Kommentar

Liberale medier som New York Times har fantasert om å ta livet av Trump. Kunstnere som Jonny Depp og Madonna har fantasert om å drepe presidenten. Hva om det skulle tilstøte presidenten noe? Med den all-out-war-tilnærmingen som Demokratene har slått inn på, er det mye som kan skje. Drapet på Julius Caesar i år 44 f.Kr. ble utlagt som et tyrannmord for å redde republikken. Demokratene begynte å snakke om å fjerne Trump ved riksrett to dager etter innsettelsen.

Torsdag 31. oktober var en merkedag for demokratiet. Denne dagen brukte Demokratene sitt flertall i Representantenes hus til å stemme for å ta riksrettsprosessen mot den sittende presidenten et skritt videre.

Så sent som i mai sa Speaker of the House, Nancy Pelosi, at riksrett var en så alvorlig sak at det krevde tverrpolitisk enighet. Det samme sa andre ledende Demokrater.

Torsdag stemte ingen Republikaner med flertallet.

Da Clinton ble tiltalt stemte 31 Demokrater med flertallet. Det republikanske partiet står fjellstøtt bak presidenten. Demokratene har tvunget dem til det ved å gjøre all politikk til et spørsmål om for og mot Trump.

Demokratene har redusert politikk til «venn eller fiende?» Et politisk system som gjør politikken «binær», sort/hvit, godhet/ondskap, kan ikke bestå som demokrati.

Å utpeke motstanderen til fiende er det samme som å erklære krig. I krig er alle midler tillatt.

Amerikanerne vil snart få en omfattende rapport utarbeidet av ombudet for FBI og Justisdepartementet, Michael Horowitz, om de søknadene FBI leverte den hemmelige FISA-domstolen. De ba om overvåking av Trump-medarbeider Carter Page. Fullmaktene dekker alle Carter Page sine kontakter, dvs hele Trump-kampanjen ville vært mål.

Fire ganger ble søknaden sendt inn og fornyet og de som underskrev var leder av FBI, James Comey, visejustisministere Yates og Rod Rosenstein. De ble advart flere ganger om at grunnlaget bygget på en ubekreftet rapport forfattet av den britiske eks-agenten Christopher Steele.

Rapporten var betalt for av Hillary Cliinton og Demokratene, men dette var ikke eksplisitt anført til domstolen.

Horowitz har ikke makt til å reise tiltaler, men det har John Durham som har fått i oppgave å se om det skjedde noe straffbart i kontraetterretningsoperasjonen mot Trump.

FBI erkjenner/innrømmer at de drev en kontraetterretningsoperasjon mot Trump, angivelig fordi de mistenkte russisk innblanding. Men spørsmålet er da hvorfor de ikke advarte Trump. Var det fordi de ønsket at han skulle gå i baret?

Vi vet at ledelsen i FBI, Justis og CIA brukte agent provacateurs for å få Trump-medarbeidere til å sluke agnet: At russerne satt på Hillarys eposter.

Men ingen av dem bet på. Selv to års etterforskning har ikke funnet bevis på Russia collusion.

Derimot er det avdekket stadig mer av det som fremstår som organisert undergraving av Trumps presidentskap.

Riksrettssaken er bare siste akt før valget neste år.

Selv en menneskerettsjurist NRK intervjuer må innrømme at det er drøyt å forsøke å avsette en president ett år før han skal møte velgernes dom.

Da må det være noe særs alvorlig, men Demokratene bruker en telefonsamtale med en president i et land velgerne vet svært lite om. Hva er saken? Handler det ikke om Joe Biden og sønnen Hunters korrupsjon? Eller var det Demokratene som brukte statens organer til å be et annet land finne dritt om Trump?

Er det den virkelige grunnen til riksrettssaken – at Demokratene sitter i halsen til dritt selv?

Det norsk publikum ikke får vite er at amerikanerne begynner å bli lei politikere, stjerner, moguler, rike mennesker som kun meler sin egen kake.

Det er en grunn til at Hillary tapte i 2016. Hun luktet korrupsjon.

Trump er en fighter og stiller de andre kandidatene i relieff: De må ha noe som appellerer til velgerne sterkere enn det Trump gjør. Så langt har ingen av dem vært i nærheten av å ha en slik appell.

Demokratene gjør i stedet politikk om til et spørsmål om hypermoral, og får ikke med seg at det er å drive moralsk utpressing av velgerne.

Trumps største fortjeneste er en økonomisk opptur uten sidestykke. Skal amerikanerne ofre økonomien på godhetens alter? Det lyder drøyt. Særlig når Demokratene vil at denne godheten skal komme andre enn dem selv til gode: fremmede, kriminelle illegale. Demokratene vil også at skattebetalerne skal betale for fremmedes helse og utdanning.

I tillegg vil de ta våpnene fra velgerne så de ikke kan forsvare seg.

Hvis velgerne våger å protestere mister de ytringsfriheten.

Lyder dette som en overbevisende strategi?