Sakset/Fra hofta

Bildet: Anna Chapman ble en kjendis da hun ble arrestert som russisk spion. Hun het egentlig Anna Vasilyevna Kushchenko, men ektemannen Chapman nektet å tro hun var spion. Dette var en helt ny type spion og Anna nøt rollen. Hun ga også Putin reklame ved å vise at smarte, intelligente mennesker kunne være dedikerte spioner. Ingen la den gang vekt på at hun ble sendt tilbake umiddelbart etter arrestasjonen. Her er hun på et show  i Moskva 31. oktober 2011, fremdeles flashy. Foto: Sergej Karpukhin/Reuters/Scanpix

I 2010 ble en kvinne ved navn Anna Chapman pågrepet av FBI. Hun var en av flere unge russere som hadde levd undercover. I virkeligheten var de russiske spioner.

Nå viser frigitte FBI-dokumenter at Chapman var del av et større nettverk som hadde lykkes å trenge inn i utenriksminister Hillary Clintons omgivelser. Arrestasjonene kom svært ubeleilig for Clinton, som akkurat holdt på å selge 20 prosent av amerikanske urangruver til russerne. De unge spionene ble i all hast sendt tilbake til Russland. Transaksjonen gikk sin gang.

Nye dokumenter viser omfanget av den russiske spionringen og FBIs avsløringer. Normalt skulle den ha fått stor oppmerksomhet. I stedet ble den dysset ned.

For a decade, the FBI ran an operation called Ghost Stories to monitor and rip apart a deep-cover Russian agent network. Ghost Stories tracked a ring Russian spies who lived between Boston and Washington, D.C., under false identities. It was one of the FBI’s most elaborate and successful counterintelligence operations in history.

Men arrestasjonene 28. juni kom på et sensitivt punkt for Clinton-paret:

The day the FBI arrested the Russian agents, on June 28, 2010, the day before the secretary of state’s husband, Bill Clinton, was to give a speech in Moscow. A Kremlin-connected investment bank, Renaissance Capital, paid the former president $500,000 for the hour-long appearance.

I alt ble det arrestert ti spioner. Det er mange. Dette var unge mennesker som hadde fått inngående opplæring som gjorde dem i stand til å gli inn i det amerikanske samfunnet som vanlige borgere, uten å vekke oppmerksomhet. Et spionorgan som gjør slike forberedelser gjør en investering i fremtiden. Nå hadde FBI revet opp ringen. Normalt skulle de blitt stilt for retten eller blitt forsøkt vervet.

Clinton sørget for at de ble sendt tilbake til Moskva umiddelbart, uten å bli stilt for retten, i en dårlig deal for USA.

Arrestasjonene var ubehagelig for henne på en annen måte: Det viste seg at hun hadde vært et bevisst mål for infiltrasjon.

Det var ikke FSB som sto bak operasjonen, men den utenlandske etterretningen, SVR.

Redacted evidence that the FBI submitted to a federal court shows that Russia’s External Intelligence Service (SVR), the former KGB First Chief Directorate, targeted Clinton in 2008 and tried to burrow into her inner circle the next year when she was secretary of state.

The SVR spy ring was no old “vestige” from Soviet times that was “still there.” It was a network of younger agents emplaced long after the Soviet collapse. The FBI considers it one of an unknown number of deep, expensive, thorough networks to penetrate and influence the United States government for generations.

Da FBI kom på sporet av ringen anså de den for så viktig at de ga den et eget navn: Operation Ghost Stories. Spionene hadde bodd og virket i USA i ti år allerede da de ble tatt.

Under the code name Operation Ghost Stories, the FBI had been working the ring for a decade. Its targets had burrowed in along the Acela Corridor between Boston, New York, and Washington DC. They lived normal daily lives as Americans to attend universities, run businesses, marry, and conceive and raise children to infiltrate society and subvert government institutions. One of the SVR agents had stolen the identity of a six week-old Canadian baby who had died in 1963. That prompted the Ghost Stories code name. The ring inspired the FX network’s television series, “The Americans.”

