Kommentar

Hillary Clinton må vise hva hun er laget av. Donald Trump må vise hva han er laget av.

Hittil har mediene i stor grad forsøkt å beskytte ubehagelig og negativ informasjon om Hillary. Det er etterhvert blitt vanskelig. Det har svevet ut så mye at folk er blitt alt fra mistenksomme til direkte fiendtlige. De stoler ikke på henne, og hun er kommet inn i en negativ runddans. Hennes forsøk på å komme ut av den negative spiralen fører bare til at hun synker enda dypere.

Mediene har ennå ikke forstått at de ved å pusse og stelle på Hillarys fasade bare bekrefter at den skjuler mye råttenskap. Hovedproblemet er Hillary selv. Hun klarer ikke kommunisere på en måte som rydder tvilen og mistenksomheten av veien. En stadig strøm av lekkasjer gjør at det sprer seg en stank rundt henne. Hun er selv skyld i det.

FBI-direktør James Comey reiste ikke tiltale. Men ga henne samtidig en karakteristikk som tydet på at han burde ha gjort det.  Ballen blir ikke lagt død. Hillary sørger for det når hun ikke får seg til å si sannheten, men beklager at hun brukte en privat epostkonto. Når alle vet at det var en server, og at hun ikke bare lagret offentlige dokumenter ulovlig, men siden har slettet titusener av dem, etter først å ha påstått at hun hadde overlevert alt relevant til State Department.  Et hundretall av de hun slettet var klassifiserte og fire var høyeste klassifisering.

Det er slik oppførsel som diskvalifiserer til offentlige embete og normalt ville gjort det. Hillary søker å bli nasjonens øverste leder.

Kokkelimonke fortsetter. Tre av hennes nærmeste har fått immunitet mot tiltale av FBI. Hvorfor? Hvis du tror det var for at de skulle si den hele og fulle sannhet om sin sjef, må du tro om igjen. Siden Hillary slapp og kan bli neste president er det ingen av hennes nærmeste som vil si noe kompromitterende og ødelegge hennes sjanser. Selvsagt ikke.

Da har vi ikke nevnt Clinton Foundationen, Benghazi, at hun bidro til at et russisk selskap fikk kjøpe en amerikansk urangruve, og skandalene lenger tilbake.

It goes on and on.

Det har gått opp for amerikanerne at det er noe med the Clintons. De er ustoppelige og synes å mangle en eller annen bluferdighet. Hvis man er tatt med buksene nede tilstrekkelig mange ganger, vil de fleste etterhvert bli skamfulle og trekke seg ut. Men ikke Clintons.

Norske aviser var opptatt av at tidligere utenriksminister Colin Powell skrev negative karakteristikker om Trump. Men det han skrev om Clintons var mye verre: Hennes grenseløse maktbegjær og kynisme, og ektemannen som fortsatt hadde seg med bimbos hjemme på sofaen. Er dettte et par man ønsker å se i Det Hvite Hus?

I tillegg kommer nå helseproblemene. Den lille videosnutten av Hillary som må støttes ut av 9/11-seremonien, og sekundene da bena svikter under henne og hun må bæres inn i bilen, kan ha vært the tipping point. Hvor mistanke ble til noe som er konstant til stede som en nagende tvil: Noe er galt.

Med Trump har mediene gjort det stikk motsatte: De har forsøkt å lage en stråmenn, en karikatur av ham. De har til dels hatt mye å spille på fordi Trump er så ukonvensjonell.

Men han skremte dem. Han brøt alle regler under primærvalget, og kom unna med det. Ingenting så ut til å stick.

Mediene forsøker å få det til at det er Trumps forferdelige meninger som gjør at de behandler ham som de gjør. Det er hans skyld, ikke deres. Men Trumps gjennomslag i mediene er så stor at han trumfer deres forsøk på karaktermord.

Han går hjem likevel.

Det er utrolig og vil bli studert i mange år fremover. Trump er et fenomen.

En ting er mannen, noe annet er appellen. Hvorfor kommer det ti tusen mennesker til Trumps møter og noen hundre til Hillarys? Mediene refererer det ikke, men slike nyheter sprer seg likevel.

Det er det som skremmer livskiten ut av mediene og etablissementet: At Trump stiger. Mediene fikk ham på hælene etter demokratenes konvent og han mistet nesten balansen. Men så gjenvant han den og fatningen. Fikk inn et nytt team. De gjør en god jobb.

Trump er som Reagan: Han skal bare være seg selv. Men noen ganger kan det bli for mye Trump. Han må disiplinere seg. Hvis han har lært det den siste måneden er det store sjanser for at han vinner.

Trump har selvtillit og selvbilde nok til flere presidenter, men han må også vise at han har selvkritikk. Han er ikke en profesjonell politiker som Hillary, det er mye han ikke kan. Han har sagt noen dumme ting om at han vet mer om IS enn generalene.

Men han har godt grep om de overgripende spørsmålene: USAs decline. Når Trump sa: We don’t win anymore, traff han en nerve.

Amerikanerne er klare for store endringer. Trump er blitt sammenlignet med en wrecking ball. Alt annet enn fire år til med Obamas politikk.

Denne desillusjonereng er det mange i Europa og spesielt ikke i nord, som forstår. De klynger seg til bildene av Obama og Hillary som om de fortsatt var på bryllupsreise.

Les også

Sort messe -
Hillary vant på poeng -
Trump - the comeback kid -
Gudene vakler -