Donald Trump bryter et tabu når han lar en «Joe» få si sin mening om muslimer og Obama, uten å få ham til å skamme seg.

Liberale medier har i lang tid lagt rasismerasteret på islam for å bygge en mur av immunitet rundt et tema som ruver mer og mer. Før eller siden var muren nødt for å sprekke, men måten det skjedde på var viktig.

Mediene ville sett seg tjent med at det var en marginal figur, en ekstremist som de kunne bruke til å skremme alle aktverdige borgere som måtte bære på den samme frykten.

Så skjedde det på et åpent møte med en av republikanernes kandidater. It was out in the open. Ånden var ute av flasken. Hvordan få den tilbake igjen?

Anklagene haglet mot Trump. Han hadde endelig vist hvor han står: At det er «bigotte» og rasister han appellerer til.

Men så nektet Trump å spille med på medienes premisser.

Han nekter å følge deres og rivalers premisser. Når CNN spør om han ikke er ansvarlig for å lufte konspirative, rasistiske holdninger, svarer han:

– Come on, vi kan godt spille det politisk korrekte spillet, men la oss være ærlige: Alle vet det er et problem.

Dermed er det mediene som kommer på defensiven. For alle vet det er et problem.

ANNONSE

– Det  var ikke svensker som angrep oss 9/11, sa Trump.

Trump gjorde seg til forsvarer for millioner av amerikanere som nærer den samme frykt som «Joe». Det Trump sa var: Også de har rett til å bli hørt.

Det har de ikke med dagens medier, og det er et stort demokratisk problem.

Dermed knytter han debatten i USA til debatten i Europa, der frykten for å fornærme islam og muslimer er enda større.

Det gjør det mulig å diskutere spørsmålet i lys av demokrati og ytringsfrihet.

En bestemt politisk klasse ønsker å bestemme hvordan et stort problem skal diskuteres – forholdet mellom islam og demokrati – selv om folks erfaringer og medienes! peker i stikk motsatt retning.

Muren fikk enda større sprekker da den konservative, kristne tidligere nevrokirurgen, Ben Carson, uten å nøle sa nei da han ble spurt om han kunne se for seg en muslim som president. Hvorfor ikke? Fordi islam i ureformert versjon er uforenlig med forfatning. Simple as that.

Det får mediene til å gå bananas. Søndag kveld hentet CNN inn professorerer som skulle fortelle hvem som virkelig hadde rett. Carson hadde misforstått forfatningen. Det samme sier demokratenes Bernie Sanders: Det handler ikke om tro, men hvilke ideer man har.

Nettopp. Liberale viser med dette at de henger etter debatten. Folk har nettopp forstått at det handler om ideer, og at ideene til en troende muslim, ut fra dagens oppfatning, ikke er forenlig med demokratiet.

Det Trump og Carson gjør er å illustrere at den liberale eliten står på det ureformerte islams side. De aner instinktivt at dette vil føre til problemer for dem, og forsøker febrilsk å snu debatten til å handle om Trump og Carson, de uanstendige.

Denne kampen, som kan virke som et spill, er the real thing.

La oss håpe at Trump er sofistikert og edruelig nok til å huske å nyansere: At han kjemper for ytringsfrihet betyr ikke at han går god for alle meninger som kommer frem. Hans talskvinne viste at hun forsto forskjellen da hun forsvarte ham på CNN søndag.

Hvis Trump klarer å nyansere vil han spille ballen over på medienes banehalvdel. Spørsmålet er: Klarer de å nyansere? Eller vil de fremstille alt som hate speech og fobi?

Hvis de velger det siste vil de ha tonet flagg og vist at de egentlig ikke ønsker en åpen debatt, men er avhengig av å brennmerke motstandere uten at de slipper til orde.

USA har et sterkere ytringsvern enn Europa. Hvis debatten i USA ble friere vil det ha stor betydning for Europa, både direkte og indirekte.

Avstanden mellom USA og Europa har vokst seg faretruende stor. Mange i USA forstår ikke hva som foregår i Europa. Trump forandrer plutselig premissene på den store scenen, og det gjør plutselig problemene mer transparente. Mange amerikanere ser med uro på Europas «migrant crisis» som det heter. Det er mange underliggende spørsmål som europeiske medier forsøker å tabuisere.

For mye står på spill til å gå med på det. Hvis Europa og USA kan diskutere på andre premisser, kan det tenkes alternativer til dagens politikk. Det kalles demokrati. Det andre ender i anarki og konflikt av en karakter vi trodde vi var ferdig med.

Ytringsfrihet er navet det hele dreier rundt: Ved å late som om de ikke forstår eller vet, skyver mediene problemene over på andres skuldre. Det blir noen få offentlige stemmer som må målbære hva alle vet, men ingen får si. Denne ansvarsfraskrivelsen er så stor og graverende at mediene slutter seg sammen for å forsvare den. De blir truet av mennesker som tør å si sannheten. Det er en helt uutholdelig situasjon.

Hvis Trump og Carson klarer å endre premissene for debatten, vil mye kunne skje.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629