For SVR var de unge russerne en uvurderlig kapital som de håpet skulle kaste mye av seg. Men de hadde ikke samme immunitet som KGB-agenter med diplomatisk immunitet.  De unge var «illegale». De ville bli stilt for retten hvis de ble tatt, ikke utvist.

the SVR invests heavily in long-term human intelligence. The SVR’s crown jewel is its global network of deep-cover agents that it calls “illegals.” Illegals live under presumed identities, without official diplomatic status that would protect them from arrest.

J. Michael Waller skriver at Clintons hadde utpekt seg som spesielt interessante for påvirkning og infiltrasjon. Parets Clinton Foundation var ingen humanitær stiftelse, slik mediene fremstilte det. Det var en ren pengemaskin for å tilfredsstille parets ambisjoner. Rundt seks prosent ble brukt til de prosjektene man skrøt på seg. Hvis man ønsket innflytelse skulle man betale. Det hadde ingenting med humanitært arbeid å gjøre. På den måten kompromitterte Clintons utenlandske regjeringer, herunder den norske. Hvis de fulgte med i timen visste de at de ble del av en korrupsjonsring.

Dennen grådigheten og kynismen virket forlokkende på russerne.

She was a known quantity: predictable, vain and ruthless, and with an insatiable desire for cash to enrich her family, friends, and political machine. Blindly ambitious to become president of the world’s only superpower and swearing to come back after losing in 2008 to Barack Obama, she was the 21st century KGB’s perfect mark.

SVR satset derfor på å infiltrere Hillarys omgivelser. Det var dyktige kandidater som sto til disposisjon.

From New York, SVR agent Lidiya Guryeva had Clinton in her sights. Guryeva had a real-life job, under the assumed name Cynthia Murphy, as vice president of a high-end tax services company in lower Manhattan. Guryeva’s prime targets, FBI evidence and later news reports show, were Clinton and no fewer than five members of her inner circle.

Dokumentene som er frigitt er «redacted» dvs sensitiv informasjon er sladdet, men beskrivelsen av «målet» etterlater liten tvil om hvem det var:

While the FBI’s unclassified information is vague, it is clear that Guryeva’s target was an early Obama administration member from New York who handled foreign policy after having run for high-level public office. Clinton is the only person fitting that description.

Selv om personene ikke identifiseres, gir FBI-dokumentene en detaljert beskrivelse av «Cynthia Murphy»s operasjoner:

Clinton became secretary of state on January 21, 2009. Two weeks later, on February 3, Guryeva sent an encrypted message to the SVR’s Moscow Center. The agent reported “several work-related meetings” with a New York-based “financier” who was “prominent in politics,” an “active fundraiser” for a major political party whose name the FBI redacted, and “a personal friend” of an Obama cabinet official whom the FBI did not publicly identify. Guryeva told her bosses that she would seek to use that personal friend to “provide” inside information on American foreign policy and the White House, and invite her to major political events.

En russisk spion er i stand til å anta en ny identitet og rolle, som aktiv skatteplanlegger, og det med en profesjonalitet som gjør at hun får klienter i de beste sirkler i New York. Det er ganske imponerende.

Politico first identified the financier as Alan Patricof, a venture capitalist who had been finance chairman of Clinton’s U.S. Senate campaign from New York, and co-chair of her 2008 presidential campaign. Guryeva’s tax services company had Patricof’s firm as a client. After the arrest, when faced with news reports that he was one of the spy targets, Patricof did what any innocent person would do: He immediately told the press his side of the story and said he had no idea that the person he knew as Cynthia Murphy was actually a Russian spy.

Guryevas mann var også SVR-agent. De diskuterte hvordan de skulle komme tettere på den nye administrasjonen. Guryeva var redd hun ikke ville skli gjennom en bakgrunnstest hvis hun søkte seg inn i State Department. Men det fantes plenty av andre muligheter i Washington DC.

Guryeva and her husband would sell their New Jersey house and follow Clinton to the nation’s capital. There, she could get a job with a Washington, DC-based company or policy shop. A tasking message dated October 18, 2009, from Moscow Center sought agents to seek out information “unknown publicly but revealed in private by sources close to State Department, Government, major think tanks.”

Clinton var sentrum for russernes fremstøt:

Moscow Center specifically asked Guryeva for intelligence concerning “approaches and ideas” of what the FBI called “four names of sub-cabinet United States foreign policy officials, omitted,” meaning that all four were deputies to Secretary Clinton whose identities had been redacted.

