Det er blitt populært å si at Putin er blitt gal. At det har skjedd noe med ham de siste to år. At han ikke er til å kjenne igjen. Men Judith Miller ser på hans rulleblad og finner spor som er mange og konsistente. Samme brutalitet og hensynsløshet som han har sluppet unna med. Til nå.

Selv likvideringer rett foran øynene på den britiske regjering og etterretning har fått passere. Bombing av sykehus. Verden kan ikke si at man ikke visste.

Det er Joe Biden og EU som har finansiert felttoget i Ukraina ved på ny å gjøre USA avhengig av importert olje og tillate åpningen av Nord Stream 2. Olje- og gasseksporten er ikke omfattet av sanksjoner. EU er avhengig.

Donald Trump forsøkte å advare Europa: Energi er ikke som andre varer. Det er livsblodet. Men han talte for døve ører. De voldsomme reaksjonene på invasjonen er en slags reaksjon på alt man ikke ville se.

Jeg husker godt eksplosjonene i boligblokker i Moskva og andre byer. Allerede den gang oppsto mistanken om at det var Putin som bombet egne borgere. Han ville ha et påskudd til en ny krig i Tsjetsjenia.

Det var i 1999 det inntraff flere store eksplosjoner i boligblokker i Moskva og andre byer. Over 300 sivile ble drept. Det ble funnet sekker med sprengstoff i en av blokkene, og mistanken gikk i retning av myndighetene. Putin la skylden på tsjetsjenere og brukte bombene som påskudd til å starte Kremls andre krig i Tsjetsjenia.

When Putin was prime minister in 1999, he was suspected of having approved a series of bombings in four Russian cities, two of them in Moscow, that killed over 300 people. Blaming the bombings on Chechen rebels, Putin then used the ostensible terror attacks as a pretext to reignite a second war in Chechnya, launching a massive air and land campaign that resulted in thousands of refugees, reduced much of Grozny, the capital, to rubble and killed at least 25,000 civilians.

En kjent menneskerettsaktivist sa den gangen at det ville vært som om USA etter nederlaget i Vietnam ombestemte seg og ville ha revansj.

Putin har likviderte mange av sine kritikere innenfor og utenfor landets grenser. Journalisten Anna Politovskaja overlevde en forgiftning på et fly, akkurat som Aleksej Navalniy, men ble senere drept i oppgangen der hun bodde. Flere menneskerettsaktivister er drept i Tsjetsjenia.

27. februar 2015 ble Boris Nemtsov drept ikke langt fra Kremls murer. Drapet sjokkerte russerne.

Among Nemtsov’s final projects before he was killed in 2015 was a report exposing Russia’s military intervention in Ukraine, which President Vladimir Putin had denied. Though police ransacked Nemtsov’s apartment and confiscated his writings after his murder, they could not erase his legacy.

Revisoren til den amerikanske finansmannen Bill Browder, Sergej Magnitsky, ble igjen på post for å finne ut hvordan folk i skatteverket hadde stjålet 230 millioner dollar fra Browders investeringsselskap. Han ble slått i hjel i fengsel.

Russland har hatt en tradisjon for å drepe sine beste. De senere år har Putin blitt stadig mer dristig, nå også i utlandet.

Putin liker å drepe sine fiender med utspekulerte metoder. Mest kjent er bruken av det sjeldne stoffet pollonium til å drepe Alexander Litvinenko i London. Senere ble det like sjeldne stoffet novitsjok brukt mot tidligere agent Sergej Skripal og hans datter i Salisbury. Disse stoffene er svært sjeldne, de lages bare i statlige laboratorier, og bruken av dem var ensbetydende med å legge igjen visittkortet.

Men det er dét Putin vil. Han vil at folk skal vite at han kan drepe dem når han vil. Det har også vært likvidert motstandere i Tyskland.

I 2008 sendte han styrker inn i Georgia og endte opp med å rive løs Abkhazia og Ossetia.

I 2014 involverte han seg i Donetsk og Luhansk, der 12.000 mennesker allerede var drept. Putin fant ut at han kunne bruke nasjonalitetskortet som legitim begrunnelse for intervensjon.

In 2014 invoking the same pretext, he seized Ukraine’s Crimea and ignited a war in Luhansk and Donetsk that has already killed some 14,000 people. In both cases, the U.S. and its western allies responded meekly. Putin paid little price.

Nedskytningen av det malaysiske passasjerflyet i 2014 bør ikke glemmes. Raketten kom fra den russiske siden, og nedskytingen viser den likegyldighet for liv som er et gjennomgående trekk ved Putin.

Putin så borgerkrigen i Syria som en sjanse til å reetablere russisk innflytelse i Midtøsten. Han fikk marinebase i Latakia mot å hjelpe Assad med å vinne borgerkrigen.

In the siege and recapture of Aleppo by Assad and his Russian and Iranian allies, Syrian forces slaughtered civilians, bombed hospitals and other civilian targets, flattened entire neighborhoods – all war crimes.

Verden har ikke viet Putin oppmerksomhet, men latt ham holde på. Han er ikke Hitler, han er mer som en gudfar som ikke klarer å stoppe. Vold har gått ham i blodet.

En liten illustrerende historie: Under Obama ble en i Putins nomenklatura funnet drept på sitt hotellrom i Washington. Det hvite hus ville ikke kommentere det. Men etter hvert ble det kjent at offeret hadde fått besøk av to russiske agenter som skulle lære ham en lekse, men som tok i litt for hardt.

Så den avslørende detaljen: Putin lar sine «tjenester» drive moonlighting, dvs. utføre oppdrag på si. Mot betaling.

Det er det samme som Wagner-gruppen gjør, den som nå er utplassert i Mali.

Det var for øvrig medlemmer av denne militsen som var i Syria og planla angrep på amerikanerne. Men amerikanerne oppdaget hva som skulle skje og drepte 200 av dem før de rakk å angripe. Slik opptrådte USA under Trump.

Putin prøvde seg ikke. Men Bidens svakhet er åpenbar og inviterer til russiske eventyr.

Dét kan bli skjebnesvangert.

 

Ukraine and Putin: Russian leader is not crazy, he’s consistent

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.