brian-fallon-hillary-huma-abedin

Bildet: Om bord: Brian Fallon, valgkampleder, Hillary og Huma Abedin.

Det er med stigende kvalme man betrakter den amerikanske valgkampen. På den ene siden en enslig overgitt mann som angripes av en mediemobb, konstant, som «kun» har sine tilhengere å snakke til, med en stadig hesere stemme. Historiene om alle kvinnene han har tafset på stemmer sikkert for de flestes vedkommende,  men det er ikke lenger det det dreier seg om. Det er det massive trykket mot synsnerver og samvittighet. TV-mediene krever noe av oss. De krever at vi fornekter ham.

Det er et kvasireligiøst rituale. Dagens ideologi er maktsyk og dominant. Den tåler ingen utfordrere.

Det ubehagelige ved den massive kampanjen mot Trump er at den kommuniserer at han er en fredløs. Mediene og Hillarys støttespillere vil at vi erklærer ham ikke bare uegnet, men utilregnelig. Unhinged, er det ordet Hillary-leiren har brukt. Han er i stand til alt. Under siste debatt fikk de hans vandring rundt på scenen til å bli et symptom på hans uberegnelighet, og Hillary sa nylig i et tv-show at hun følte seg «stalked». Stalkere er menn som forfølger kvinner og plager dem.

Vi ser hvilke assosiasjoner hun forsøker å vekke hos seerne: Unhinged, a groper, en som forgriper seg på kvinner.

Hillarys motkandidat fortjener ikke å være der han er. Han er beyond the pale. En outlaw.

Det utløser motstridende følelser. Vemmelse over en unfair fight. Lede over tingens tilstand. Kvalme.

Man skrur av. Man orker ikke mer CNN, eller stupide etterplapring fra norske medier som virker å ha behov for ferdigtygd mat.

Man går i stedet etter de smarte kommentatorene, som har tid og ressurser til å gå gjennom alle lekkasjene om Hillary Clinton. Jeg har tidligere fremhvet Kimberley A. Strassel i Wall Street Journal. Hun stiller det innlysende, påtrengende spørsmål: Hvorfor hører vi bare om Trumps klamme hender og grove munn, og nesten ingenting om Hillarys løgn og bedrag av såvel republikken som dens borgere?

ANNONSE

Trump skal felles på sin seksualmoral og sin behandling av kvinner. Hillary har, som hun selv fremhever – 30 år med public service. Det er hennes «service» som står i tiltaleboksen, og hvis man skal tro epostlekkasjene og andre supplerende storier, så hører hun hjemme i tiltaleboksen og ikke i Det hvite hus.

Det er den systematiske løgnaktigheten hennes stab bedriver, det er korrupsjonen satt i system, forakten for velgerne, og ikke minst: Mangel på klare standpunkt, som gjør at Hillarys story er den verste. Trump har gjentatte ganger sagt at hun mangler dømmekraft, og det er det epostene beviser.

Mrs. Clinton has been exposed to have no core, to be someone who constantly changes her position to maximize political gain. Leaked speeches prove that she has two positions (public and private) on banks; two positions on the wealthy; two positions on borders; two positions on energy. Her team had endless discussions about what positions she should adopt to appease “the Red Army”—i.e. “the base of the Democratic Party.”

Det er derfor hun blir satt ut av Trump når han er i form. Hans direkthet slår hull i fasaden av talemåter. Vi så det under siste debatt. Hun får et stivt smil som ikke er noe smil, men en maske. På toppen av dette kommer reell tvil om hennes helsetilstand. Hun beveger seg besværlig, virker ikke energisk.

Coverup

Hillary var en nasjonal sikkerhetsrisiko. FBI-sjef Comey kalte hennes private spostserver en «ekstrem skjødesløshet». Er det derfor Hillary-kampanjen skal ha det til at Russland lekker eposter for å påvirke valget. Også Obama-administrasjonen sier det er russerne som har hacket demokratenes kampanje. Det skal utløse mistro til Trump. Han er unasjonal. I fremmed makts tjeneste.

Men det sier litt om klimaet i USA at heller ikke dette helt biter. Hillary-kampanjen klarer ikke avlede oppmerksomheten fra det som er innholdet i lekkasjene: Obama-administrasjonen samarbeider med Hillary-kampanjen for å droppe straffeforfølging av henne og unndra bevis.

Det gjelder særlig Justisdepartementet. FBI fikk ordre om å droppe saken.

Hevet over loven

Nixon følte at han var hevet over loven. Han kunne beordre innbrudd i demokratenes valgkamphovedkvarter og aktivt forhindre etterforskning av innbruddet. På et tidspunkt sa han faktisk at han bestemte hva som var lov.

Hillary og hennes folk har samme innstilling: De kan tillate seg hva som helst.

De har fått Obama-administrajonen med seg, enten aktivt eller til å se en annen vei. Denne saken kommer ikke til å forsvinne. Hva vil det gjøre med et Hillary-presidency? Med Obamas ettermæle?

