Kommentar

Mediene har ingen anelse om eller bryr seg ikke, om alle menneskene for hvem Trump har tent et håp og en drøm. De later som de ikke eksisterer. Men de er over 60 millioner. Hva skal de liberale gjøre med dem?

Rod Rosenstein, visejustisministeren, ville i mai 2017 foreta hemmelige opptak av livet i Det hvite hus, for å kunne dokumentere galskapen som utspilte seg der, og deretter bruke opptakene som bevis på at presidenten måtte avsettes etter grunnlovstillegg 25.

Det er New York Times som slipper denne bomben fredag. Avisen vil bruke den til å underbygge hvor uansvarlig Trump er og hvor dypt inn i administrasjonen motstanden går. Men opplysningen har en rekke andre konsekvenser: Rod Rosensteins posisjon er ikke trygg. Han har vist at han tilhører presidentens motstandere og har konspirert mot ham. Akkurat det kommer neppe som noen overraskelse på Trump. Men at han skulle ha foreslått opptak for å kunne avsette ham er likevel et meget drøyt stykke. Det sier mer om Rosenstein enn det sier om Trump.

Mr. Rosenstein made the remarks about secretly recording Mr. Trump and about the 25th Amendment in meetings and conversations with other Justice Department and F.B.I. officials. Several people described the episodes, insisting on anonymity to discuss internal deliberations. The people were briefed either on the events themselves or on memos written by F.B.I. officials, including Andrew G. McCabe, then the acting bureau director, that documented Mr. Rosenstein’s actions and comments.

Rosenstein hadde skrevet et memo om James Comey som ble brukt som begrunnelse for at han ble avsatt. Ifølge New York Times ble Rosenstein perpleks og satt ut av dette. Det lyder ikke særlig overbevisende.

The extreme suggestions show Mr. Rosenstein’s state of mind in the disorienting days that followed Mr. Comey’s dismissal. Sitting in on Mr. Trump’s interviews with prospective F.B.I. directors and facing attacks for his own role in Mr. Comey’s firing, Mr. Rosenstein had an up-close view of the tumult. Mr. Rosenstein appeared conflicted, regretful and emotional, according to people who spoke with him at the time.

Dette bildet stemmer ikke med det vi vet om Rosenstein: Han spilte et meget slu spill og foreslo Bob Mueller, som satt mer enn to perioder som FBI-sjef som Comeys erstatter. Trump var blitt varm nok i trøya til å si nei til det. Men han lot seg lure av Rosenstein til å utnevne Mueller som spesialetterforsker som skulle granske Russia collusion, dvs presidenten!

Siden justisminister Jeff Sessions hadde recused himself som det heter, erklært seg inhabil fordi han var part i saken, steppet Rosenstein inn som sette-justisminister i Russia collusion. Men Rosenstein satt like mye på begge sider av bordet som Sessions. Det affiserte ham ikke. Han ville styre utviklingen og hadde en plan.

17 mai, da Trump utnevner Mueller, har FBI gransket Russia collusion i ni måneder. Vi har FBI-advokat Lisa Page sine ord i Kongress-høring for at de ikke hadde funnet noe bevis. Nada. Etter ni måneder. Derfor var ikke hennes elsker Peter Strzok sikker på om han ville være med på Muellers team. Det var no there there, som han sa.

Men Rosenstein ga Mueller ubegrensede muligheter: Mueller fikk først fullmakter i mai 2017 og deretter et hemmelig tillegg i august som gjorde Mueller til den som definerte the law of the land. Mueller kunne innkalle hvem han ville til avhør, beslaglegge deres telefoner, og sette i gang lovens kvern som over tid knekket selv en general som Michael Flynn. Når de så bankerotten i øynene og deres barns fremtid i ruiner, gjorde de det nødvendige: De sa det de ble fortalt at de skulle si.

Derfor fikk vi tiltalene mot Paul Manafort, Rick Gates, George Papadopoulos, Michael Flynn. Derfor snudde Trumps advokat, Michael Cohen, som hadde sagt han ville ta en kule for presidenten, og innrømmet det Mueller og hans team ønsket.

