Sakset/Fra hofta

Eksplosjonene fra rakettlageret utenfor Hama lyste opp nattehimmelen.

Søndag kveld fant det sted rakettangrep mot to baser i Syria hvor iranerne holder til: En større våpenlager gikk i lufta på en base nær Hama og det samme gjaldt en flyplass nær Aleppo.

Men hvem sto bak? Spekulasjonene går om Israel. Men det syriske nyhetsbyrået Tishreen sier det var amerikanske og britiske raketter skutt opp fra baser i Jordan. Det er en langt mer delikat situasjon.

While some sources blamed Israel for the strikes, Syrian state-owned news site Tishreen said late Sunday the raids were carried out by United States and British forces. The Western troops launched nine ballistic missiles from military bases in northern Jordan that struck Syrian bases near Aleppo and Hama, the news outlet said on its Facebook page.

Israel har allerede angrepet en iransk base nær Homs.

Forsvarsminister Liberman har sagt Israel ikke kommer til å tillate permanent iransk nærvær i Syria:

Earlier Sunday, Defense Minister Avigdor Liberman said Israel will uphold its right to operate in Syria against any threats, and will not be deterred if Russia supplies the Syrians with advanced air defense systems. He added that Israel will stop at nothing to prevent Iran from using Syrian territory as a base to attack Israel.

“We will maintain freedom of operation in all of Syria,” Liberman said, when asked about Russia equipping Syria with advanced systems.

Her ligger en snubletråd for både russerne og israelerne: Hvor sterkt vil russerne bevæpne syrerne? Vil russerne finne seg i at deres systemer blir slått ut? Hvordan vil de reagere hvis russere blir drept? Det er en politisk avgjørelse om hvor dypt russerne vil involvere seg som tas på høyeste nivå i Kreml.

Russisk kalkyle

Også Russland er utsatt for mission creep, dvsa at Russland trekkes inn i konflikter de ikke ser slutten på. Derfor misliker Russland så sterkt at USA involverer seg. Hvis Assad og Putin får råde grunnen alene kan de bombe seg til «fred».

Aller størst blir usikkerheten hvis det var USA og Storbritannia som bombet. Det betyr at angrepet på de kjemiske anleggene ikke var en engangsforeteelse.

Den nye utenriksministeren Mike Pompeo omtalte Assad som «morderisk» da han var i Saudi-Arabia i helgen.

Samtidig er Syria blitt en brikke i spillet om atomavtalen med Iran. USAs sterke misnøye med avtalen og iransk projisering av makt, fra Jemen til Syria, gjør Iran mer utsatt.

Iran vil oppfatte at angrepet, enten det er Israel eller USA/Storbritannia, er et signal om at Iran har forstrukket seg.

Hvordan vil Iran reagere?

Vil det reagere på at iranske soldater blir drept og ønske gjengjeldelse? Eller vil Teheran forstå at en militær eskalering langt unna er et usikkerhetsmoment som kan få store konsekvenser?

Syv iranere ble drept da Israel angrep T4-basen ved Homs. Nå er antallet vesentlig høyere.

“At least 26 fighters were killed, including four Syrians,” said Rami Abdel Rahman, the head of the Britain-based war monitor SOHR. “The others are foreign fighters, a vast majority of them Iranians.”

22 drepte iranere. Hvordan vil Teheran se på det?

Teheran står overfor et vanskelig valg: Skal det forsvare sine fremskutte posisjoner i Syria? Tør det la Hizbollah gå løs på Israel?

Med Bolton og Pompeo ved Trumps side har Israel full ryggdekning. Iran vil neppe gå seirende ut av en slik konflikt. Men hvor strategiske er mullahene? Tør de innrømme nederlag?

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.