trump.make.america.great

Donald Trump er et show som går 24/7. Det er det første man ser når man på ettermiddagen slår på CNN: Trump er top of the line. Han skal “om en halv time” holde en tale om økonomi i New York: Kamera viser bildet av en tom talerstol flankert av amerikanske flagg.

Dermed har Trump sørget for å plassere seg øverst og alle venter på at han skal gå på.

Hva denne dekningen betyr i kroner og øre kan man nesten ikke forestille seg. Trumå får medier som ellers er hans dedikerte motstandere, til å dekke alt han gjør, slik at inntrykket fester seg: Alt handler om Trump. Han er over alt.

Mot dette blekner Hillary. Hun er i høyden en stemme til et bilde. Når hun holder en appell – det er sjelden en tale – er det uten humor eller ledighet og publikum virker å være instruert til å juble. Skandalene, hemmeligholdet, sykdommen – alt har bidratt seg til at det har festet seg et helt annet bilde av Hillary: She looks funny. Hun ser snål ut.

ANNONSE

Det er medienes nådeløse formidling: Hvis du blir objekt er du solgt. Mediene forsøkte alt de kunne å fremstille Trump som nuts. De var nesten ved å lykkes. Nå er han tilbake, in control, og han dundrer av gårde.

Han talte i nesten en time i går. Clinton var også på scenen. En halv time. Etterpå deltok Trump i et liveshow, hvor programlederen avslutter med å spørre om han kan få rufse håret hans. Trump tar det på sparket, men får skutt inn at han om en time skal være i New Hampshire, og hva vil folk der tro?

Timelang tale, tv-show, besøk i New Hampshire – velgerne ser hvem som holder koken, virker uanfektet og tilbakelent. Trump virker ikke lenger oppjaget og defensiv. Han kan spøke med teleprompter og publikum.

trump.superman

Bildet: Denne 55 fot høye elektroniske billboard ble denne uken avduket på Times Square i New York. Stort større får det ikke blitt: Dr. Robert Shillman — who paid for the ad — told the Post: “When I was a kid, Superman was my idol because he stood for truth, justice and the American way, just like Donald Trump.” Trump er ved å bli et stykke Americana, del av amerikansk folklore. Europa har ikke noe lignende og kan knapt forstå det.

Viktig tale

Talen om økonomi var viktig. Hvorvidt alle tallene Trump slengte ut, stemmer, er vanskelig å si. Men grunnbudskapet er politisk, og det er det som er viktig. USA er ikke lenger en supermakt, heller ikke økonomisk.

-Det tok 240 år før USA hadde akkumulert 10 billioner dollar i gjeld. Det tok åtte år med Obama å legge på nye 10 billioner, sa Trump.

Hva er pengene gått til? Ikke veier, skoler, sykehus og annen infrastruktur. Ikke til å holde forsvaret ved like.

Derimot har Obama/Hillary inngått handelsavtaler som gjør at pengene havner i andre land, som Mexico og Kina.

“Special interests” er ordet Trump brukte. Det er ikke arbeiderklassen og middelklasse-Amerika som har nytt godt av globaliseringen, det er de store transnasjonale selskapene og Wall Street. Det er de som spytter penger i kassen til Hillary.

Trump utfordrer Obama og Hillary på deres ømmeste punkt: De hevder å være for den lille mann, særlig minoriteter. Men i virkeligheten er det de store selskapene og investeringsbanker som har nytt godt av globaliseringen. Arbeiderne har fått sparken og minoritetene har fått trygd.

Denne ubalansen, denne løgnen og hykleriet, er ved å bli så tydelig at Obama og Hillarys aksjer faller som en sten. Selv blant svarte har tvilen meldt seg.

Deres svar har vært enda mer av det samme: Flere flyktninger, USA lover å ta 110.000 flyktninger neste år, en kraftig økning. Obama vil gi legal status til 4 millioner på illegalt opphold.

Trump har fokusert på at det følger narkotika, organisert kriminalitet i kjølvannet på strømmen sørfra. Like viktig er at det kommer mange spansktalende kvinner og barn som ikke snakker engelsk og har meget rudimentær utdannelse. Hvordan integrere dem?

Problemene minner om Europas, men uten den verdikollisjon som islam representerer.

Derimot har USA slåss sammenhengende i 15 år i islamske stater. Det har også betydd noe.

Hvem stikker av med fortjenesten?

Trump kunne sagt at republikanske presidenter har forsvart og bygget ut det samme økonomiske systemet. Bush snakket om underskuddet med Kina, men gjorde aldri alvor av å gjøre noe med det.

Det vil Trump. Nasjonen kan ikke leve med et handelsunderskudd på 800 milliarder dollar i året. Det er helt hinsides. Under Obama har dette vært et ikke-tema. Nærmest som et naturlig fenomen, prisen for å gå global. Men det er ikke “naturlig”, det er fremforhandlede avtaler. “Noen” har på vegne av USA gått med på at fortjenesten havner i Kina eller hos de multinasjonale og finanshusene. Kina bruker pengene til å bygge opp et militært kompleks som åpent utfordrer USA.

Skattebetalerne, den vanlige kvinne og mann sitter igjen med regningen.

Dette er ikke nasjonalt, det er å la andre stikke av med en stadig større del av kaka, ifølge Trump.

Hans linje er: America First.

Dermed sier han at under Obama og Hillary har det ikke vært slik. Andre interesser har gått først.

– Jeg vil være president for USA, ikke president for hele verden, sa Trump.

