Nytt

Bildet: Deres veier krysses igjen. Avtroppende FBI-sjef Robert Mueller i Rosehaven sammen med den påtroppende, James Comey, 21. juni 2013. Obama ba Mueller bli sittende som FBI-sjef to år ut over åremålsperioden på 10 år. Nå skal Mueller bl.a granske Comeys håndtering av Russland-saken. Foto: Jason Reed/Reuters/Scanpix

Hvis man har sans for ironi kan man si det er ironisk at en FBI-sjef sparkes, bl.a for sin håndtering av Russland-saken, mens en avgått FBI-sjef utnevnes til gransker av det samme Russland-sporet.

Mannen som gikk var James Comey, og mannen som kom inn var Robert S. Mueller.

Enda mer ironi: Mannen som skrem memorandumet som førte til Comeys avgang var visejustisminister Rod Rosenstein. Mannen som utnevnte spesialetterforsker Mueller er også Rod Rosenstein.

Mediene forsøker å kryste poeng også ut av denne vendingen. New York Times skriver at utnevnelsen av en spesialetterforsker

dramatically raising the legal and political stakes in an affair that has threatened to engulf Mr. Trump’s four-month-old presidency.

Dette er tøv. Utnevnelsen gjør at situasjonen kan roe seg. Mediene laget så mye støy, og Trump bidro selv til at ballen rullet ved å slenge inn nye begrunnelser for Comeys avskjed. Mueller nyter stor tillit fra alle sider. Nå ligger ballen på hans banehalvdel.

Som Nytimes selv skriver.

By appointing Mr. Mueller, a former federal prosecutor with an unblemished reputation, Mr. Rosenstein could alleviate uncertainty about the government’s ability to investigate the questions surrounding the Trump campaign and the Russians.

Rosenstein sa det ligger ingen innrømmelse av at det er begått noe straffbart i det at det utnevnes en spesialetterforsker. Det er det inntrykket Demokratene og liberale medier har forsøkt å skape.

Mr. Rosenstein said in a statement that he concluded that “it is in the public interest for me to exercise my authorities and appoint a special counsel to assume responsibility for this matter.”

“My decision is not a finding that crimes have been committed or that any prosecution is warranted,” Mr. Rosenstein added. “I have made no such determination.”

Det er andre gang Justisdepartementet benytter loven som gir adgang til utnevnelse av en spesialetterforsker. Første gang var i 1999, etter Wacko, der 79 medlemmer av Davidian-sekten ble drept i et oppgjør med FBI.

Spesialetterforskeren har vide fullmakter, og er formelt underlagt Justisdepartementet.

While Mr. Mueller remains answerable to Mr. Rosenstein — and by extension, the president — he will have greater autonomy to run an investigation than other federal prosecutors.

As a special counsel, Mr. Mueller can choose whether to consult with or inform the Justice Department about his investigation. He is authorized to investigate “any links and/or coordination between the Russian government and individuals associated with the campaign of President Donald Trump,” according to Mr. Rosenstein’s order naming him to the post, as well as other matters that “may arise directly from the investigation.” He is empowered to press criminal charges, and he can request additional resources subject to the review of an assistant attorney general.

Trump ble orientert om utnevnelsen først etter den var skjedd. New York Times gjør et nummer av at presidenten lurte på hvordan han skulle stille seg; akseptere eller gjøre motstand. Det lyder helt usannsynlig at Trump skulle ha tenkt på å motsette seg et slikt skritt.

Mueller nyter stor tillit blant begge partier.

Mr. Mueller’s appointment was hailed by Democrats and Republicans on Capitol Hill, who view him as one of the most credible law enforcement officials in the country.

Mueller hadde et nært forhold til Comey da Comey hadde Rosensteins stilling: visejustisminister. De kjenner hverandre godt. Mueller skal nå bl.a. vurdere Comeys håndtering av Russland-sporet.

Comey måtte gå og blant grunnene presidenten nevnte var håndteringen av «the Russia thing». Det ble utlagt som at presidenten mislikte at Comey ikke la ballen død, men det er mer nærliggende å tro at det skyldtes at Comey ikke ville si offentlig det han fortalte kongress-komiteledere bak lukkede dører: At presidenten ikke var under etterforskning.