Kommentar

Bilde: Johnny Depp spiller den psykopatiske massedrapsmannen Whitely Bulger  i Scott Coopers film Black Mass (2015). Hollywood har gått lenger og lenger inn i vold og ondskap. Den moralen som fantes før, at det gode må vinne til slutt, forsvant for lenge siden. Derfor har ikke karakterskuespiller det «rommet» de hadde før til å gestalte mennesker innenfor et normalt register. Kunsten tematiserer det morbide og perverte. Skuespillkunst handler idag mer om teknikk, evne til å fremstå, illustrere Hollywoods voldsfascinasjon. Det er ikke særlig merkelig om det er en sammenheng mellom misbruket av kvinner – og også menn viser det seg – og det kunstneriske forfallet.

-Dette er mye større enn Watergate, det er som et shakespearsk drama, sier en amerikansk professor til BBC Newsday. Det er nok å lytte til noen få for å vite hvilken dur det går i: Monotont. Messende.

Det er sort messe for Trump hver dag og presteskapet begynner å få dårlig tid. Deres egen kirke står for fall. Den røde kirken har ikke samme appell. Det gjelder om å skape en hysterisk stemning som gjør at folk kan gå fra konseptene.

Medienes propaganda mot Trump har til hensikt at folk skal kunne tro hva som helst. De skal miste begreper om hva som er rett og galt, sannhet og løgn.

Steve Bannon har gitt noen gode intervjuer etter at han gikk av. Han sier at kampanjen mot Trump ikke var noen vanlig valgkamp. Establishment forsto at han representerte en dødelig trussel mot den verden de har bygget opp og regjerer. Derfor var de ute etter å ødelegge ham og hele hans familie. Derfor har angrepene hele tiden vært så giftige.

Denne giften siver inn i det som an kalles the body politic på statsvitersk, den offentlige, politiske kroppen. Selve samfunnslegemet.

Men de har ikke lenger kontroll. Oppegående mennesker ser og forstår at Harvey Weinstein handler om noe mer enn et abnormt menneske. Det handler om et menneske som kunne få utløp for alle sine lyster. Han var en av Hollywoods mektigste, og ingen ville legge seg ut med ham. Alle visste om hvordan han behandlet kvinner. Men de gjorde ikke noe med det. De var, for å bruke et uttrykk Trump brukte om Hillarys forhold til Bill, – enablers, tilretteleggere. De så en annen vei og derved gjorde de det mulig for Weinstein å fortsette.

Det kalles immunitet. Hvis et monster får utfolde seg vil nye ofre forstå at de ikke har en sjanse. De skal bare bøye seg og innfri ønskene. Ellers må de vinke farvel til drømmen om å bli skuespiller. Hele show-biz-kulturen legger opp til at man skal tøye grensene og være ambisiøs.

Derfor vant Weinstein og alle hans kloner. For det viser seg at det sitter mini-Weinsteiner i medier over hele Vesten. I Sverige har de navngitt fire kjente mediepersonligheter, en sjef i Amazon har måttet gå. Weinstein var bare det mest ekstreme uttrykket for en hedonistisk kultur, der den sterkeste vinner og kan gjøre hva han vil.

Og han var selvsagt venn med Clintons. Derfor er Weinstein-affæren et nederlag for den liberale kulturen. «Weinstein» er en endestasjon. Det er et sluttpunkt.

Trumps locker-room-talk er bare småtteri i forhold. Folk ser hva de ser, hører hva de hører. Det blir ikke like lett å selge storyen om mannsgrisen Trump. En vesentlig del av stereotypen om den hvite konservative kristne mannen har slått sprekker. De største svina var å finne i den liberale leiren med alle de riktige meningene. Hvis ikke #metoo tør å ta fatt på det, kommer misbruket bare til å fortsette.

Dette har å gjøre med begreper om rett og galt. Den røde kirken har forkynt et frisinn som viser seg å ha en skyggeside, og den dekker etterhvert så mye at man forstår at det må være noe galt med idealene og verdiene. Dette er ikke feiltrinn, avvik. Det er normen.

Det vi er vitne til er et regime foran undergangen. De kommer til å kjempe med alt de har.

Tiltalen mot Paul Manafort er for skatteunndragelser som skjedde langt tilbake, lenge før han jobbet for Trump.

Manafort er i selskap med Tony Podesta, bror til John Podesta. Han gikk mandag ut av Podesta Group, som brødrene har sammen. John Podesta har jobbet med og for ukrainerne og russerne, akkurat som Manafort. De er i lobbybransjen hvor klienter er klienter og sannheten kan tøyes.

Det gjelder i enda høyere grad Hillary, hvor vi snakker big money og skandaler som impliserer og kompromitterer US government.

Når institusjonene blir truet går de i forsvar. Bob Mueller etterforsker i virkeligheten seg selv. Han var FBI-sjef da de russiske spionene ble avslørt og sendt ut av landet. Han var FBI-sjef da russisk korrupsjon ble avslørt og russerne fikk kjøpe 20 prosent av uranforekomstene. Dette er avgjørelser som er så grove at de krever svar. Justisdepartementet har endelig gått med på å oppheve immuniteten til informanten som infiltrerte russerne.

Etter normale standarder er Bob Mueller inhabil. Men siden Russia collusion overlapper med Hillarys Russia gate burde han gå av. Han har en håpløs oppgave.

Ingenting tyder på at Mueller tenker å følge det rådet. Han velger å heve spenningen med å tiltale Manafort og to andre. Dermed gir han mediene vann på mølla. De vil forsøke å øke volumet så kraftig at det overdøver avsløringene om Hillarys og Bills skandaler.

Under normale omstendigheter kunne de kanskje klart det. Hvis Hillary var den 45, definitivt. Men ikke med Trump i Det hvite hus.

Derfor er kanonene egentlig rettet inn mot ham, også Muellers.

Da Trump sparket Comey som FBI-sjef ble selv hans venner bekymret. Men idag ser vi at det var en riktig beslutning, moralsk sett. Comey sitter oppe i det til halsen. Han forsøkte å spille et spill bak kulissene, som ikke ble avslørt så lenge Obama-systemet hadde full kontroll.

Men det er selvsagt hybris å tro at de skulle kunna klare å avsette en president i full offentlighet uten at noen så hva som foregikk.

Obama bygget en stat i staten, en maktstruktur innenfor den formelle, og den har utøvet en makt som har forsøkt å knuse en utfordrer som sto for noe annet.

Det er dette stadig flere amerikanere har forstått, og de tenker ikke gi seg.