Kommentar

Mediene har et problem når de blir tema i stedet for nyheten. Trumps presidency kommer til å gjøre at flasketuten peker mot mediene, ikke Trump. Hvorfor? Fordi Trump kommer til å legge om politikken i en retning mediene forsøker å avverge, for enhver pris.

Det fikk vi demonstrert natt til onsdag, da CNN som den første presenterte nyheten om drittpakken om Trump.

CNN trodde de kunne – med et godt engelsk uttrykk – have the pudding and eat it too, eller som vi sier: få i pose og sekk. CNN trodde de kunne høste den politiske gevinsten ved å sjokke verden med en rapport om Trump uten å ta ansvaret for innholdet, til tross for at den inneholdt seksuelle detaljer som enhver journalist vet sprer seg som en steppebrann. Ikke før hadde CNN brutt lydmuren før Buzzfeed.com hektet seg på og publiserte de detaljene som CNN ikke ville vedkjenne seg.

Men som Trumps spesialrådgiver Kellyanne Conway sier: CNN went first.

Hennes holmgang med en av CNNs mest respekterte journalister Anderson Cooper er verdt å ofre en halvtime på. Ganske fort blir det tydelig at det er Conway som har overtaket. Anderson forsøker å forsvare seg, men mot slutten blir han spak.

 

Conway har det store bildet som Anderson Cooper ikke vil snakke om: Hva slags forhold skal dere ha til den nye presidenten? Dere var overbevist om at Hillary kom til å vinne valget. Nå er det som om dere fortsatt nekter å innrømme nederlaget og vil ha omkamp. Hvor lenge vil dere holde på?

Conway sammenligner behandlingen av president-elect Trump med medienes forhold til nyvalgte Barack Obama. Det var en degging og dulling. Mediene kunne ikke få nok av Obama. Han var deres. Anderson Cooper forsøker å forsvare seg med at han kun har vært en gang i Det hvite hus som journalist og «frankly» ikke ønsker å være del av den socializing som foregår mellom pressen og Obamas folk, hvor alle er buddies.

En interessant innrømmelse. Obama hedret i går visepresident Joe Biden med den høyeste medaljen USA gir sivile. Obama holdt en lang tale, full av personlige historier, litterære sitater, morsomheter og alvor. Han hadde pressen i sin hule hånd. Biden smilte og gråt om hverandre. Det var koselig, men litt for koselig. Unnskyld meg, men Ap-statsministrene, særlig Stoltenberg, har også forsøkt å skape en like koselig stemning i forholdet til pressen. Men forholdet mellom presse og statsledere skal ikke være koselig. Da får kosen et preg av konformitet, og blir in effect en trussel mot de som ønsker å stille kritiske spørsmål.

Obama har knapt fått kritiske spørsmål i de åtte årene han har styrt. Det har lullet ham inn i en forestilling om at han kan gå på vannet. Han sa til David Axelrod at han trodde han ville vunnet en tredje periode, hvis han kunne stilt. I Chicago ropte tilhørerne «four more years». På engelsk heter dette adulation, tilbedelse. Ingen har godt av tilbedelse. Obama tror fortsatt at han presterte store ting. Han sa at forholdene mellom «rasene» var blitt bedre, men at noe gjensto. Selv hans tilhengere krymper seg når de hører dette.

Obama lever i sin egen boble. Er dette å behandle folk med respekt? Han har aldri blitt utfordret på sine pressekonferanser. Hvis noen så mye som forsøker, inntar Obama en fornærmet, overlegen, belærende tone.

Kontrasten til behandlingen av Trump er så grell at den ikke kan unnlate å fortelle at mediene har gjort Obamas verdier til sine. De er blitt hans PR-team og forsvarer ham med nebb og klør.

Dette innbitte forsvaret forklarer aggresjonen mot Trump, ensidigheten i dekningen, utelatelsene, harelabbdekningen av Hillary-kampanjen, og nå hackingen og drittpakken.

Men mediene forregner seg: Trump har de facto makten i verdens ennå mektigste land, og han har mandatet fra flertallet i et demokratisk valg. Mediene og demokratene har forsøkt å reise tvil om legitimiteten. Skylder han Putin seieren?

Trump er en fighter. Det viser menneskene han har valgt, det viser hans opptreden på pressekonferansen i Trump Tower der det var 400 journalister til stede. Etter en rotete åpning hvor Trump fremsto usikker og ufokusert, våknet han plutselig til liv. Hvis dette er presidenten kommer mediene til å få brynt seg.

De blir også innhentet av fortiden. David Steinberg i pjamedia.com har hentet frem hva Obamas svar på Kellyanne Conway, Anita Dunn, sa om Fox News i 2009: At Obama-administrasjonen anså Fox News for ikke å være en legitim nyhetsorganisasjon!

dunn_anita-3935

Obama’s Communications Director Anita Dunn gave an interview to the New York Times during which she proclaimed Obama’s administration had adopted as policy that Fox News was fake news. 

Did the New York Times fear freedom of the press had been eradicated? No, the headline was simply that «Fox’s Volley With Obama» was … «Intensifying

Ironically, current CNN host and Trump critic Brian Stelter wrote the article.

It begins:

Attacking the news media is a time-honored White House tactic but to an unusual degree, the Obama administration has narrowed its sights to one specific organization, the Fox News Channel, calling it, in essence, part of the political opposition.

We’re going to treat them the way we would treat an opponent,” said Anita Dunn, the White House communications director, in a telephone interview on Sunday. “As they are undertaking a war against Barack Obama and the White House, we don’t need to pretend that this is the way that legitimate news organizations behave.”

Dette er Obama og medienes problem i dag: Deres egen rolle og posisjon kommer tilbake og treffer dem som en bumerang. Og de klarer ikke se det, men fortsetter.

De mener fortsatt at Fox og høyresiden ikke er legitim. Betyr det da at det ikke er noen skillelinjer på Obama og mediene? I så fall har også mediene tapt 9. november. Måten de oppfører seg på bekrefter en slik antagelse. De fortsetter krigen.

Men da har ikke mediene forstått noe av valget, selv after the fact.

Da har USA et stort problem.

Europa har det samme problemet. Mediene er blitt en del av en politisk fortelling som velgerne gruser i valg etter valg.

Journalister må stille seg selv spørsmålet: Skal jeg bevare min integritet eller gå ned med skipet?

De godtok at Obamas pressetalskvinne sa de var i «krig» med Fox. Da var det ikke snakk om at det var et angrep på pressefriheten. Nå mobiliseres Amnesty og Human Rights Watch og Hollywood mot Trump. Men deres buddy-holdning til Obama gjør at de svekker tilliten til dem selv.

Nå er Trump ved makten, gjennom et demokratisk valg. De forsøker å så tvil om legitimiteten ved valget. Så langt er de villig til å gå for å forsvare sin versjon.

Men ser de ikke da at det er selve demokratiet de går til angrep på?

Vi har samme problemstilling i Europa: Mediene godtar bare at de som de selv går god for vinner.

Politikken forvandles til absurd teater.

Mediene er på overtid. De har tapt, men har ennå ikke forstått det. Anderson Cooper vil kanskje forstå det, men flere av hans kolleger vil ikke forstå det.

I Norge ser vi ingen tegn på sannhetens øyeblikk. Foreløpig.