Kommentar

Bildet: Clinton Foundation opplyste i 2008 at den hadde mottatt 25 millioner dollar fra Saudi-Arabia. Andre stater som gir penger er Norge, Qatar, Bahrain, Brunei Oman… Som en leser kommenterte: Hva får de tilbake?
 

Hvis man som outsider finner bekreftelse hos insidere, er det grunn til å tro at man er på rett spor. Peggy Noonan er en insider og Document er outsidere. Jeg blir mer og mer imponert over hennes kunnskaper og dømmekraft og har lenge tenkte å introdusere henne for leserne.

Noonan var taleskriver for Ronald Reagan. Hun har skrevet flere bøker om Reagan, og når jeg ser titlene What I saw at the Revolution: A political life in the Reagan Era (1990), When Character Was King: A Story of Ronald Reagan (2001) og flere andre som Patriotic Grace: What is is and why we need it now (2008) forstår jeg at det er noe jeg har gått glipp av om Reagan. Europeiske liberale bestemte seg for at han var idiot, en B-skuespiller som spiste sukkertøy. Europeere forsto aldri It is morning in America, og jeg mistenker at vi der mistet forståelse av hva det virkelige Amerika er.

Europa valgte det liberale, smarte Amerika, symbolisert ved Bill Clinton, som etter åtte år med Obama, skal avløses av en gammel, avfeldig kone/politiker som har så mange svin på skogen at hun under normale forhold burde vært utelukket.

Men det er hun ikke. Hun er for å bruke New York Times’ formulering fra onsdag, det som står mellom oss og Apokalypsen.

Norske medier jatter med og er bleke avskygninger av NY Times og Washington Post. De leser bestemt ikke Noonan.

Noonan er ubekvem. Hun er ukentlig kommentator i Wall Street Journal, en avis som nå er større enn New York Times, med egen heading under seksjonen Opinion. Hun betyr noe.

Under hele valgkampen har hun vist godt skjønn. Hun har forklart at noe skjer i Amerika. Trump er bare et symptom. Det er ikke den liberale elite interessert i å forstå. De vil kaste alle de råtne eplene, få dem ut av tønna får de smitter de friske.

Slik snakker Hillary og Obama, slik snakker Michelle, slik snakker Merkel og Erna. At det er deres egne velgere som er råtne epler, blir ikke tatt opp av pressen. De går selv i første rekke.

Så hva skjer i Amerika? I de blindes rike er den enøyde konge. Vi får ingen analyser som forklarer hva som skjer. Bare en eneste lang hekseprosess mot Trump og hans velgere, hvilket vil si ca halvparten av de som tenker å stemme.

Trump er et fenomen. Han er ikke politiker, han er megakjendis. Han kom utenfra og kuppet det republikanske partiet, mot alle odds. Oppslutningen har vært enorm. Han har fått ut folk som ellers aldri stemmer. Han må ha truffet en nerve. Noe har gjæret i det amerikanske samfunnet.

Det er dette Noonan har tatt opp i flere kommentarer. At noe er alvorlig galt i republikken. I dag skriver hun at Putins innblanding i valget er et symptom på at Amerikas politiske system er råttent.

Putin har kunnet studere amerikansk ledelse gjennom mange år. Han har sett Amerika forblø i Irak og Afghanistan. Han vet noe om hva det kostet Sovjetunionen i sin tid. Det knakk imperiet. Han så Bush II avløst av Obama, den mest liberale president ever. Han så en president som ikke ante hva makt og strategi var. Han så også en identitetspolitikk som truer Vestens strategiske posisjon. Når det blir viktigere å definere og respektere syv kjønn og rense universiteter og lærebøker for støtende ord, har en nasjon slått inn på en vei som vil få store konsekvenser, innad som utad. Russland er nær nok til at de forstår Vestens svakheter og russerne er på offensiven.

Blandingen av hedonisme, libertinisme, en tøylesløshet på den ene siden,  og en politisk korrekt puritanisme på den andre, er et mindset som gjør en nasjon klar til å plukkes.

