Kommentar

Primærvalget i New Hampshire i natt var politisk historie. Man kan snakke om et seismisk skift. Det tar tid før det synker inn. Amerikanerne er ikke fornøyd med sitt politiske establishment. De vil ha et helt nytt lederskap. De er fed up.

Hva er det som er så radikalt nytt? For det første at ungdom og kvinner totalt forkaster et symbol på det liberale Amerika. Hillary Clinton ble totalt ydmyket av det som skulle vært hennes kjernevelgere. Hun gjorde det dårligere enn for åtte år siden. Det må gjøre ekstra vondt at hverken kvinner eller unge ville stemme på henne. Madeleine Albright sa en gang at det var et spesielt sted i helvete for kvinner som hadde sviktet andre kvinner. I så fall blir det trangt. Kvinnelige velgere i USA vurderte ikke kandidatene ut fra kjønn. De stemte i stedet på en 74 år gammel mann. Hvorfor? Fordi han overholder politikkens grunnregler: Du må virke ærlig, du må virke som du mener det, du må tro på det du sier. Du kan ikke si én ting og gjøre noe annet. Det har Clintons gjort i lang tid. De kaller seg selv progressive og er bestevenner med gutta på Wall Street. De er mangemillionærer. Har sin egen Clinton Foundation som gjør business med Russland og Saudi-Arabia. Det blir ikke noe shake-up med en kvinnelig Clinton ved roret. Da blir alt som før: Saudi-prinsene kommer på besøk til eiendommen de har kjøpt, jobbene eksporteres overseas eller til Mexico, og Pengefondet, Verdensbanken, GATT og frihandelen går sin gang. Folk har forstått at globalisering betyr at de med penger har fordeler de uten ikke har. At åpne grenser betyr at noen stiger og andre synker. Globalisering er ikke lenger betegnelsen på en prosess som er ustoppelig og må få gå sin gang.

Og reaksjonen mot den er ikke lenger reaksjonært. Det er for mange som er blitt «hurt».

We will make America great again, er Trumps slagord. Det minner om Ronald Reagan som til tross for alderen utkonkurrerte Jimmy Carter. I 1984 hadde Reagon slagordet Morning in America og han vant med den største seieren noensinne. Det var noe av den samme stemningen som for Trump: Trump sier «We don’t win anymore».  Amerika blir ikke respektert, ikke fryktet, og skinner heller ikke. For amerikanerne er dette patriotisme: USA skulle være som en skinnende by. Men da Obama ble valgt og fikk spørsmål om amerikansk eksepsjonalisme, svarte han at alle land føler de er spesielle. Det var ikke noe spesielt med USA. Slik svarer du ikke hvis du er amerikaner. USA er special. Det er følelsen av at alt goes to pieces, at det som gjorde Amerika til Amerika holder på å gå tapt, som er Trumps budskap. Det går rett hjem.

Derfor snakker han om innvandring, om en mur i sør, en Trump Wall! og om et midlertidig innreiseforbud for muslimer. Ikke fordi han ikke kan tåle dem, men fordi USA er midt oppe i noe det ikke forstår og har kontroll på.

Republican presidential candidate Donald Trump speaks at the National Federation of Republican Assemblies on Saturday, Aug. 29, 2015, in Nashville, Tenn. (AP Photo/Mark Humphrey)

En patriot kan aldri akseptere at terror skal bli en del av hverdagen. David Solway skriver om hva som gjør Trump spesiell i pjmedia.com:

Moreover, whatever one may think of him, he does not subscribe to the craven assumption that the so-called “new normal” is an admissible and dignified way to live. Trump would have no sympathy with the attitude of France’s leading anti-terrorism judge Marc Trévidic, who said that “the French had to get used to the idea that terrorism was here to stay and could not be eradicated”—a sentiment all too common among the acquiescent left.

Trump tar en situasjon og går på offensiven. Det er dette amerikanerne liker. De hater å ha en president som sier at «dette må vi finne oss i», enten det er gassangrep i Damaskus, noe Obama hadde lovet ville utløse amerikanske straffeangrep, eller at Iran tar amerikanske soldater som gisler like før USA skal frigi 100 milliarder dollar. Obama lar det passere. Det hadde aldri skjedd under Trump. Eller: Det er den følelsen han spiller på.

Europeerne er blitt redde for en amerikansk president med guts. Det sier noe om hvor Europa er på vei. Europa er totalt uten ledere som er på høyde med situasjonen.

Trump har forandret det politiske ordskiftet i USA. Denne presidentvalgkampen blir ikke som noen foregående. Derfor kommer hele verden til å sitte som fiksert.

As The Hill explains, Trump has caused a paradigm shift in the way the dreary electoral game is played. He has introduced something new, or at least something not seen since the time of Reagan: direct speech, articulating what he thinks and what people think, not what the polls, the handlers, the party apparatchiks and the media tell him to say. Whatever the sequel turns out to be and whether or not he is electable, if Trump had not existed, he would have had to be invented, if only for America’s political benefit.

 

CNNa Jonathan Mann var på luften og sa han aldri hadde sett noe lignende som det som viste seg i natt. Sanders triumf er lettere å forstå. Trump er den mest originale, for han appellerer til velgergrupper som normalt er gjensidig ekskluderende, som libertarianere og konservative, evangelicals og sekulære:

Mediene har ikke forsøkt å forstå, men lagd karikaturer av både kandidaten og velgerne hans. Mann listet opp stereotypene om hvem Trump appellerer til: hvite menn uten utdannelse. Bare tull, sa Mann, Trump har like mange velgere med college som de tre neste kandidatene har til sammen. Han appellerer til alle.

Amerikanere har en egenskap: Nothing succeeds like success. De bøyer seg for vinneren, for den som viser at han kan. Det har Trump vist i natt, derfor er det journalistene snakker om han med større respekt. De ser tallene. Han går hjem i nesten alle grupper. Den eneste som neppe blir hans er afro-amerikanere og latinos.

Men ellers? Man skulle tro hans uttalelser om Carly Fiorina og Megan Kelly ville avskrekket kvinner. Men nei. 36 % av kvinnene stemte på ham. Og slik fortsetter det.

Rent valgteknisk vil Trump ha gode sjanser til å vinne nominasjonen hvis det blir mange kandidater i feltet som kniver med hverandre. Da vil stemmene på ikke-Trump være så splittet at han vinner.

Europa forsto aldri Ronald Reagan og latterliggjorde ham. Han spiste sukkertøy og var dum. Det gikk ikke an snakke med ham for sofistikerte europeere. Nedrakkingen og karikaturen av det republikanske USA fortsatte under George W. Bush. Cowboyen var også stokk dum. Og triggerhappy.

Men hvem er det som er dum og hvem er det som ler sist? Er det Europa?

Mest lest