Tavle

Etablissementet får meg virkelig til å le. Budskapet deres om Donald Trump kan kokes ned til følgende:

«Donald Trump spiller på frykt. Dersom han velges til president, vil han opptre som en diktator, han vil vise sin sanne nazistiske agenda, vi vil få en tredje verdenskrig, økonomien vil kollapse, og menneskeheten kommer til å bukke under på grunn av global oppvarming. Slikt skjer når man lar folk som spiller på frykt få makt. Det eneste man kan gjøre for å unngå disse katastrofene, er å stemme på våre kandidater.»

Ikke et snev av ironi.

Vi kjenner selvfølgelig igjen dette fra den hjemlige debatten. De logiske komponentene er akkurat de samme.

Noe lignende ser vi med anklagene om hat.

Når Trump eksempelvis viser til det harde empiriske faktumet at den illegale innvandringen fører med seg et kriminalitetsproblem, hvilket kriminalitetsstatikkene naturligvis mer enn underbygger, avfeies det av eliten med at han spiller på negative emosjonelle impulser.

Hva som virkelig skjer i en slik debatt, er at det er de selv som reagerer med negative emosjonelle impulser på fornuftsbaserte argumenter.

Det er også en benektelse av biologien. Vi føler beviselig alle både kjærlighet og hat. Det er en form for politisk propaganda å fremstille det som at ens egen side kun er kapable til å føle kjærlighet og ikke hat, mens meningsmotstanderne ikke er kapable til å føle kjærlighet, bare hat.

Slik klarer man altså å innbille seg at det er Trump og hans tilhengere som er de hatefulle, idet man selv trenger seg inn på møtene deres og svinger knyttnevene mot dem, eller legitimerer dette.