Kommentar

Endelig kom rapporten om etterforskningen av Hillarys eposter, som hele Amerika har ventet på i 18 måneder. Men Inspector General Michael Horowitz har valgte den verste løsningen: Han sier at han ikke finner tegn på bevisst politisk styring av etterforskningen, samtidig som han leverer det ene eksempel etter det andre på det motsatte.

Resultatet er at venstresiden triumferer og føler seg frikjent, mens det konservative Amerika blir stadig mer forbannet: De ser hva de ser. Ikke en eneste FBI-agent eller advokat er pro-Trump. De trasher ikke bare Trump, men omtaler også velgerne hans som trash.

Horowitz har nok kviet seg for å trampe på ømme tær: De samme folkene sitter fortsatt i ledelsen for justisdepartementet og FBI. De har fortsatt hånd om den tredje operasjonen for å ødelegge Trump: Spesialrådgiver Bob Mueller og hans team. Det er samme histore med hans team: Bare Hillary-folk. Ikke én uavhengig.

Det gjør at Trump-amerikanere konkluderer: Det finnes to rettssystemer i dagens Amerika: Ett for Hillary og Obamas folk. Tilhører man deres leir har man immunitet. Da gjelder særlige regler.

Hillary ikke bare trodde hun kunne gjøre som hun ville. Hun gjorde det: Hun opprettet en privat server i skapet på badet, for å slippe innsyn etter offentlighetsloven. Om det betød at hemmelighetsstemplede regjeringsdokumenter fløt rundt på en server selv en amatør kunne hacke seg inn på, betød ikke noe for henne. Hillary drev business innen State Department: Hun brukte posisjonen som utenriksminister til å skaffe midler til The Clinton Foundation.

Norge ga 676 millioner kroner til Clinton Foundation. Det var en investering i gode relasjoner med USAs neste president. Ingen stilte spørsmål ved denne hestehandelen. Clintons var above the law.  Clinton fant det perfekte cover for korrupsjon og grådighet: Humanitære formål. Godhet. Ingen argumenterer mot godhet.

Men denne kombinasjonen av grådighet, maktsyke og korrupsjon under dekke av godhet, er blitt begrunnelsen for uhemmet innvandring, for å synes synd på kriminelle, men ikke deres ofre, for å oppheve grenser, tillate arbeidsinnvandring som underbyr lokale lønninger, og flytte bedrifter til Kina eller Vietnam. Varene som produseres der sendes tilbake til USA og skaffer de transnasjonale selskapene kjempeprofitt. Derfor har USA et enormt handelsunderskudd på nærmere 800 milliarder dollar.

De store selskapene er ikke bundet av grenser. For dem betyr det ikke noe om Middle America synker ned i fattigdom. 40 prosent av amerikanske husholdninger har ikke 500 dollar i cash i reserve i tilfelle noe skjer.

Disse selskapene, mediene og Hollywood sørger for at den rette kandidaten blir president. De var sikre på at det skulle bli Hillary. Hun hadde tidenes største valgkampkasse og kjente «alle».

I tillegg mobiliserte hun og Demokratene et apparat for å finne dritt om Trump. Det er et moment som liberale medier ikke bryr seg om å notere: En mann som Trump har vært gjennom mye. Det er usannsynlig at det ikke er ting han har gjort som tar seg dårlig ut i offentligheten. Likevel har ikke Hillary-systemet og Obamas etater klart å finne noe som kunne felle ham. Et kobbel av journalister står klar til å publisere en slik skandale. Men vi har ikke fått noen, til tross for at det ikke har vært spart på ressurser.

Det tyder på at det ikke finnes noen lik i Trump-skapet: Hverken russiske eller andre.

Men liberale medier og Demokrater trekker aldri en slik konklusjon: De fortsetter å agere som om det finnes en forbrytelse. Det har ikke funnet en smoking gun, men later som de finner en flere ganger i uken.

For to dager tok statsadvokaten i New York ut tiltale mot the Trump Foundation og tre av Trump-barna for å ha misbrukt penger. Statsadvokaten i New York, var Eric Schneiderman, som måtte gå etter å ha blitt avslørt som en seksuell overgriper. Men han rakk å ta ut tiltale på tiltale mot Trump.

Rettssystemet brukes politisk. Vanlige amerikanere ser det. De hører mediene kverne rundt på Trump, Trump, Trump og på et eller annet tidspunkt blir de irriterte. Det de hører stemmer ikke med hva de ser. Samtidig får de med seg hva aviser som New York Post, Wall Street Journal og Fox News melder om Hillary og Obama. De får det ikke til å gå ihop.

70 prosent av amerikanerne har lenge ment at landet er på feil kurs. Mismatchen mellom Trump-bashing og Hillary-immunitet skurrer kraftig.

Hvordan kan noen fritas for tiltale fordi de var i god tro? Det var begrunnelsen FBI-sjef James Comey brukte for ikke å reise tiltale mot Hillary i juli 2016. Hvilken annen mistenkt nyter godt av å påberope seg at de ikke visste? Etter årevis i offentlig tjeneste?

Amerikanerne hører lyden av klassejustis. At eliten favoriserer sine egne og vil ta en president som truer deres interesser.

Samtidig ser de at økonomien går så det griner, og at det skapes jobber som aldri før. Demokratene i Kongressen er stort sett sure ansikter som ikke får seg til å rose en president, selv når han vinner for USA.

Vanlige amerikanere tar budskapet: Det er de som er problemet. Det er demokratiet som står i veien.

Kampanjen mot Trump og frikjenningen av Hillary-Obama er en gigantisk læreprosess for amerikanerne. Hvor mange har forstått hva det handler om? Det er litt som i Europa: Folk som våkner går mot høyre. De går aldri til venstre igjen.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!