hillary-kaine

Foto: How stupid can you get? Hillary talks tough vs Russland, men hun finner det outrageous at noen kan si «vi er i krig med islam». Da angriper man Amerika som nasjon. Hun forstår åpenbart ikke at synet på islam er et strategisk valg. Tim Kaine presterte å si i debatten med Mike Pence at Trump hadde bygget seg sitt eget Mount Rushmore, bestående av Saddam Hussein, Putin og Nord-Koreas leder. Kaine forstår ingenting av lederskap. Amerika er in decline.
 

Den postmoderne virkelighetsforståelsen betrakter ikke lenger krig som en option. Derfra kan det være fristende å slutte at det heller ikke er en mulighet. Europa har nedlagt sitt forsvar og overlatt ansvaret til USA. Men amerikanerne savner politisk ledelse.

De har teknologien, men teknologi kan ikke drepe ideer.

Vladimir Putin har bodd i DDR og sett Vesten på nært hold. Han ser utviklingen av et Vesten som ikke lenger har mave for krig.

Han har sett hvordan Vesten har omfavnet en ideologi som er full av selvmotsigelser: Identitetskulturen får sammenhengskraften i samfunnet til å smuldre. Sammenhengskraften i hans egen stat er påtvunget, men den fungerer likevel. I Vesten er den i full oppløsning. Han ser masseinnvandringen av millioner, mange av dem muslimer. Han hører vestlige politikere bedyre at det ikke er noen sammenheng mellom islam og terror.

ANNONSE

Han hører hybris/overmot og svakhet i «skjønn» forening.

Vesten er mer opptatt av å bekjempe sine egne motstandere mot denne overbudspolitikken, enn å forstå hvilken svak posisjon det har manøvrert seg inn i.

Valget av Hillary vil akselerere Vestens svakhet, og én ting kan man være ganske sikker på: Det vil øke apetitten på å teste Vestens besluttsomhet.

Hillarys slagord er «Stronger together». Det er presis samme slagord Jonas Gahr Støre har adoptert: Sterkere sammen.

De tror at samhold er noe man kan ville, at det kun er et spørsmål om vilje.

De rir på globaliseringsbølgen, som er en blanding av teknologisk fremgang og økonomisk vekst.

De har følelsen av progress, at historien går fremover.

Teknologien går virkelig fremover, men den gir et inntrykk av uimotståelighet, som skjuler politiske valg og kamuflerer sårbarhet. Mennesket vil gjerne være optimister, tro at historien går fremover. Det fortrenger at vi skal dø og gjør oss uavhengige av Gud.

Vi opplever humper i veien. De kan være store, de kan være små. Vi kommer videre. Det går fremover.

Dette kalles optimisme.

Det var noen riktig store dumper: Første verdenskrig og andre. Den var den første som fikk lysene til å gå ut i Europa, men samtiden er ikke så opptatt av første. Den virker komplisert og lite relevant, kanskje nettopp fordi den sier noe som er høyst relevant for vår tid: Man kan snuble inn i en krig. Datiden trodde storkrig var umulig. Så skjedde det bare.

Hillarys dømmekraft

I dag kan man forestille seg at Hillary Clinton bestemmer seg for å sette foten ned for Assad og Putin i Syria. Hun stiller et ultimatum om ikke mer bombing av Aleppo. Putin tror ikke hun har nerve til å gjennomføre og fortsetter bombingen. Hillary blir nødt for å handle og amerikanerne skyter ned et russisk fly. Derfra er døren til eskalering slått på vidt gap. Putin kan ha kalkulert med et svar. Ikke i Syria, men i Baltikum. NATO blir tatt på sengen. De står overfor valget mellom nederlag eller storkrig.

Slik fungerer eskalering. Har Hillary nerver til å face down Moskva? Under Bosnia-krigen viste Vesten og FN gang på gang at de ikke hadde nerver. Serberne called their bluff i flere år. Dvs. Man truer, men når det kommer til stykket tør man ikke følge opp.