New York Times publiserte Anonymous; den hemmelige kilden inne i administrasjonen som konspirerer og umyndiggjør presidentens ordre. Rosenstein foreslo å gå et skritt lenger: Avsette ham.

Lederartikkelen var uten sidestykke. Historien om visejustisministeren som ville filme og avsette presidenten er som tatt ut av et surrealistisk teaterstykke.

New York Times og Rosenstein skulle i teorien være på samme parti. Men dette vil ikke anti-Trump-folkene i administrasjonen la komme ut. Det blottstiller dem. Gjør dem sårbare. Avsløringen kommer på toppen av mange andre avsløringer om renkespillet mot presidenten. New York Times hadde kanskje trodd at avsløringen av Rosenstein skulle virke motsatt: Rettferdiggjøre undergravingen av Trump. Men virkeligheten er annerledes.

Nå rakner fasaden. En annen som har motarbeidet Trump er den sparkede nestlederen i FBI, Andrew McCabe. Heller ikke han synes dette er morsomt. Men han har ingen kommentar. Rosenstein sier:

“The New York Times’s story is inaccurate and factually incorrect,” he said in a statement. “I will not further comment on a story based on anonymous sources who are obviously biased against the department and are advancing their own personal agenda. But let me be clear about this: Based on my personal dealings with the president, there is no basis to invoke the 25th Amendment.”

Men New York Times har en kilde som slår bena under dette dementiet: En talsperson for justisdepartementet fremskaffet en uttalelse fra en som var til stede da Rosenstein foreslo at man skulle gå med avlyttingsutstyr for å skaffe bevis mot Trump. Denne personen sa Rosenstein var ironisk. Det var ikke ment på alvor å avsette ham.

But according to the others who described his comments, Mr. Rosenstein not only confirmed that he was serious about the idea but also followed up by suggesting that other F.B.I. officials who were interviewing to be the bureau’s director could also secretly record Mr. Trump.

Rosenstein var heller ingen intetanende byråkrat som ble fanget i et spill han ikke kontrollerte. Tvert i imot tyder mye på at han ønsket å kontrollere spillet. Han foreslo på eget initiativ å skrive memoet som kledde av Comey.

On a brisk May day, Mr. Rosenstein and his boss, Mr. Sessions, who had recused himself from the Russia investigation because of his role as a prominent Trump campaign supporter, joined Mr. Trump in the Oval Office. The president informed them of his plan to oust Mr. Comey. To the surprise of White House aides who were trying to talk the president out of it, Mr. Rosenstein embraced the idea, even offering to write the memo about the Clinton email inquiry. He turned it in shortly after.

A day later, Mr. Trump announced the firing, and White House aides released Mr. Rosenstein’s memo, labeling it the basis for Mr. Comey’s dismissal. Democrats sharply criticized Mr. Rosenstein, accusing him of helping to create a cover story for the president to rationalize the termination.

Comey hadde sviktet Hillary ved å starte opp igjen etterforskningen halvannen uke før valget. Han var for full av seg selv. Rosenstein trakk i snora til fallemmen.

At Rosenstein våget å foreslå at FBI-tjenstemenn skulle avlytte presidenten, sier mye innstillingen i ledelsen. Å avsette presidenten etter paragraf 25 ville være det samme som statskupp. Slike tanker kunne en settejustisminister kaste frem, uten at noen reagerte.

Men fra ord til handling var det likevel et stykke.

Mot slutten hinter de to journalistene Adam Goldman og Michael F. Schmidt til at det er andre som deltar i plottet mot Trump, bl.a. deres egen avis. Heller ingen i nyhetsavdelingen kjenner identiteten til Anonymous.

The episode is the first known instance of a named senior administration official weighing the 25th Amendment. Unidentified others have been said to discuss it, including an unnamed senior administration official who wrote an Op-Ed for The New York Times. That person’s identity is unknown to journalists in the Times news department.