Nytt

Donald Trump gjorde skamme på alle forhåpninger om at han ville gjøre det dårlig i New Hampshire. I delstaten der mottoet er Live free or die, vant han en knusende seier med 35 %, over dobbelt så mye som nummer to, Ohio-guvernør John Kasich med 16 % og Ted Cruz med 12 % og Jeb Bush med 11 %.

trump.new.hampshire

Det at feltet på republikansk side er splittet gjør at Donald Trump ikke får den motstand som partiets establishment gjerne skulle sett. Han ligger så langt foran at de som ligger bak må bruke krefter på å bekjempe hverandre. At Jeb Bush gjorde det såpass bra gir hans kampanje et puff den ikke har hatt. Han vil gå løs på Marco Rubio som også fikk 11 %, men færre stemmer. Rubios kandidatur ser ikke godt ut, han har skutt seg selv i bena, som danskene sier.

Hillary Clinton gikk på et ydmykende nederlag for Bernie Sanders. Hun fikk bare 38 % mot Sanders knusende 60 %. Det verste er at hun ikke trekker kvinner under 35 år. Stort mer ydmykende kan det ikke bli. Sanders ledelse gjør at hun må legge seg lenger til venstre enn hun hadde tenkt. Det vil si at Clinton ikke lenger bestemmer kursen på sin egen kampanje.

New Yorks tidligere borgermester Michael Bloomberg sitter på sidelinjen og vurderer om han skal stille som uavhengig kandidat. Han må bestemme seg før mars.

Bred appell

CNN omtalte Trump med langt større respekt i natt enn de har gjort hittil. Når John King går ned på bydelsområder og distriktsnivå, og viser hvor godt han har gjort det, i alle typer områder, på tvers av tradisjonelle skillelinjer som inntekt og utdannelse, er det man forstår hvor sterk appell Trump har. CNN anerkjente det i natt. Det er velgerne som bestemmer.

Men man vil ikke få høre det av NRK og Tove Bjørgaas. Norske medier er blitt «svenske» i hodet. De bryr seg ikke om å beskrive og forklare fenomen. De er opptatt av hvem de liker, og de liker ikke Trump. Derfor gidder de heller ikke beskrive hvorfor han får 35 % og hva det betyr.

De fortsetter i samme spor som før: Trumps velgere er hvite menn uten utdannelse. Det er denne gruppen NRK og norske medier forakter. Tror de ikke velgerne får med seg det? De har laget karikaturer og tror det er virkeligheten.

Opprør

Ved årets valg, som er ett av de viktigste på lang tid, er det helt avgjørende at man forstår dynamikken. USA opplever et opprør mot establishment som vi ikke har sett maken til på mange tiår. 68’ere tror at deres ungdom var en revolusjonstid, men det var bare for en liten del av befolkningen. Richard Nixon representerte det tause flertall. Det tok flere tiår før liberale og venstreorienterte ideer trengte inn i befolkningen.

Disse ideene har nå løpt linen ut og den som har vist amerikanerne det er den mest liberale president ever, Barack Obama. Obama er forutsetningen for det opprør vi ser både med Sanders og Trump.

Gi meg de rene

Hvorfor Sanders? Fordi Obama solgte et budskap om change, og det ble ingen forandring. Det ble polarisering. Under Obama er USA blitt et polarisert land. Sanders sier: -Jeg er virkelig forandring. Han tør å gå løs på bankene og Wall Street. Han lover gull og grønne skoger: de unge elsker det. Særlig løftet om gratis college. Livet er blitt hardere for middelklassen og lavere middelklasse. Forskjellene er blitt større. Clinton er blitt et dårlig navn. Hun og Bill har tjent 25 millioner dollar i foredragshonorar og mistanken er at bankene og investeringsselskapene betaler astronomiske honorar fordi de venter seg noe i return, hvis hun vinner. Det har gjort Hillary til et dirty navn. Når hun tar ordet progress i sin munn får de unge lyst til å brekke seg.

I tillegg har hun en alvorlig straffesak hengende over hodet. Eposthistorien er allerede en skandale, men kan bli en alvorlig tiltale mot henne.

Sanders appellerer til de unges idealisme.

En krise for det liberale demokratiet

Men det sitter langt inne for det demokratiske establishment å innrømme at hun er «råtten». The New York Times har kommet ut og støtter hennes kandidatur, til tross for at avisen utmerket godt vet at hun kan bli tiltalt. Det sier noe om krisen i det liberale Amerika.

Sanders selger et idealistisk Amerika, som henvender seg til de unge, ganske utrolig for en på 74 år. Trump henvender seg til det patriotiske Amerika, som også føler at USA ikke er USA lenger.

Denne desillusjoneringen er noe europeiske medier burde interessere seg for, for en tilsvarende desillusjonering er til stede i Europa. I Europa er den mer alvorlig. Den politiske klassen burde se dagens USA og anvende kunnskapen på Europa: Hva er det med krisen i det liberale demokratiet? Hva består den i og hvordan kan den løses?