So we see the SVR target list developing: Clinton, four of her deputies, her former top fundraiser and presidential campaign co-chairman, and influential foreign policy people in Washington.

Clinton hadde som mål å «reset» forholdet til Russland. Noe av det første hun gjorde var å invitere 28 amerikanske tech-selskaper og investorer med på besøk til russernes Silicon Valley: Men det fungerer på en litt annen måte enn det amerikanske.

With Skolkovo, the SVR doesn’t need to steal when it can arrange legal purchases. The US military calls Skolkovo “an overt alternative to clandestine industrial espionage.” The Skolkovo visit, which reportedly began as a Clinton Foundation initiative, occurred in May, 2010, a month before the arrests.

Her er det flere kryssende «linjer»; Obama var ikke korrupt som Clintons, men han lanserte tidlig målet om en atomfri verden. Dette gjorde han på en tale i Praha. Det vakte hevede øyenbryn: Hvordan kunne supermakten gå inn for å avskaffe våpnene som verdensfreden bygger på? Men dette var en trossak for Obama. Hans planer for en atomavtale med Iran bygget på samme filosofi.

Russerne har spilt «mir» – fredskortet siden Bresjnevs dager. De trengte ingen undervisning i hva de skulle si til Obama. 24. juni møtte presidenten Dmitrij Medvedev, som på den tiden var Kremls frontmann. Putin hadde trukket seg tilbake som statsminister.

Mens Obama satset på nedrustning med Iran, holdt russerne på å kjøpe 20 prosent av amerikanske urangruver gjennom det canadiske selskapet Uranium One. Obama var idealisten, Hillary kynikeren. I hvilken grad var Obama klar over hva Clintons holdt på med? Han hadde erfaring med Clintons fra valgkampen og kjente til Bills eventyr og løgner. Men hvor mye visste han om Clinton Foundation? Hvor mye orket han å forstå i det første året han var president?

At the time, Obama was pushing a bilateral Civil Nuclear Cooperation Agreement, which it argued would help stop Iran from developing nuclear weapons. And, subject to Clinton’s approval, the Russians were in the process of taking control of Uranium One – and taking one-fifth of America’s annual uranium output.

Men her slår amerikansk accountability inn: Obama var president, og han var meget bevisst på sin rolle. Bordet fanger.

The Government Accountability Institute’s Peter Schweizer discovered the Clinton connection to the Kremlin-connected investment bank and to the approval of US uranium to the agency that controls Russia’s nuclear warhead production. Stakeholders in Uranium One, Schweizer found, would pump $145 million into the Clinton foundation and its sponsored projects.

Det er utenkelig at ikke den smarte presidenten fikk med seg at russerne fikk kjøpe 20 prosent av amerikanske uran-tilganger. Sjefen for Rosatom sto og skrøt av det i Dumaen:

‘MOSCOW, May 22 (Itar-Tass) – Russia’s nuclear power corporation Rosatom controls 20 percent of all uranium reserves in the United States, the corporation’s chief, Sergei Kiriyenko told the State Duma on Wednesday…

‘»I am pleased to inform you that today we control 20 percent of uranium in the United States. If we need that uranium, we shall be able to use it any time,» Kiriyenko said.’

Det er nivået på Hillarys grådighet og den high-stakes poker Clintons spilte som Obama på en eller annen måte må ha registrert. Valgte han å lukke ørene? Selv når ti russiske spioner ble arrestert? Det er vanskelig å tro.

So Hillary Clinton was mining Kremlin cash for her personal benefit while secretary of state, at the exact time Putin’s SVR spies were targeting her and penetrating her inner circle. She had every personal motivation to make the spy problem disappear and deny that she had been a target.

Obamas justisminister Eric Holder må være en av de dårligste gjennom tidene. At han fikk holde på sier mye om Obama. Begrunnelsen han ga for arrestasjonene stemte ikke. Spionene visste ikke at de holdt på å bli avslørt. Den virkelige grunnen var at de var i ferd med å penetrere Hillarys sirkler.