Det som før var moral er erstattet av noe annet, skrullete ideer om alle kulturer og religoners likeverd. Identitetspolitikk som ødelegger sammenhengskraften og den Leitkultur som har holdt landet sammen. I stedet får minoritetsgrupper uforholdsmessig mye makt. Obama bærer et stort ansvar for at rasemotsetningene er verre enn på mange tiår.

Midt oppe i dette verdikaoset trives grådigheten og kynismen. Dette er egenskaper Putin kjenner godt. Han sitter på utsiden og gjenkjenner moralsk forfall og korrupsjon.

Obama er ikke korrupt i økonomisk betydning, men det er Clintons, par excellance. Så hvorfor vil han ikke ha Hillary? Hun vil svekke USA enda mer. Se, det undres Noonan også på.

Den siste tiden har Putin ført en ikke bare aggressiv, men åpent vist at han ikke respekterer amerikanske politikere og journalister. Det samme har Lavrov. De ydmyker amerikanerne for åpen scene. Hvorfor? Fordi Putin kjenner dem, sier Noonan.

Putin may have many reasons, as he often does, but the most frightening would be that he views the current American political leadership class as utterly decadent and unworthy of traditional diplomatic norms and boundaries. And, thinks, therefore, it deserves what it gets.

Why would he find them decadent—morally hollowed out, unserious? That is the terrible part: because he knows them.

Dette er en erkjennelse som burde uro europeere enda mer. Uten et Amerika som vet hvor det vil, er Europa hjelpeløs.

Det er når svekkelsen inntreffer på mange nivåer at den blir systemkrise. Grådighet, skruppelløshet, dobbeltmoral og en presse som dekker over det. Historien om Clintons salg av urangruver til russerne burde vært allment kjent. Det gjelder tross alt en strategisk vare av første prioritet. Men den blir tiet ihjel av mediene som vil ha Hillary valgt koste hva det koste vil.

Think of how he’s experienced them the past few years. Readers of these pages know of the Uranium One deal in which a Canadian businessman got Bill Clinton to help him get control of uranium mining fields in Kazakhstan. The businessman soon gave $31 million to the Clinton Foundation, with a pledge of $100 million more. Uranium One acquired significant holdings in the U.S. A Russian company moved to buy it. The deal needed U.S. approval, including from Secretary of State Hillary Clinton.

While it was under consideration the Clinton Foundation received more money from Uranium One. Bill Clinton got a $500,000 speech fee. Mrs. Clinton approved the deal. The Russian company is now one of the world’s largest uranium producers. Significant amounts of U.S. uranium are, in effect, owned by Russia. This summer a WikiLeaks dump showed the State Department warning that Russia was moving to control the global supply of nuclear fuel. The deal went through anyway, and the foundation flourished.

Hvis en republikansk president hadde vist samme skjødesløshet og mangel på ansvar for nasjonale interesser, ville vedkommende blitt plukket fra hverandre. Men ikke Hillary og Bill, til tross for at det er klare paralleller til epostserveren: Også der viste Hillary at hun ikke tar hensyn til nasjonale interesser. Hun burde vært stilt for retten.

Peter Schweizer, who broke the Uranium One story, reported in these pages how Mrs. Clinton also pushed for a U.S.-Russian technology initiative whose goals included “the development of ties between the Russian and American people.” Mrs Clinton looked for U.S. investors and found them. Of the 28 announced “key partners,” 60% had made financial commitments to the Clinton Foundation. Even Russian investors ponied up.

Det må gjøre vondt i sjelen til aviser som en gang nøt tillit. Eller er de blitt numne? New York Times refererte uran-storyen i en fyldig artikkel. Men har nå «glemt» den.

Glemsel vil si at man heller ikke kan se forbindelseslinjer som ellers er åpenbare.