Det var denne feilen Barack Obama begikk da han sa at kjemiske angrep var en «rød linje» som ville utløse gjengjeldelse. Assad brukte kjemiske våpen. En hel verden var sikker på at USA kom til å svare, men Cameron var dum nok til å be parlamentet om godkjenning til å støtte USA. Da han fikk nei, falt bunnen ut av Vestens respons. Obama hadde ikke nerve til å gjøre det han hadde sagt. Det var ikke bare et nederlag, en selvydmykelse. Obama forspilte USAs troverdighet i Midtøsten.

Eskalering og testing av nerver

Hvis noen tror at scenariet om en mulig krig med Russland er fantasi: I politikken snakker man om trip-wire, snubletråder. Det har vært flere episoder hvor Vesten og Putin nesten snublet i hverandre. Eller rettere: Hvor Putin utfordret amerikanerne direkte.

Moskva mener alle opprørere er terrorister. Dette gir dem mandat til å bombe alle opprørere, også de som USA og Vesten støtter.

I midten av juni skjedde det:

syria-us-russians-showdown

US and Russian warplanes were involved in a dramatic showdown over Syria after the Russian fighters bombed US-backed Syrian opposition forces.

The mid-air confrontation occurred between F/A-18 fighters scrambled by the Pentagon and several SU-34s, Moscow’s most advanced bombers.

The Russian jets had struck a 200-strong garrison of Syrian rebels fighting the Islamic State in At-Tanf, near the Jordanian border.

Amerikanere og russere har opprettet en egen kommunikasjonskanal for å forhindre misforståelser og ulykker. Den ble nå benyttet til å advare russerne og be dem trekke seg tilbake. Det gjorde de, men da de amerikanske flyene måtte ut for å tanke, vendte russerne tilbake. De drepte sanitetsfolk som tok seg av de sårede.

Sverige nervøs

Putin tester Obamas nerver. Amerikanske militære har rules of engagement og hvis russerne er dristige nok kan det være amerikanske militære ikke føler de har ryggdekning til å svare.

Det har vært utallige episoder hvor russerne tester ikke bare amerikanske, men vestlige lands nerver, det være seg i Baltikum eller overfor Sverige.

Sverige er oppriktig bekymret over Putins intensjoner. DN publiserte 18. september: Nytt hot mot Sverige holls hemligt:

DN kan i dag avslöja helt nya uppgifter om ett ryskt hot mot Sverige. Källor med insyn i underrättelseläget och Sveriges militära beredskap uppger för DN att det finns ett höjt hot. Det beskrivs som ett hot från Ryssland riktat mot Sverige.

Hotets karaktär och innehåll har klassats som topphemligt, ”av synnerlig betydelse för rikets säkerhet”. Det innebär att innehållet inte får röjas. Endast ett regeringsbeslut kan häva sekretessen. Källor i regeringskansliet uppger för DN att hotet från Ryssland ökat, men att innebörden av hotet hålls hemligt även för dem.

Den senaste månaden har hotbilden mot Sverige diskuterats offentligt. Bland annat när USA:s vicepresident Joe Biden kom till Stockholm den 25 augusti och inför den samlade presskåren slog fast: ”Låt det inte råda några missförstånd, hos herr Putin eller någon annan, om att detta är okränkbart territorium. Punkt. Punkt. Punkt!”

Någonting har hänt i underrättelsebilden. Men vi medborgare vet inte vad det är.

Overtro

Putin har forstått at Vesten er svak og han pusher grensene, politisk, militært, økonomisk, mediemessig, gjennom cyberkrig og hacking.

