Sakset/Fra hofta

Inspector general Michael Horowitz og hans 450 ansatte har skrevet en 500 sider lang rapport om Clinton-etterforskningen. Horowitz er under krysspress. Likene har veltet ut av skapet. Hvordan kan han sette tingene på plass uten å tråkke på mektige menn og kvinners tær?

Det politiske USA venter på at Inspector general for justisdepartementet og FBI, Michael Horowitz, skal slippe rapporten om hvordan justis og FBI håndterte saken om Hillary Clintons epostservere.

Horowitz representerer motstykke til Bob Mueller: Det liberale USA håper/venter at Mueller skal finne bevis på Russia collusion, eller at presidenten skal tiltales for obstruction of justice, forpurringen av loven.

Disse to etterforskningene representerer hver sin ende av det politiske spektrum og det siste året er det forventningene til Horowitz som har steget, mens Mueller ikke har klart å levere noe bevis på Russia collusion.

De tiltalene som er reist gjelder saker som skriver seg fra mange år tilbake eller rene teknikaliteter.

Hardhendt og inkonsekvent

De to etterforskningene krysser hverandre: Igår kom meldingen om at Mueller krever å få utlevert mobilene til alle vitner han innkaller. De gjennomgåes for kontakter og eventuell kryptert kommuikasjon. Som Sean Hannity ganske riktig påpeker: Vitnene burde gjort som Hillary: Brukt en hammer på telefonene, tatt ut SIM-kortet, slettet alle spor. Det slapp Hillary unna med. Men hva ville Mueller gjort? Han ville reist tiltale for ødeleggelse av bevis, svarte Fox News juridiske rådgiver Greg Jarrett.

Tiden ser ut til å arbeide for Trump, men det som kalles the Deep State har ennå mange kort i ermet. De sitter på innsiden og sitter fortsatt med en intakt struktur.

Rundspilt

En av edderkoppene er visejustisminister Rod Rostenstein i justisdepartementet. Justisminister fulgte spillets regler og erklærte seg inhabil da spørsmålet om etterforskning av Russia collusion og utnevnelse av spesialetterforsker kom opp. Han var jo selv under mistanke siden han hadde snakket med den russiske ambassadøren og var blitt avlyttet.

Det er et absurd skuespill: Justisministeren ble overvåket av de etatene han er satt til å lede. Når han erklærer seg inhabil overlater han initiativet til de som overvåket ham. Våren 2017 var ikke Trump varm i trøya. Rosenstein kunne rundspille ham: Det var Rosenstein som anbefalte Trump å sparke FBI-sjef James Comey. Comey benyttet anledningen til å lekke sine memos til pressen via sin venn professor Daniel Richman. Slik fikk New York Times storyen om at Trump skal ha bedt Comey om å la saken mot den avgåtte nasjonale sikkerhetsrådgiveren Michael Flynn fare. Det ble fremstilt som et forsøk på å påvirke etterforskningen.

Ballen

Spillet mot Trump er som en fotballkamp der ett lag kan sende ballen videre til hverandre og presidenten og hans team er henvist til å løpe etter ballen. Så lenge New York Times, Washington Post og CNN og de andre networks kunne lekke anonyme kilder nonstop holdt de på ballen. Men langsomt har Trump-leiren snudd spillet. Nå er det de som har ballen: Det skyldes delevis at New York Times og Washington Post selv har brakt informasjon som viser at valgkampen og perioden etter valget ikke har gått riktig for seg: Det siste var da New York Times i en stor artikkel rullet opp begynnelsen på etterforskningen av Russia collusion, kalt Crossfire Hurricane etter Rolling Stones-låten Jumping Jack Flash. Midt inne i artikkelen sto opplysningene om at FBI plasserte en eller flere «informants» i Trump-leiren.

Visste Trump-folkene noe om dette? Nei, de ble aldri informert. Er det ikke da riktigere å kalle dem spioner?

Drypp-drypp

Senatet offentliggjorde mandag usensurerte meldinger mellom nestleder for kontraetterretningen i FBI, Peter Strzok og hans kollega og elskerinne, Lisa Page. Her sier Strzok at de har fått ok til å sende spioner til utlandet.

Meldingen er fra desember 2015. Justisdepartementet og FBI hevder at etterfoskningen av Trump og russerne ikke begynte før 31. juli 2016, etter at Hillary-serversaken var skrinlagt. Men meldingen mellom Strzok og Page viser at den begynte lenge før. Den opprinnelige sladdingen forteller også offentligheten at etatene disse to jobbet før gjør alt de kan for at sannheten ikke skal komme frem.

The Senate on Monday released 500 pages of documents, including text messages between demoted counterintelligence agent Peter Strzok and his paramour, former FBI lawyer Lisa Page.  One of the formerly redacted texts suggests that the FBI may have been snooping into the Trump campaign way earlier than previously believed. Without mentioning any campaign specifically, the December 2015 text message refers to «oconus lures,» which is FBI lingo for spies outside the continental United States.  Strzok was leading the Clinton investigation at the time and would go on to play a central role in the Trump/Russia probe. It is being assumed that the pair was referring to the FBI’s efforts to bait & hook unsuspecting Trump campaign officials overseas.

Strzok-Page Texts Refer to ‘Oconus Lures’ (Spies) in December of 2015

Vepsebol

Det er dette vepsebolet Horowitz stikker hånden inn i. Rapporten er ferdig. Den er på 500 sider. Hvorfor blir den ikke offentliggjort? Jo, de berørte får anledning til å lese det som står om dem, og gi en kommentar. Men Trump-leiren mistenker at Deep State forsøker å fjerne de mest sensitive, kompromitterende avsløringene gjennom henvisning til nasjonal sikkerhet.

Disse aktører skyver nasjonal sikkerhet foran seg. Det er deres egen sikkerhet som er truet. Men siden politiseringen går så dypt er også etatenes integritet blitt rokket: Store deler av USAs lov og sikkerhetssystem ble involvert, for å spionere på Obamas politiske motstander, enten det var motstandere av Iran-avtalen eller Trump.

Det er dette som ikke må komme ut, for det vil få Watergate til å se ut som et lite plask.

Men hvor lenge holder demningen? Det lekker på alle bauger og kanter. Nestleder i FBI, Andrew McCabe, som sparket etter at Horowitz i april henviste ham til «criminal referral», dvs at han kunne gjort noe straffbart, har nå bedt om immunitet mot å fortelle alt han vet. Det spørs om han får det.

Tidligere FBI-sjef Comey slapp boken sin i våres og har reist land og strand rundt for å promotere den. Den er et rent defensorat.

Strek

Sakene – Hillary og Trump – er så store at det ikke går an å sette strek, selv om Deep State ønsker det.

30 FBI-ansatt har meldt seg og sagt de vil vitne for Kongressen og fortelle hva som virkelig foregikk. De må bli innkalt for å kunne ha rettslig grunnlag for å forklare seg.

Liberale mediers policy har vært kontinuerlig utmattelseskrig mot Trump. Men det ser ut til at Trump har mest stamina og mediene får stadig større problemer med å få deres historie til å henge sammen.

Det er ikke så merkelig, for den henger ikke sammen.

The truth will come out, som det heter.

Inspector general Michael Horowitz bærer en stor bør på sine skuldre.