Kommentar

Ombudet for etterretningstjenestene Michael Atkinson etter å ha blitt avhørt av etterretningskomiteen i Representantenes hus 4. oktober. Det er et stort ubehag for disse nøytrale ombudene å bli trukket inn i den politiske drakampen. Foto: Jonathan Ernst/Reuters/Scanpix

Advokatfirmaet som har varsler no 1 som klient, kunne søndag fortelle at de har en varsler nummer to som har direktekjennskap til telefonsamtalen Donald Trump hadde med Ukrainas president 25. juli.

Med andre ord: Det denne varsleren sier vil bygge opp under no 1 og være vanskeligere å avvise.

Hvis man tar det som kommer fra Demokratene og Resistance-mediene for god fisk.

Det gjør stadig færre amerikanere. Den harde kjerne tror, men det er nettopp det som er feilen med dem: Resistance er blitt en trossak, og det er en turnoff for velgerne.

Amerikanere flest spør: Where is the beef? Finnes det noe kjøtt på beinet?

De gikk trøtt etter uendelige oppslag om Russia collusion. Da det viste seg at spesialetterforsker Bob Mueller ikke hadde klart å finne ett eneste bevis på samarbeid mellom Trump-kampanjen og russerne, falt det hele sammen som et korthus. Mediene som hadde hausset Trump som en russisk agent, opplevde seerflukt.

En av dem som hadde gått høyest opp på banen var den nåværende leder av etterretningskomiteen, Adam Schiff. Han sa at han hadde sett direkte bevis på «collusion».  Hvor var bevisene? De uteble.

Prosess

Da Mueller ikke leverte begynte Demokratene og Resistance-mediene å krangle om «prosess». De betvilte justisminister William Barrs resyme av Mueller-rapporten.

Demokratene hektet seg opp i at Mueller i del to konkluderte med at de ikke kunne utelukke at Trump var skyldig i obstruction of justice, selv om de ikke kunne bevise det. Men dermed innførte Mueller et helt nytt begrep: Han og hans team opphevet uskyldspresumsjonen og stilte den på hodet: Du betraktes som potensielt skyldig inntil det motsatte er bevist. Men hvordan bevise en negativ – noe man ikke har gjort?

Mange kjente jurister ble sjokkert over at et så vanvittig begrep kunne få innpass i en sak som gjaldt presidenten av USA. Men det ble klart at det gjaldt helt andre regler for Trump enn alle andre.

Trump har hele tiden sagt: Hvis de kan gjøre dette mot en president, kan de gjøre det mot andre. Derfor har han bestemt seg for å rykke ondet opp med roten.

Statens organer som politiske  våpen

Derfor er justisminister Barr i gang med å granske hvor sammensvergelsen mot Trump oppsto. En med erfaring fra justisdepartementet, Victoria Tensing, mener det strekker seg lenger tilbake enn Trump. At politi og rettsvesen er blitt brukt som politiske våpen så langt tilbake som i 2013. Det vil si under Obama.

Flere Republikanere og konservative journalister nøler ikke med å kalle Obama en korrupt president. En så stor plan som allerede er rullet opp kunne ikke blitt iverksatt uten at den øverste sjef hadde gitt sitt samtykke. USA brukte nemlig e-tjenester i Storbritannia, Italia og Australia i overvåkingen og provokasjonen mot Trump.

Det er et stort apparat som ble satt i gang. Sentrum var kampanjefrivillige for Trump, George Papadapoulos, som i løpet av våren 2016 møtte en rekke prominente mennesker i London og Roma, som kunne fortelle ham at russerne hadde Clintons eposter.  De ville ha Papadopoulos til å sluke historien og videreformidle den. Men Papadopoulos reagerte ikke som forutsatt: Han ble sjokkert og kalte det forræderi. Han ønsket ikke å ha noe med et slikt materiale å gjøre.

Det var en strek i regningen. Flere spioner ble involvert, blant dem Australias sendebud i London, Alexander Downer.

FBI dukket opp, både ut og hjemme. Mystiske mennesker som plutselige ga Papadopoulos store kontantbeløp.

Til å begynne med forsto ikke Papadopoulos noen ting, men etterhvert forsto han at det ikke var ham, men Trump det handlet om.

Mueller tiltalte ham på en teknikalitet: Han ga to forskjellige svar på samme spørsmål. Teknisk er det mened. Papadopulos fikk 14 dagers fengsel. Det var et nederlag for Mueller. Samme med Paul Manafort. De forsøkte å knekke ham. Han fikk et manus i hendene: Dette var hva de ønsket han skulle si. Manafort nektet.

Alt handlet om å knuse presidenten.

Vokterne bryter loven

CIA-sjef John Brennan, Director of National Intelligence, James Clapper, FBI-sjef James Comey, visejustisminister Rod Rosenstein, – alle var oppsatt av en ting: Hvordan rive Trump i filler.