Det finnes lite av helhetlig tenkning i Vesten om hvor stor trusselen er. Vesten har selv forlatt parametrene som gjør at det kan forsvare seg selv. Det renner inn russisk kapital i Europa gjennom London og Wien. Tyskerne vil heller samarbeide enn sanksjonere Moskva. Ønsket har hele tiden vært at man må finne en forståelse med Moskva. Stemningen for å heve sanksjonene har vokst. Men rapporten om nedskytingen av det malayiske passasjerflyet, MH17, satte en foreløpig stopper for normalisering.

Den første verdenskrig var mulig fordi ingen trodde det kunne bli storkrig.

Vesten har satt seg selv i noe av den samme situasjonen. USA fortsetter å bruke enorme summer på hyperavanserte bombefly som koster snart like mye som hangarskip. Men flyene kan ikke bombe ideer. Obama og Hillary står og messer om at islam ikke har noe med terror å gjøre.

A mess

Putin har skjønt det strategiske bildet: Vesten har gjort seg selv svak. Det forstår ikke hvor truslene kommer fra. Han rykker inn.

Obama har gjort seg selv enda svakere ved å inngå avtalen med Iran. Det var kulminasjonen på hans outreach-policy som han varslet ved tiltredelsen i januar 2009. Men Obama er en teoretiker. Avtalen tar ikke hensyn til hvor mye Syria har forandret det stratgiske bildet. Obama velger å støtte Iran. Avtalen inneholder ikke noe om Irans rolle i Syria. Slik blir Obama gissel for sin egen  avtale.

Irans hovedmostander Saudi-Arabia kan bare konkludere med at USA ikke lenger prioriterer deres allianse. De er on their own. De vil aldri godta at Iran vinner i Syria og fortsetter å pøse inn penger og våpen, sammen med Qatar.

Slik tenker dialog-politikere som tror de kan bruke droner som et kirurgisk instrument. Men våpen uten forståelse av policy kan bli en boomerang.

Ett ord kjennetegner Obamas policy: A mess. Et salig rot. Alt flyter.

Eksempel: Den samme Obama som har valgt Iran som strategisk partner i regionen, støtter Saudi-Arabias bombing av Jemen, der Iran er på houthi-opprørernes side! Amerikanske fly har fløyet flyene som har latt saudierne tanke i luften og de har forsynt saudierne med etterretning. Som kjent gjør saudierne akkurat det samme som Putin og Assad: De bomber sykehus og begravelsesfølger.

Verre enn Vietnam?

Man kan spørre: Er ikke dette verre enn Vietnam? Det finnes ikke hode og hale på politikken og USA graver seg ned i et hull.

Putin har forstått hvor svak Vesten er og har satt inn støtet. Han har mange autoritære å spille på: Assad, Teheran og Erdogan.

I Asia bygger Kina seg opp til å utfordre USAs hegemoni. Det skaper stor nervøsitet og usikkerhet. Landene i Asia kan også lese. De ser hvor vinglete USA er blitt i Midtøsten. Hvordan skal de kunne stole på amerikanske forsikringer?

Kinas krav på råderett over farvann som går helt opp til fjæresteinene til Filippinene og Vietnam er noe av det samme maktspill som Putin driver.

Vi i Vesten får ingen forståelse av hvor farlig situasjonen er.

Autoritære regimer er flinke på utfordring. Kina kan f.eks. true Taiwan. For å vise at de mener alvor kan amerikanere sende krigsskip gjennom Taiwan-stredet. Det har USA gjort tidligere, men den dagen de ikke gjør det, vet kineserne at de har fri bane.

Denne eskalering gir motstanderen en fordel, hvis man ikke vet hva som foregår. Og Obama og Hillary vet ikke hva som foregår for de har filosofisk gitt fra seg muligheten. De forstår ikke det gamle romerske ordtaket: Den som vil bevare freden forbereder seg på krig.

De tilhører en generasjon for hvem krigen ikke lenger er en option.

Vesten er ved å drive inn i en situasjon hvor det har gjort seg selv forsvarsløs, og det har plenty av fiender som følger årvåkent med.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629