Christian Skaug 
I sin nyttårstale viser kong Harald en fin tilstedeværelse som medmenneske, men et sørgelig fravær som statsoverhode. Han spinner en myte om et Norge som ikke finnes. Det Norge de fleste av oss har kjent, kjører inn i solnedgangen med kongen som passasjer.
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