De mislyktes med Russia collusion. Men Resistance-mediene kvernet så lenge på denne historien at ordentlige journalister rakk å pelle den fra hverandre og vise at det var anti-Trump-fløyen som var lovbryterne.

Da heller ikke Mueller klarte å få noe på Trump, ble det etter hvert klart at det ikke var Trump som samarbeidet med russerne, men Hillary. Hun ansatte den britiske eksagenten Christopher Steele som skaffet materiale fra russerne som aldri er blitt verifisert, som ikke lar seg verifisere.

Ukraina

Nå gjentar historien seg med Ukraina.

Trump beskyldes for noe som det i virkeligheten er Demokratene som har gjort: Biden ble point man, mannen som skulle passe Ukraina. Samtidig ble sønnen Hunter tilbudt styreplass i et gasselskap Burisma, som var eid av en notorisk korrupt oligark. Hvorfor skulle Burisma betale Hunter Biden 50.000 dollar i måneden for en jobb han overhodet ikke var kvalifisert for? Svaret er innlysende: Fordi faren var USAs visepresident.

Da Burisma likevel kom under korrupsjonsetterforskning, truet Biden Ukraina til å sparke riksadvokaten Viktor Sokhin. Biden var dum nok til å skryte av dette offentlig.

Men i tillegg til det har tre Demokratiske representanter besøkt Kiev og truet med å tilbakeholde økonomisk støtte hvis ikke Ukraina ligger unna Bidens.

Når Demokratene velger å gå amok over en telefonsamtale som er helt legitim: Trump ba om hjelp til å komme til bunns i sammenvsergelsen mot ham, spiller de et høyt spill.

Biden er allerede fallende på meningsmålingene og hans kampanje tar inn vesentlig mindre enn de andre – Sanders og Warren, og selv Buttigieg.

Det er bare NTB som tror at Biden er favoritt til å bli Trumps utfordrer. Det får teorien om at Trump ønsket å skade sin mest seriøse konkurrent, troverdig.

Men Trump er ikke ute etter å ødelegge Biden, det klarer Biden utmerket selv. Trump  vil til bunns i sammensvergelsen mot ham, og den begynte i Ukraina.

Det var Obama selv som ba Ukraina finne «dirt» om Trump.

Demokratene anklager nok en gang Trump for noe de har gjort selv.

Klønete

Under høringen av Kavanaugh i Senatet avslørte Demokratene en maktbrynde og hensynsløshet som fikk mange velgere til å reagere. Det var avtalt spill. En av de verste var også den gang Adam Schiff som det viste seg hadde hatt 30 timer med forberedelse av hovedvitnet, Christine Blasey Ford. Et vitne skal ikke påvirkes, men her hadde en Demokratisk kongressmann drevet nitidi instruering av hovedvitnet. Det hører med til historien at Blasey Fords beste venn har sått frem og sagt hun tror Blasey Ford lyver. For dette har Leland Kaiser opplevd store ubehageligheter.

Samme modus operandi er ute og går i Ukraina 2.0.

Først detonerer New York Times varslersaken med en rekke anonyme kilder. Så står Schiff frem og sier at han ikke har hatt kontakt med varsleren. Det skal lyde tilforlatelig og korrekt. Men etter en uke kommer det frem at Schiffs stab har hatt møter med varsleren og lært ham/henne opp. Igjen: Avtalt spill. Varsleren henvendte seg faktisk først til Schiff. CIA+Schiff? Det lukter.

Derfor gjør ikke nyheten om varsler no 2. samme inntrykk.

Varsler no 1. viste seg å være CIA som hadde tjenestegjort i Det hvite hus. Han/hun hadde ikke vært direkte vitne og vedkommende var en registrert Demokrat. Advokatfirmaet har arbeidet for Clintons.

Siden Schiff har vært direkte involvert og bideratt til vitnets fremstilling, er han part i saken. Da krever regene at han skal erklære seg inhabil.

Men det vil ikke Schiff. Derfor har det nå oppstått en avgrunn mellom Schiff og Republikanerne. De stoler ikke på Schiff og forlanger at han trekker seg.

Men mediene fortsetter å spille avtalt spill. Schiff ledet avhøret av tidligere sendebud til Ukraina, Kurt Volker, torsdag. Schiff nedla referatforbud, men det forhindrer ikke at Demokratene lekker det de vil fremheve og det er selvsagt til Trumps ugunst.

Repubikanere som var til stede i det ni timer lange avhøret forteller at Schiff nedla publiseringsforbud fordi det som kom frem var helt ødeleggende for deres sak mot Trump.

Høyner innsatsen

Demokratene kan forsinke og forhindre at sannheten kommer frem, men de kan ikke blokkere den. Det lekker fra alle kanter. Resistance-mediene bidrar selv til å opprettholde trykket.

Resultatet av Russia collusion var at Hillary og Bill satt igjen med Svarteper.

Det samme kommer til å skje med Bidens.

Til sist kommer det til å bli Obama selv. Historien om de åtte årene må skrives om.

 

 

 

Forhåndsbestill boken her til spesialpris!