Sakset/Fra hofta

Hvis Trump ikke hadde hatt en sterk psyke, hadde han aldri overlevd to år i Det hvite hus. Kampanjen fortsetter, men nå biter ikke anklagene. De kan derimot brukes mot høyrepopulister generelt.

New York Times har en ny belastende sak om Donald Trump. Avisen mener å vite at Trump ved flere anledninger skal ha ønsket at USA forlater NATO. Medarbeiderne skal ha hatt sitt svare strev med å holde ham i sjakk.

Trump Discussed Pulling U.S. From NATO, Aides Say Amid New Concerns Over Russia

Den lange artikkelen er skrevet ut fra et politisk-psykiatrisk perspektiv: Det er Trump som person det er noe galt med. Spørsmålet om NATO har ingenting med endrede strategiske forhold å gjøre.

Dette totale fraværet av strategisk endring gjør at artikkelen fremstår som et stykke journalistisk bakholdsangrep. Motivet ligger opp i dagen. Når anti-Trump-mediene etterplaprer hverandre, fremstår storyen som troverdig.

New York Times hevder at Trump løper Putins ærend, men det er NYT som sår splid og forvirring ved å skape inntrykk av at USAs president enten er uberegnelig/utilregnelig eller bevisst ønsker å skade USA.

Agent/landsforræder/påvirkningsagent Trump

Sist fredag hadde NYT en lang artikkel som avslørte at ledelsen for FBI og justisdepartementet i mai 2017 ble så bekymret over uttalelser fra Trump at de satte ham under etterforskning for landsforræderi.

Etter hvert har paranoiaen smittet over på journalistene og redaksjonene. Det unormale er blitt normalt:

F.B.I. Opened Inquiry Into Whether Trump Was Secretly Working on Behalf of Russia

FBI åpnet en granskning av om USAs president var hemmelig agent for Russland?!! Dette er ikke en film med Mr.B ean. Det er New York Times som rapporterer det.

Hvilket leder til to konklusjoner: FBI har under James Comey gått over til å bli en politisk aktør som føler seg berettiget til å gripe inn når «feil» folk vinner. Det kalles ellers for et kupp.

Observasjon to: Etterforskningen førte ikke frem. Det er ikke funnet noen bevis på at Trump er agent for Russland. Hadde det gjort dét, ville vi visst det for lenge siden.

Likevel kommer det ut som en nyhet at FBI hadde slike mistanker.

Da vet man at NYT er interessert i å holde mistanken ved like. Avisen er ikke opprørt over at FBI kunne finne på å innlede en slik etterforskning; den ønsker tvert imot å fornye mistanken. Den nevner ikke at etterforskningen ikke førte frem.

Det er tale om et sakte, pågående kupp mot en sittende president. Noe tilsvarende har aldri funnet sted i et vestlig demokrati, og slett ikke i det viktigste av dem alle.

Medier undergraver demokratiet innenfra

Undergravingen av den legitime makten innenfra truer USAs posisjon og velgernes tillit til systemet.

Artikkelen begynner:

In the days after President Trump fired James B. Comey as F.B.I. director, law enforcement officials became so concerned by the president’s behavior that they began investigating whether he had been working on behalf of Russia against American interests, according to former law enforcement officials and others familiar with the investigation.

Neste avsnitt kan blåse hodet av leseren:

The inquiry carried explosive implications. Counterintelligence investigators had to consider whether the president’s own actions constituted a possible threat to national security. Agents also sought to determine whether Mr. Trump was knowingly working for Russia or had unwittingly fallen under Moscow’s influence.

De ville undersøke om presidenten var en trussel mot nasjonal sikkerhet, om han med vitende og vilje arbeidet for Russland eller om han uten å vite om det var blitt en påvirkningsagent.

Bemerk: Dette er påstanden i den diskrediterte Steele-rapporten, som Clinton-systemet og Demokratene betalte for, og som FBI brukte overfor domstolene for å få lov til å overvåke Trump-medarbeideren Carter Page.

I rapporten heter det at russerne i fem år hadde groomet og pleiet Trump med tanke på at han skulle bli president.

Det er en så vill påstand at den bare neglisjeres når det passer. Men anti-Trump-mediene bryr seg ikke om to års fullstendig resultatløs etterforskning. De later som om alle påstandene utgjør bevis på bevis.

Jager fantomer

New York Times benytter seg av insinuasjoner og anonyme kilder. Man antyder, går utenom, er vag.

But the president’s activities before and after Mr. Comey’s firing in May 2017, particularly two instances in which Mr. Trump tied the Comey dismissal to the Russia investigation, helped prompt the counterintelligence aspect of the inquiry, the people said.

Anti-Trump-mediene ignorerer bevis som motsier deres egen versjon. De ignorerer ting Comey har sagt som støtter Trump: Som at Comey bak lukkede dører flere ganger forsikret presidenten at han ikke var under etterforskning. Comey bekreftet dette under utspørring i Kongressen. Trump spurte hvorfor Comey ikke sa det offentlig, men fikk ikke noe svar.

Svaret er selvsagt at Comey ville at det skulle henge som et damoklessverd over Trump. Mediene hadde hausset opp stemningen og skapt motsetninger de kunne utnytte.