Once the FBI broke the ring on June 28, 2010, attorney general Eric Holder said that the sudden arrests were to prevent one of the spies from fleeing the United States. FBI counterintelligence chief Frank Figliuzzi later shared a different reason: “We were becoming very concerned they were getting close enough to a sitting US cabinet member that we thought we could no longer allow this to continue.”

Det var samme situasjon som med Arne Treholt. Han søkte seg inn på Forsvarets høgskole. Skulle han få slippe inn?

FBI satt på en dyrebar fangst. Spionene kunne brukes som utvekslingsbrikker eller de kunne i det minste bli avhørt og pumpet for informasjon. Slikt pågår vanligvis over lang tid. Men Hillary gjorde ingen av delene: Hun sendte dem tilbake til Moskva i ekspressfart.

Det hadde ikke vært noen omfattende byttehandel siden Ronald Reagan i 1985. Den gang varte forberedelsene i flere år. Nå skjedde alt lynraskt, og det amerikanerne sa seg fornøyd med i bytte var peanuts.

The State Department coordinated quickly with the Kremlin to return the spies in a lopsided swap over a busy Fourth of July weekend, when few in Washington were paying attention.

In return, the US accepted an SVR officer who had been an American double agent, an open-source researcher whom Amnesty International considered a political prisoner, a Russian military intelligence colonel who spied for the British, and an elderly ex-KGB man from Soviet times whom not even a Communist court convicted of treason.

Det er så mange merkelige omstendigheter her at man nesten går ut av ens gode skinn. I en spionthriller ville man si plottet var overdrevent og usannsynlig. Men faktum er at FBI drev to etterforskninger på samme tid: Både spionringen og russisk infiltrasjon av amerikansk atomindustri. Begge deler involverte smøring, korrupsjon, hvitvasking og infiltrasjon, forhold som vanligvis får alarmen til å gå, helt til topps.

Men her ble spionene sendt tilbake uten å bli stilt for retten:

She had the lopsided swap take place over a long summer weekend, before the FBI was finished with the spies, and before the spies could stand trial.

Mange må ha visst. Hva sa man internt i administrasjonen? Hvordan påvirket det «samtalen»? Hvilke slutninger dro folk?

Mange må ha visst.

While the FBI was separately investigating Russians involved with buying Uranium One, she approved the sale of American uranium to Russia’s nuclear weapons agency. Principals in the sale then plowed $145 million into her family foundation and projects.

Follow the money: 145 millioner dollar er mye penger. Ambisjoner og grådighet løper sammen. Clintons oppførte seg som potentater vi vanligvis forbinder med Midtøsten eller Russland. Kanskje Clintons snakket samme språk? Kanskje de forsto hverandre?

Men hva med alle tjenestemenn hjemme i Washington? Hva tenkte de?

Precisely what did the FBI know about Russia’s spy service targeting Hillary Clinton and her inner circle? Why did Clinton deny through spokespersons that she had been a Russian target? Why did she work so feverishly to get the spies out of the United States and back to Russia? Why has the FBI leadership not been more vocal in touting one of its greatest counterintelligence successes ever? And why did nobody in the FBI leadership raise this issue during the 2016 Russian election meddling controversy?

Særlig det siste spørsmålet griper rett inn i dagens politikk: Er jakten på og teorien om Trumps Russian collusion et hysterisk utslag av at amerikansk elite selv lot seg korrumpere under Obama? Det som nå er kommet frem er fakta: Både kjøpet av Uranium One, Clintons cash – foredrag i Moskva og de 145 millioner dollar, og nå spionringen. I tilleg kommer Hillarys private server og titusener av slettede eposter.

Mannen som leder etterforskningen av Trump og russerne er Bob Mueller som var sjef for FBI da spionene ble sendt hjem og urangruvene ble solgt til russerne. Hans troverdighet er plutselig blitt mye mindre.

Hva med etterfølgeren, James Comey, som av mediene ble fremstilt som den uklanderlige FBI-sjefen. Han skrev et brev to måneder før etterforskningen av Hillarys epostserver i det hele tatt var kommet i gang, der han avslørte at FBI ikke kom til å reise tiltale.

Det avtegner seg et mønster av korrupsjon som rammer ikke bare Clintons, men også hennes sjef.

 

Hillary Clinton’s Russian Ghost Stories