Dermed fikk han satt merkelappen på Obama og Hillary: De har store edle saker: De vil redde klimaet, avskaffe atomvåpen, være venner med islam og muslimer. De gjør det i menneskehetens navn. Men det holder ikke. Det går på bekostning av amerikanerne. Av nasjonens interesser.

Obama og Hillary forsøker å fremstille Trump som uamerikansk og unasjonal. Men det kniper.

På den ene siden vil de være gay-vennlige og trans-vennlige, helt ut i det absurde. Men Hillary tar i mot store beløp til sin stiftelse fra Saudi-Arabia, og alle vet hvor mange kirker det er i kongedømmet og hvordan gays blir behandlet. Obama vil nedlegge veto mot en lov som gjør det mulig for 9/11-etterlatte å saksøke Saudi-Arabia.

Obama har ikke gjort noe forsøk på å stanse utbredelsen av wahaabismen, selv om liberale medier over lang tid har kunnet fortelle hva følgene er. I ett land som Kosovo, som NATO befridde, blomstrer i dag jihadismen, gjødslet med saudi-arabiske penger. Det finnes nok av artikler som dokumenterer at USAs politikk er selvmotsigende. Obama har gjort den til prinsipp.

Denne politikken er overmoden. Dens nederlag faller ned som råtten frukt. Trump kan bare plukke poenger.

Kina

Systemet – for det er et system som over tid har brutt ned USAs status og makt – vil utfordre en orden som ikke lenger er til USAs fordel. Det er til Apples fordel og Silicon Valleys og Wall Street, men ikke til amerikanerne som samfunn. Det betyr at Trump har mektige fiender.

Han legger ikke fingrene i mellom. Alle andre politikere går som katten rundt grøten. Trump går rett på. Amerikanerne liker det. De har ikke hatt en slik politiker på den tid de kan huske.

Kina jukser, sa Trump. De manipulerer kursen på sin valuta så det gir fordeler for eksportindustrien. USA lot Kina bli medlem av WTO, Verdens handelsorganisasjon, men har ikke gjort noe med kinesernes juks. Det samme gjelder intellektuelt tyveri. Kineserne respekterer ikke copyright og patenter. Det koster USA enorme summer.

-I don’t blame them, sa Trump. Hvis de kan komme unna med å jukse, hvorfor ikke? Men nå er det nok. Trump vil sette foten ned. Det var det også en annen president som sa: Trumans valgspråk var: The buck stops here. “Det er jeg som bestemmer”. Det kunne også vært Trumps motto. Amerikanerne liker det. De er lei av Obamas sweet-talk.

Politikk vs teknologi

Trumps kandidatur er en interessant konkurranse mellom politikk og globaliserte selskaper som Apple og Google. De har benyttet den globale arena til å omgå nasjonale lovverk og skattesystemer. De har syltet ned enorme summer i utlandet. Trump sa han vil tilby dem å ta pengene hjem, mot bare 10 % i skatt, i stedet for dagens 35 %.

Det han tilbyr er en nasjonal kontrakt. De kan bli en del av USA igjen.

Hvordan vil gigantene reagere? Har du behov for nasjonal ryggdekning? Det kan være de finner ut at politikk likevel er det primære. Hvem skal ellers beskytte dem mot EUs kommissærer eller Kinas tyveri?

De store selskapene har utnyttet et handlingsrom og fortrengt politikken. I våre dager snakker “alle” politikere som om dette globaliserte systemet er the only game in town. EU-parlamentets Martin Shulz sa torsdag at Trumps kandidatur var hele verdens problem.

Det han mener er at Trump ut fra Brussels perspektiv er gal. Shulz synes ute av stand til å forstå at han representerer et maktsystem som er ved å få store problemer. I stedet reagerer han i sinne.

Selvfølgelig er Trumps suksess et tegn på at det liberale globaliserte systemet, som anser nasjonen som avleggs, er ved å knake i sammenføyningene. Krigene i Midtøsten og terroren har satt fortgang i prosessen. Det er mulig å lese liberale aviser som New York Times og forstå at noe er alvorlig galt.

Respekterte stemmer som Walter Russel Mead sier den nye våpenhvileavtalen med Russland er en gavepakke til Putin. Det er som å løpe etter russerne og tigge dem om å undertegne en avtale der USA bøyer seg for russiske krav, skriver han.

Ikke alle får med seg hva som står i American Interest, men det er et tegn i tiden at respekterte stemmer er så knusende.

Oppgjøret med Obama har såvidt begynt. USA har ikke råd til fire nye år med samme politikk.

Vinner på gusto

Trump vinner på at han konsekvent legger seg på en kurs som konfronterer denne politikken. Han har tidligere vært løs og ufokusert, men begynner nå å bli mer samlende og konsistent.

Hvis – og det virker stadig mer sannsynlig – Trump skulle vinne går USA mot et paradigmeskifte, og det vil berøre hele verden. Ikke minst Europa.

Time to wake up.

 

Vi minner ellers om at Document inviterer til møte torsdag 22. september om Trump og norsk politikk. Helge Lurås vil utdype synspunkter han har kommet med i henholdsvis Dagsavisen og Aftenposten: Hva er det med norsk politikk når bare en eneste stortingsrepresentant, Ulf Leirstein, tør åpent si at han støtter Trump?

Møtet begynner klokken 1800 i Slemdalsveien 3, Seniorsenteret på Majorstua.

inngang kr 100

påmelding kontakt@document.no

merk: Lurås

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629