trump-st-louis

Donald Trump klarte det mediene spådde han ikke skulle klare: å «turn things around», eller; reise kjerringa. Det var en helt annen Trump som var på scenen i St.Louis enn den vi så i den første debatten. Man kan se det på kroppsspråket: Han var in control og sikker på seg selv.

Hillary fikk ham ikke til å miste balansen og moderatorene fikk ikke vippet ham av vippen. Trump var på offensiven. Anderson Cooper og Martha Raddatz fikk ikke gjort Trumps moralske karakter til det dominerende tema, slik mediene hadde lagt opp til.

De trodde at tapen skulle ødelegge ham, men det er medienes egen agenda som svekker sprengkraften. Look, det var lockerroom talk, sa Trump da tapen var det første som kom opp. Så begynte han å snakke om IS. Det var fullstendig misplassert. Her var det Trump som viste dårlig dømmekraft. Publikum forventet å se mer av karakteren. Ved ikke å adressere dette viste Trump at han har problemer med å beklage. Han kunne appellert mer til publikums tilgivelse.

ANNONSE

Anderson Cooper forsøkte å presse Trump på at han ikke bare sier slike ting, men også har «handlet» slik. Med Bill Clinton i forreste rekke var det Anderson Cooper som viste dårlig dømmekraft.

Der satt også tre av kvinnene som sier Clinton foregrep seg på dem seksuelt. Før debatten startet hisset CNN-programlederne seg opp. De sa det var uten sidestykke at noen kunne finne på å invitere «slike personer» til en debatt. Da misser CNN toget. Hvis de vil kjøre Trump i senk på skrytende manneprat, men blir offended på vegne av Clintons, som alle vet løy det amerikanske folk midt opp i ansiktet, så har de mistet grepet.

CNN har som heading at Clinton & Trump trade insults in contentious, nasty debate. Det sier alt om CNN. Når Trump lykkes å være på offensiven og vise at det er Hillary og Clintons som har et problem, heter det at debatten er «nasty».

Debatten var ikke nasty, Den var god, og det var fordi Trump var god. Han lykkes å bevare kontrollen. Bortsett fra et par anledninger hvor han strayed off topic, var han på message hele tiden. Men måten han gjorde det på ødela spillet for CNN og Hillary: Trump angrep Hillary igjen og igjen. Men han gjorde det ikke på den aggressive, avbrytende måten han viste i første debatt. Han var effektiv. Han traff. Og Hillary fikk etter hvert vanskelig med å komme tilbake. Når hun sa at han lever i en alternativ virkelighet – og underforstått: derfor ikke er noe å ta alvorlig – viste hun i virkeligheten svakhet. Hun glemte at hvis det utsagnet skulle holde måtte seerne være enige med henne, men jo lenger debatten varte, jo tydeligere ble det at Trump ikke lever på en annen planet.

I så fall har han selskap av millioner av amerikanere.

Det er dette valget handler om. Som en Trump-supporter sa på CNN: Det er America vs Washington. Det er en meget gammel konflikt. Avstanden er blitt så stor at det skjer et opprør. Mediene klarer ikke ta det inn over seg. Vi ser samme tendens over hele den vestlige verden. Det er derfor hele verden sitter som transfixed av denne valgkampen. De forstår at det er Amerikas skjebne som avgjøres.

Når Trump sier: the United States tåler ikke fire år til med Obama-politikk, så er det et budskap som amerikanere forstår og det går rett hjem.

America er i deep shit, og all mulig spin fra mediene kan ikke skjule det. Jo mer mediene forsøker å avlede oppmerksomheten og gjøre det til et karakter-issue, – og Trump har her gitt dem rikelig med anledninger – jo klarere blir det, når tåken har lettet, at det handler om noe helt annet. Trump er en bully, men amerikanerne ser at det trengs en bøffel hvis man skal tåle å stå opp mot Washington.

I Norge og mange vesteuropeiske land er det blitt enorm avstand mellom seat of power og resten av landet. De som utøver makten lever i en boble. De merker sterke motstrømmer og forsøker å stanse den med karakterdrap. De sverter Trump, og de sverter velgerne som mener noe annet, på temaer som innvandring, islam, kjønn, special interests, åpne grenser.

Så lenge mediene nekter å innse at de driver utpressing av demokratiet, vil polariseringen fortsette.

Eliten forsøker igjen og igjen å ta rotta på den som våger å utfordre dem, og det er Trumps svik: Han er en av dem, men har gått over til motstanderne. Dermed forsøker de å sverte ham med de verste adjektiver, og tapen skulle bevise at de har rett.

Men deres argumentasjon blir litt for tydelig når de fremstiller ham som Putin-vennlig. Det var Hillary som hjalp russerne å kjøpe  20 % av en av USAs viktigste urangruver. New York Times skrev en lang artikkel om det for over et år siden. Men de har «glemt» hva de skrev og det er denne amnesia, dette hukommelsestapet som svekker tilliten til de liberale.

Det for mye shit å feie under teppet. Det er for mye på Clinton til at det går an å skjule det, og hun har gravd sin egen grav. Det er ufattelig at demokratene tillot at hun ble kandidat. Hennes portefolio av ikke bare «feil», men korrupsjon, løgner og sikkerhetsbrudd er for mange og for store til at det går an å skjule  dem uten å gjøre ubotelig skade på tilliten til det politiske systemet.

Mange journalister vet det, men de våger ikke ta hull på byllen. Hillary er blitt et symbol på det liberale systemet. Det er et politisk forfall uten sidestykke. Benghazi og epostskandalen er symptom på en karakter som ikke fortjener å bli president. Trump har personlige svakheter, som at han ikke liker kritikk, men Hillarys går, som Trump ganske riktige påpekte, på bad judgement. Dårlig vurderingsevne, og dårlig moral.

