I sin nyttårstale viser kong Harald en fin tilstedeværelse som medmenneske, men et sørgelig fravær som statsoverhode. Han spinner en myte om et Norge som ikke finnes. Det Norge de fleste av oss har kjent, kjører inn i solnedgangen med kongen som passasjer.
For å lese denne artikkelen nå, må du bli abonnent eller logge inn hvis du allerede er. Artikkelen blir forøvrig frigitt 12 timer etter publisering.