Edward Snowden sitter i Moskva. Er det tilfeldig at hackingen har tatt av etter at han valgte russisk asyl? For en tid tilbake varslet National Security Agency at de hadde sett tegn til at noen av de best bevoktede kodeprogrammene var kompromittert.

Burde det ikke gå noen alarmer? Hillarys maskin forsøker å stille Trump i et negativt lys. Det er ham Putin vil ha. Men hennes og Bills dealer med russiske forretningsmenn sies det ingenting om. Ei heller hva Snowden har tatt med seg og hva han gjør.

En enstemmig Kongress avslo å gi ham amnesti.

Er det ikke den samme skjødesløshet vi ser når Obama sender 1,7 milliarder i cash til Iran i bytte for gisler og lar Iran få tilgang til 150 milliarder dollar? Den ene er korrupt, den andre er blind, sta og naiv.

But the research coming out of the initiative raised alarms: U.S. military experts warned of satellite, space and nuclear technology transfers. The FBI thought the Russian partners’ motive was to “gain access to classified, sensitive, and emerging technology.” WikiLeaks later unearthed a State Department cable expressing concern about the project. Somehow, said Mr. Schweizer, the Clinton State Department “missed or ignored obvious red flags.”

Putin er allierte med Iran. Det er ikke Obama og USA. Russerne lekte med Kerry i Syria. Nå sender Iran krigsskip til Jemen for å kontre amerikanske. Hvem leker med hvem?

What would Mr. Putin, knowing all this and inferring Mrs. Clinton’s real priorities, conclude about the American political system and its major practitioners? Would he feel contempt? Might he toy with them?

«Verden» – gruppen av land og eliter som følger med, ser at USA er for nedadgående. At noe er alvorlig galt.

But nothing is more dangerous than this: that Mr. Putin and perhaps other world leaders have come to have diminished respect for the morality, patriotism and large-mindedness of our leaders. Nikita Khrushchev had a rough respect for JFK and his men and that respect, in the Cuban Missile Crisis, helped avert nuclear war. Mikhail Gorbachev was in the end half-awed by Ronald Reagan’s goodness and idealism; the world knew George H.W. Bush and respected his integrity, and so he was able to build coalitions that were real coalitions, not just names. Now, whoever wins, we are in a different place, a lesser and more dangerous one.

Vi er på et mye farligere sted. Hvorfor opptar ikke dette europeiske ledere og medier? De hengir seg i stedet til å brenne Trump på bålet. Hver dag.

Hva med Trumps karakter, er ikke den så dårlig at han må forhindres fra å bekle verdens viktigste embete? Noonan tror på kvinnehistoriene. Det gjør jeg også. Men hun tror også på historiene til kvinnene som ble misbrukt og endog voldtatt av Bill Clinton.

I believe Juanita Broaddrick and Kathleen Willey, and I believe the women making the charges against Mr. Trump in the New York Times.

Men mediene har behandlet Bills ofre som mindreverdige. Det ser amerikanerne.

De ser også at mediene ikke er til å stole på. Hvilke slutninger vil de trekke av det ved valget og senere?

The mainstream media of the United States is in the tank for the Democratic nominee, to its great and destructive shame: They add further ruin to the half-ruined reputation of a great American institution. That will make the country’s future harder and more torn up.

I denne situasjonen, hvor taket synes å falle ned, er det en del som sier at selv en president med dårlig moral er å foretrekke fremfor en korrupt.

 The other day a conservative intellectual declared to her fellow writers and thinkers: “I’m for the venal idiot who won’t mechanize government against all I hold dear.” That’s some bumper sticker, isn’t it? And who has illusions about Mrs. Clinton? No one.

Europeiske og især norske og danske medier fortsetter å klynge seg til forestillingen om at Hillary er bedre enn Trump tross alt. De nekter å se hvem hun er og hva hun og mannen står for. Koldbrann i republikkens legemen. De nekter å se ned i Avgrunnen. Trolig fordi de merker dragsuget på sitt eget kontinent.

 

http://www.wsj.com/articles/americas-decadent-leadership-class-1476400544