Terje Ringdal.

Aftenposten visste nok hvem som ville bekrefte den «organiserte spontaniteten», etter talen. Ringdal hadde «retorikkhatten» på mens han leste talen med hjertet», som han sa.

Hele kongestuntet er en variant av rosetogene og omfavnelsene med den klissete parolen: «Ta vare på hverandre».

Det kan knapt tegnes et mer falskt bilde, når vi vet hvor store samfunnsproblemer det ikke tillates å diskutere offentlig her i landet. Konsekvensen av den norske integreringspolitikken vil også her ende med muslimske parallellsamfunn samtidig som det etnisk norske samfunnet kløyves i synet på denne politikken. Da blir det lite av «tillit, felleskap og raushet» å bygge landet videre på, slik Kongen håpet i sin avslutning av talen.

Det er tragisk at dette skjer i Norge i en tid da Europas øvrige befolkning har våknet og reagerer rasjonelt på islams økende innflytelse og maktbegjær.

 

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629