Trump fikk inn mange fulltreffere, men det er åpenbare kort han unnlot å spille. Han klarer ikke forbinde fiaskoen i Midtøsten med innvandringspolitikken og forholdet til muslimer og islam. Det er stor usikkerhet å spore på liberalt hold. Hillary gjentok at Vesten ikke er i krig med islam. Hun vil være inkluderende, men som Trump sa: Du og Obama tør ikke ta ordet radikal islam i deres munn. Hvis du skal løse et problem må du tørre å sette ord på det.

I stedet forsøkte Martha Raddatz å sette Trump fast på at han nå har gått tilbake på innvandringsforbud for muslim, og heller vil ha «extreme vetting». Er det virkelig Trump som har et problem?

Trump kunne minnet om og spurt hvorfor de kristne blir fordrevet fra Midtøsten hvis det er slik at islam er fred. Han kunne minnet om at Obama la ned veto mot loven som gir de etterlatte etter 9/11 lov til å saksøke Saudi-Arabia. Han kunne spurt hvor mange kirker det er i kongedømmet. Han kunne minnet om at Bush-dynastiet har stått på god fot med kongedømmet og sett en annen vei når Riyadh har pumpet milliarder inn i kultursentra og moskeer som fremmer ideologien som førte til 9/11. IS-ideologien er en fortsettelse av wahaabismen til Saudi-Arabia. Svært mange amerikanere er klar over dette. Selv New York Times skriver det på lederplass, men de klarer ikke trekke konklusjonene av hva de selv er klar over.

Det er den liberale krise. Når systemet ikke klarer å handle på sin egen kunnskap er det i krise. Det vi har sett i den amerikanske valgkampen er the unraveling of the liberal order. Oppløsningen, opptrevlingen av det liberale systemet.

Trump har med alle sine feil og svakheter, synliggjort en svakhet i det amerikanske systemet som ikke vil forsvinne selv om Hillary skulle vinne. Motsetningene vil bare øke.

Hillary aner ikke hvordan hun skal løse terroren eller Syria. Hun vil bruke mer droner, drepe flere ledere. Det er Obamas p0litikk. Men man dreper ikke en idé med droner.

Hillary er ellers full av ideer om Stronger together, diversity, America er «great» fordi det er «good». Men hun klarer ikke se at jihad og salafisme er ideer med en sterk appell, blant unge muslimer i Vesten, og hun svekker den ikke med å drepe fotsoldatene og lederne.

Trump har ikke forstått dette fullt ut, men han går i riktig retning. Han viste styrke da han tok et oppgjør med Obama og Hillarys Syria-politikk. Han overkjørte hva Mike Pence har sagt og slo fast at Obama nå står i opposisjon til både Russland, Assad og Iran, som alle bekjemper IS. Hillary fremholdt at USA støtter opprørerne, men Trump svarte at USA ikke aner hvem de er og hva de står for. Dessuten: Obama har inngått den mest stupide avtalen ever med Iran. Man har gitt Iran midlene til å fortsette sin ekspansive politikk med å gi regimet 150 milliarder dollar, hvorav 1,7 milliarder var i cash.

Det er helt riktig at dette er en selvmotsigelse i Obamas politikk som vitner om en total mangel på strategisk forståelse av Midtøsten.

Hillary er meget konfronterende overfor Russland, en gammel og velkjent fiende. Men hun tør ikke konfrontere islam eller den islamske verden. Dermed havner hun på feil side av en konflikt som gir Putin alle fordelene. Det er snakk om en feilbedømming av historiske proporsjoner. Den vil bety at USAs og NATOs sikkerhetsgaranti til Øst-Europa også svekkes, for Putin vil se at USA under Hillary vil svekke seg selv. Han trenger bare vente og fortsette sin hensynløse politikk. USA er i virkeligheten maktesløs, hvis det ikke skal havne i direkte konflikt med Russland, og det tør ikke hverken Obama eller Hillary.

Putin kan «up the ante», han kan øke innsatsen, øke trykket ved å bombe sykehus og samtidig som han styrker Assad viser han at USA er maktesløse. Det er win-win for Putin. Tap-tap for Obama.

Det liberale USA har sett at Obama har vært en utenrikspolitisk katastrofe, men de tør ikke ta et oppgjør som vil ødelegge Hillarys kandidatur.

Det de gjør er å skyve problemene foran seg. Alt og alle utenom Trump.

Hvorfor er de så redd ham? Fordi han truer det paradigmet de har styrt etter de siste tiårene. USA har lenge forstrukket seg. Historikeren Paul Kennedy snakket for mange år siden om at imperier går under fordi de forstrekker seg. Produktiviteten klarer ikke fylle behovene.

Dette er Trumps sterkeste kort. Det er forretningsmannen som snakker. USA kan ikke fortsette å ha åpne grenser og være verdens politimann.

Når USA har et handelsunderskudd på 800 milliarder dollar – i året – er noe alvorlig galt. Når den samlede statsgjelden har doblet seg under Obama til 20.000 milliarder dollar, er noe fundamentalt galt.

De liberales motto synes å være «så lenge skuta kan gå», men den kan ikke gå lenger.

Hvis de liberales resept hadde virket hadde de ikke behøvd å ty til karakterdrap. Det samme gjelder Europa. Hvis innvandringen var så vellykket som de sier, grunnleggende, hadde folk latt seg overbevise, de hadde vel sett det med egne øyne, de hadde ikke trengt å oppdras.

Men det at man bringer inn det moralske kortet, både overfor Trump og hans velgere, sier noe om at noe er alvorlig galt. Ting fungerer ikke.

 

 

 

 

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629