Kommentar

Det kan være at Trump har en ukonvensjonalitet som gjør det mulig for ham å forstå hva som står på spill i Syria. Assad og Putin utfordrer internasjonal lov og rett. De stikker tommelen i øyet på det internasjonale samfunn. De tror Trump har hendene fulle, på hjemmebane og med Nord-Korea. Men det kan hende de tar feil. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / Scanpix

En internasjonal krise oppstår når mange parter har mye å tape eller vinne og den ene part foretar et skritt som den vet er en enorm provokasjon.

Assad og Putin visste at et gassangrep bare ett år etter Khan Sheikhoun ville utløse sterke reaksjoner. Likevel iverksatte de det. Ha’aretz mener Assad kalkulert stakk fingeren i øyet på USA.

There is no doubt that the Assad regime and its Russian patron were well-aware of the shock that the use of chemical weapons would cause around the world. As a result, the use of the banned weapons should not be seen simply as a local military effort aimed at getting the rebels to surrender, but rather as a display of ownership and ridicule directed at the Trump administration.

I samme og foregående uke hadde Trump gjentatte ganger sagt at amerikanske soldater skulle ut av Syria så fort som mulig.

Assad ville gi dem et spark bak: Se hva jeg kan gjøre, og dere kan ikke røre meg.

USA kan lett banke Assad. Det store spørsmålet er Putin; hva er det han driver med?

Attentatet på Skripal i Salisbury var ikke bare brutalt. Det røpet en vilje til å løpe en risiko som vestlige makter må vurdere bakgrunnen for. Hva er det Putin prøver å si: at han kan drepe sine motstandere hvor som helst i verden, og at ingen kan gjøre noe med det? Dét ser ut til å oppsummere hans oppførsel. Men det er en oppførsel som vestlige land ikke akter å finne seg i.

Derfor ble utvisningene så mange som de ble. Forholdet mellom Vesten og Russland har ikke vært så dårlig på mange år.

Flere spiller poker med høy innsats her. Putin har gått fra å være en som støtter Assad militært til at Assad blir hans protesjé. Putin beskytter Assad slik at den syriske presidenten kan tillate seg ting han tidligere ikke ville drømt om. Blant annet har syriske regjeringsstyrker rykket inn tett på Golan-høyden, noe Israel liker dårlig.

Israel ser med uro på at Iran posisjonerer seg, sammen med russerne. Tidligere har Israel også hatt en hot line til russerne for å unngå at de går i veien for hverandre. Nå virker det ikke som om russerne vil gi Israel mer line. Dét stiller Israel i en helt ny situasjon. Hvis ikke Israel kan ramme Iran i Syria, blir Putin en garantist også for Iran, noe som vekker stor bekymring i Israel.

Putin posisjonerer seg som en garantist i Syria, en alle må forholde seg til og konsultere.

Men å være alliert med en tyrann som Assad, har sin pris. Det ser ikke ut til at Putin forstår dét.

Gassangrepet har fylt mange med avsky. Assad og hans menn har ikke lenger noen beskyttelse. De er forbrytere i verdens øyne.

Trump og Macron har derfor verdenssamfunnet på sin side.

Alle signalene som kom fra Washington mandag, indikerte at noe er på gang.

I dag har alle sagt at Assad er i ferd med å vinne krigen, takket være Putin og Teheran.

Vil det vedvare? Kan de fortsette som før og nå gå løs på Idlib? Og kanskje bruke gass der også?

Det kan hende de feilberegner.

Det kan vise seg at de ikke forstår tenkesettet i Washington.

John R. Bolton har hatt sin første dag på jobben.

Det kan hende at Roger L. Simon får rett: at gassangrepet i Douma også ødela atomavtalen med Iran.

USA vil ikke være forpliktet overfor et regime som støtter slike metoder.

Feilen Obama gjorde, var at han aldri linket avtalen til Irans oppførsel i regionen. Nå kan det være at gassangrepet slår tilbake.

Det skal ha vært flere iranere blant de drepte i det israelske flyangrepet mot T-4-basen:

They are also reporting 14 dead, including Iranians.

Which leads to an inescapable conclusion: The Iran Deal as we know it is dead. It was inadvertently gassed by Assad along with all the innocent civilians. (Also dead are Trump’s hopes of getting out of Syria, at least in the short term.)

Call it collateral damage — of the best sort. When John Bolton takes office as national security adviser this week, he won’t have to work as hard as he might have thought to withdraw from this absurd non-agreement whose details no one ever saw.

Iranerne hadde ikke forestilt seg at dette kunne bli resultatet. Hvordan kunne noen finne på å trekke inn avtalen i Syria? Fordi for en sivilisert stat er det en sammenheng. Du kan ikke bombe sivile med nervegass og tro at du skal bli tatt alvorlig som signatur til en avtale om andre masseødeleggelsesvåpen, nærmere bestemt nukleære. Det er bare totalitære stater som tror dét.

Liberalere, venstreorienterte og sosialister finner seg i slike tillitsbrudd. De har lenge befunnet seg på en glidebane hvor man godtar alt.

Derfor er verden blitt et så farlig sted.

Men mannen i Det hvite hus – the Great Disrupter – har plutselig fått en oppgave. Trump skjønner når han står overfor en annen type Disruptor, en som oppfører seg som dyr mot sin egen befolkning.

Trump sitter ikke på verdens mektigste militærorganisasjon for ingenting. Gud har gitt ham en oppgave: Bruk makten til det gode! Straff de onde!

Dét kommer Trump til å gjøre, og det er helt i hans ånd.

Europeerne vil gå svekket ut av denne krisen hvis de ikke støtter Trump: Europeerne er blitt for glad i fred – i fred for enhver pris.

The Europeans have reportedly been fighting desperately to save the deal for their own economic purposes. They make a lot of money trading with the mullahs, and to accommodate drop all manner of the moral posturing that is a daily occurrence in Brussels. But Assad has put the Euros in a corner with his actions. They were hoping for a compromise with Trump, but thanks to the gassing, their bargaining position has become weaker. And now they have Bolton to deal with.

Roger L. Simon minner oss om hva John Kerry sa i 2013: Syria sluttet seg til konvensjonen om kjemiske våpen. Det forutsatte at Syria ikke hadde den kategorien våpen. Men nå har Syria likevel brukt slike mange ganger.

Det må få konsekvenser.

John Kerry inngikk atomavtalen med Teheran. Hvor mye er den verdt i dag?

Among the minor results of «Animal Assad»  launching yet another horrific chemical attack was to make a mockery, if it wasn’t already, of John Kerry’s 2014 Meet the Press pronouncement: «We struck a deal where we got 100% of the chemical weapons out [of ].»

Just more idiocy by a credulous politician? Well, sure, but Mr. Kerry, as Obama’s secretary of State, was also the chief of the American delegation negotiating the Iran nuclear deal.

Simon er inne på noe: Assad har brakt situasjonen til et vendepunkt. Han har vært et «dyr» hele tiden. Det har selvsagt USA visst alt om. Men så velger Assad å bruke gass, for på den måten å blottstille verdens maktesløshet.

Det språket leser Trump svært godt. Han er ikke Obama.

Russland har advart USA. Det er sannsynligvis en tom trussel. Russland er ingen match for USA, hvis USA går inn for det.

Å stanse eller slå ut Assad vil være det beste bidrag til å avslutte krigen. Det kan være dét Trump pønsker på.

Svaret bør stå i stil med angrepet det er en reaksjon på: en knockout.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!