Clinton staffers debated how to evade a congressional subpoena of Mrs. Clinton’s emails—three weeks before a technician deleted them. The campaign later employed a focus group to see if it could fool Americans into thinking the email scandal was part of the Benghazi investigation (they are separate) and lay it all off as a Republican plot.

A senior FBI official involved with the Clinton investigation told Fox News this week that the “vast majority” of career agents and prosecutors working the case “felt she should be prosecuted” and that giving her a pass was “a top-down decision.”

Obama ikke så ren likevel

Obama sier til velgerne at det vil være å forråde hans legacy ikke å stemme på Hillary. Betyr dette at administrasjonen kan tilby Hillarys kampanje samarbeid og unndra bevis fra etterforskning?

The Obama administration—the federal government, supported by tax dollars—was working as an extension of the Clinton campaign. The State Department coordinated with her staff in responding to the email scandal, and the Justice Department kept her team informed about developments in the court case.

Obama-administrasjonen som en forlengelse av Hillarys kampanje. Det lyder ikke godt. Hvordan kan Obama unngå at shitstormen også rammer hans ettermæle?

Det er ikke første gang hans etater blir et politisk instrument som bryter med hevdvunne prinsipper. Skatteeetaten, IRS, nektet høyreorienterte grupper – dvs alt som var demokratenes motstandere – de økonomiske fradrag de hadde krav på, uten at det fikk konsekvenser for lederen.

FOB – Friends of Bill

Clinton-parets økonomiske tentakler er på et helt annet nivå. De er storpolitiske og blander sammen Clintons interesser med USAs. Selv Børge Brende norsk UD har vært med på dette, for å «sikre seg». At de har vært med på korrupsjon kan vise seg å bli en belastning.

Worse, Mrs. Clinton’s State Department, as documents obtained under the Freedom of Information Act show, took special care of donors to the Clinton Foundation. In a series of 2010 emails, a senior aide to Mrs. Clinton asked a foundation official to let her know which groups offering assistance with the Haitian earthquake relief were “FOB” (Friends of Bill) or “WJC VIPs” (William Jefferson Clinton VIPs). Those who made the cut appear to have been teed up for contracts. Those who weren’t? Routed to a standard government website.

Pay to play

Hvis man ville være med i leken måtte man betale. Clintons brukte hennes posisjon i State Department til å verve donorer.

The leaks show that the foundation was indeed the nexus of influence and money. The head of the Clinton Health Access Initiative, Ira Magaziner, suggested in a 2011 email that Bill Clinton call Sheikh Mohammed of Saudi Arabia to thank him for offering the use of a plane. In response, a top Clinton Foundation official wrote: “Unless Sheikh Mo has sent us a $6 million check, this sounds crazy to do.”

Det vil garantert bli skrevet artikler og bøker om symbiosen mellom føderale myndigheter, mediene, akademia og Clinton-nettverket.

I demokratenes leir hører arvesynden hjemme hos republikanerne. Nizon med Watergate. Reagan med våpen og penger til Contras, Bush II med torturen,

Hva hvis det nå viser seg at føderale myndigheter under Obama er blitt politiske instrument som krenker forfatningens prinsipper om checks and balances, helt inn i demokratiets fundament – rettsstaten? Slik at Obama får en etterfølger som burde vært tiltalt.

Kompromittert

Kompromitterer Clintons den politiske prosessen? De kunne ikke gjort det uten hjelp fra mediene som helhjertet har stilt seg på hennes side. De er del av hennes valgmaskineri.

The leaks also show that the press is in Mrs. Clinton’s pocket. Donna Brazile, a former Clinton staffer and a TV pundit, sent the exact wording of a coming CNN town hall question to the campaign in advance of the event. Other media allowed the Clinton camp to veto which quotes they used from interviews, worked to maximize her press events and offered campaign advice.

Holdninger

Intern korrespondanse viser at Hillarys folk ser ned på velgerne og betrakter dem som dumme og lette å lede. Man snakker om å hindre at de «våkner». Katolikker får også sitt pass påskrevet.

The entire progressive apparatus—the Clinton campaign and boosters at the Center for American Progress—appears to view voters as stupid and tiresome, segregated into groups that must either be cajoled into support or demeaned into silence. We read that Republicans are attracted to Catholicism’s “severely backwards gender relations” and only join the faith to “sound sophisticated”; that Democratic leaders such as Bill Richardson are “needy Latinos”; that Bernie Sanders supporters are “self-righteous”; that the only people who watch Miss America “are from the confederacy”; and that New York Mayor Bill de Blasio is “a terrorist.”

Blasio fikk betegnelsen fordi han nektet å endorse Hillary. Han kom på bedre tanker.

Blottstiller seg

Trump har utfordret denne maktstrukturen og fått den til å eksponere seg i en grad som den ellers ikke ville gjort. Det er dette som gjør innspurten til en bisarr forestilling. Jo lenger Trump holder ut, jo mer kompromitterer mediene seg selv.

Hva vil det gjøre med den politiske prosessen i Vestens og den frie verdens viktigste land?

Noe er satt i gang som vi ikke har sett slutten på. Det er ikke over 8. november.

 

http://www.wsj.com/articles/the-press-buries-hillary-clintons-sins-1476401308

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629