Overraskelsesmoment

James Comey ble sparket 9. mai. Den 17. ble hans forgjenger i FBI-stolen utnevnt til spesialetterforsker på visejustisminister Rod Rosensteins forslag. Hadde Trump vært litt varmere i trøya, hadde han aldri gått med på utnevnelsen.

Comey, Rosenstein og Mueller var del av en klikk som hadde sammensverget seg for å ødelegge Trump. Trump forsto hva som var på gang da Comey trakk ham til side og presenterte ham for tissehistorien i Trump Tower to uker før innsettelsen i januar 2017.

Mueller skulle granske om avsettelsen av Comey innebar «obstruction of justice». Men alle innrømmet at presidenten hadde rett til å sparke Comey. Hvordan skulle de konstatere motivet? Ved obduksjon?

Hvordan konstatere motiv?

Et føderalt politi kan ikke granske presidentens motiv. Mueller har villet intervjue Trump, men har fått nei.

New York Times får det til å høres ut som om Trump hadde gjort seg skyldig i en dobbel forbrytelse.

Men dette er gjennomgående for dekningen: De presenterer politiske spørsmål som kriminelle. Det har anti-Trump-mediene gjort hele tiden.

Nå det ikke fungerer, har de den psykiatriske diagnosen i bakhånd.

The criminal and counterintelligence elements were coupled together into one investigation, former law enforcement officials said in interviews in recent weeks, because if Mr. Trump had ousted the head of the F.B.I. to impede or even end the Russia investigation, that was both a possible crime and a national security concern. The F.B.I.’s counterintelligence division handles national security matters.

NYT fortsetter FBIs arbeid: Hvis Trump hadde sparket Comey for å stanse etterforskningen av nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Flynn, kan det ha vært fordi han var russisk agent? Da ville ligningen gå opp. Da ville det hele stemme.

Ligningen går opp

Det er slik mediene har dekket Trump: Selv et dementi blir et bevis på at deres mistanker stemmer. Det er nivået på journalistikken.

«Hvis, hvis, hvis …» Hvis Trump er spion eller agent for Putin, blir alt forståelig.

Fremgangsmåten er: Man stiller opp en hypotese: Kanskje Trump er agent? Så vurderer man konsekvensen av hans handlinger ut fra dét. FBI ville gjerne etterforske russernes innflytelse på valgkampen. Hvis Trump sparket Comey, ville arbeidet bli vanskeligere. Er ikke det et bevis på at Trump i det minste er en risiko, og i verste fall en agent?

Men hva hvis det var helt andre motiver Trump hadde for å sparke Comey?

Dét er ikke New York Times interessert i. De er kun interessert i en linje som støtter deres egen argumentasjon.

“Not only would it be an issue of obstructing an investigation, but the obstruction itself would hurt our ability to figure out what the Russians had done, and that is what would be the threat to national security,” Mr. Baker said in his testimony, portions of which were read to The New York Times. Mr. Baker did not explicitly acknowledge the existence of the investigation of Mr. Trump to congressional investigators.

Intet bevis

Det blir klinkende klart når NYT – uten å fortrekke en mine – får seg til å skrive:

No evidence has emerged publicly that Mr. Trump was secretly in contact with or took direction from Russian government officials. An F.B.I. spokeswoman and a spokesman for the special counsel’s office both declined to comment.

Et slikt statement burde satt punktum, men i stedet snur bare NYT og går tilbake og nøster opp de samme trådene som man nettopp har konstatert ikke bar frukt. Slik kan spillet holdes gående.

Avisen kan snu på flisa: Det er ikke bevist at Trump er russisk agent, men nettopp det at man ikke kan konkludere, gjør at mistanken blir hengende ved ham.

The F.B.I. conducts two types of inquiries, criminal and counterintelligence investigations. Unlike criminal investigations, which are typically aimed at solving a crime and can result in arrests and convictions, counterintelligence inquiries are generally fact-finding missions to understand what a foreign power is doing and to stop any anti-American activity, like thefts of United States government secrets or covert efforts to influence policy. In most cases, the investigations are carried out quietly, sometimes for years. Often, they result in no arrests.

Man drøvtygger på egne mistanker. Trump skal aldri føle seg trygg.

Avisen vil ha oss til å tro at FBI på alvor mente at russerne burde hacke hennes e-poster. Dette var i juli 2016, og det var kjent at minst fem utenlandske etterretningstjenester hadde hacket seg inn på Hillarys server.

Comey overtok rollen som justisminister og frikjente henne før FBI i det hele tatt hadde gransket henne.

Avisen drar alle historiene, uansett om de for lengst er «debunked» i offentligheten.

Krigen som aldri tar slutt

Krigen mot Trump er blitt en saga, og på detaljplan er den kun for spesielt interesserte. Mediene sørger for at dekningen blir et villniss.

De ønsker å etterlate et inntrykk av at Trump er et tilfelle som må isoleres og uskadeliggjøres.

Norske medier er opptatt av at Trump kaller deler av mediene for folkets fiender. Men hvis Trump virkelig mener det, hvor er tiltalene? Hvor er overvåkingen?

Hvordan var det med Obama? Ingen president har iverksatt så mange rettslige skritt mot journalister som ham.

Men han var Mammas gutt.