Kommentar

Riksadvokat i Connecticut, John Durham, er håndplukket av justisminister William Barr til å finne ut om det ble begått lovbrudd i forbindelse med overvåkingen av og spionasjen mot Trump. Alt tyder på at svaret er ja. Foto:U.S. Department of Justice via AP/Scanpix

Demokratene har tidligere vært et peacenik-parti. Det var antikrigsbevegelsens parti under Vietnam-krigen. Men de senere år har det snudd og blitt tllhenger av intervensjoner over hele kloden.

Da Trump seilte opp og ville hente soldatene hjem, tok Demokratene skrittet fullt ut og ble et krigsparti. Hvis Demokratenes politikk var blitt satt ut i livet ville USA risikert krig med Russland.

Her er to ulike tråder som går over i hverandre: Politikere fra begge partier tilhørte «krigspartiet» som mente at militær intervensjon var måten å forsvare amerikanske interesser på.

Men med Trump har Republikanerne tatt en annen kurs: Republikanerne har forstått at Trump har rett: Velgerne vil hente soldatene hjem. De er lei av endeløse kriger.

Men så skjedde noe underlig med Demokratene: De klarte ikke akseptere eller forsone seg med at Trump vant. Obama og Clinton-systemet weapoonized – de forvandlet statens organer til våpen mot Trump for å være sikker på at han ikke vant.

Det er denne undergravingen generalinspektør Michael Horowitz rapport handler om. Horowitz er pliktoppfyllende, men konfliktsky. Konklusjonene er i strid med materialet han la frem. Han overlater til andre å trekke konklusjonene.

Sladder

Leder av justiskomiteen i Senatet Lindsey Graham, sa det slik: I januar 2017 fikk FBI vite at kilden til den britiske eks-agenten Christopher Steele var en russer som hadde foret han med sladder. Kilden visste at det var sladder og la ikke skjul på det overfor Steele. Vedkommede var derfor sjokkert over at informasjonen hadde funnet veien til en rapport som ble brukt som grunnlag for å be om overvåking av fire Trump-medarbeidere: Carter Page, George Papadopoulos, Michael Flynn og Paul Manafort.

FBI fikk vite dette fordi de intervjuet primærkilden i januar, februar og mars. FBI var tidligere advart mot Steele. Likevel sendte de inn en søknad om overåvking til spesialdomstolen FISA, hvor overskriften lød: Verified. Steeles rapport lot seg ikke verifisere. Det lå i sakens natur. Sladder lar seg ikke verifisere.

I det øyeblikk FBI fikk vite dette av primærkilden selv hadde de ingen unnskyldning. Det hadde de forsåvidt ikke første gang de søkte om overvåking, i oktober heller. At Hillary betalte for en drittpakke om opponenten burde vært advarsel god nok.

Nå fikk de vite av Steeles egen primærkilde at alt var hearsay, annenhåndskilder. Likevel fornyet de søknaden tre ganger. I det øyeblikk gikk overvåkingen over fra å være en kontraetterretningsoperasjon til å bli et kriminelt foretak, sa Graham.

Vil se noen i håndjern

Det mener også justisminister William Barr og spesialetterforsker John Durham.

Begge rykket ut tirsdag og sa at generalinspektør Horowitz tok feil: FBI og Justisdepartementet hadde ikke holdt seg innenfor loven.

Velgerne forlanger at noen står til ansvar. De ønsker å se folk som tidligere FBI-sjef James Comey og hans nestleder Andrew McCabe bli ført bort i håndjern.

Slik Durham ordlegger seg må man tro at han vil innfri.

I oktober ble det kjent at hans etterforskning nå klassfiseres som en kriminaletterforskning.

På Sean Hannity ble det i natt sagt at Barr og Durham neppe ville gått ut og sagt det de gjorde om Horowitz-rapporten hvis det ikke var fordi de visste at det kommer tiltaler.

Overbeviser ikke

Denne saken har engasjert velgerne i tre år. Det har gått opp for stadig flere at det er noe riv ruskende galt når medier og Demokratene messer om Russia collusion og at Trump er Putins agent. Når så rapporten kommer finnes ikke ett eneste bevis.

Da går Demokratene over til å snakke om obstruction of justice. Velgerne blir irriterte.

Ukraina og riksrettssak har ikke fenget de uavhengige velgerne, slik Demokratene hadde håpet på. Det ligger an til et havari for Demokratene. Trump er mer populær enn noensinne. Mest fordi økonomien går godt, men også fordi velgerne reagerer på at man reiser riksrett på en sak som de ikke en gang får tak på.

Ser bort fra fair play

Demokratene har også skadet troverdigheten ved å skifte anklagepunkt: Fra quid pro quo (noe for noe) til utpressing og bestikkelser. Nå er det valget i 2020 som gjelder. Demokratene sier at Trump stjal valget i 2016 ved russernes hjelp og de må forhindre at han gjør det samme i 2020 med Ukrainas hjelp.

Heldigvis har USA dyktige politikere og journalister som peller dette tøvet fra hverandre.

Det er Demokratene som har mye å svare for. Velgerne ser et parti som glatt overkjører  Republikanerne og ikke har respekt for fair play eller hva som er hevdvunnen praksis. Demokratene tror på ramme alvor at de skal kunne avsette en president på grunnlag av en anonym varsler som de ikke vil la stå frem offentlig.

Rablende selvsuggesjon

De har utviklet en blindsone i forhold til Trump: Sunn dømmekraft er satt ut av spill. Akkurat som de ikke ville tilstå ham allmenn rettssikkerhet i form av uskyldspresumpsjon – at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist – vil de nå dømme ham ut fra en anonym varsler og antagelser. Hvis du er uskyldig, så bevis det! får Trump høre.

Vi får med oss at NRK og NTB sekunderer Demokratene og synes å tro at riksrett vil kunne velte Trump. Det er en form for selvsuggesjon. Bare de gjentar ofte ok at Trump kan takke Putin for seieren, vil han feile i 2020. Demokratene har nå gjenopplivet Mueller-rapporten og vil innlemme den i tiltalen.

-Hater du Trump? ble Nancy Pelosi spurt.

-Jeg ber for ham hele tiden, svarte Pelosi og sa hun som katolikk ville ha seg frabedt et slikt spørsmål.

Heller ikke amerikanerne liker folk som bryster seg med sin tro og særlig ikke på bekostning av andre.

Trump-hat og tro på egen fortreffelighet. En dårlig kombinasjon