Nytt

USAs nye forsvarsminister Ashton B. Carter ga søndag de irakiske styrkene det glatte lag: USA kan hjelpe dem med våpen og instruksjon, men det hjelper ikke hvis de mangler kampvilje og kampmoral.

Det var derfor Ramadi falt, sa Carter. De irakiske spesialstyrkene trakk seg tilbake uten kamp, selv om de var tallmessig overlegne. Hans brutale budskap står i skarp kontrast til intervjet sjefen hans ga til Jeffrey Goldberg i the Atlantic. Obama forsøkte å glatte over og ro seg unna.

Utenverdenen kan ikke unnlate å se forskjellen. Carter er en Pentagon-insider. Det samme var Robert Gates. Gates har etter at han gikk av skrevet at Obama omga seg med smartinger som visste bedre enn fagmilitære. Resultatet begynnner å vise seg.

“They were not outnumbered. In fact, they vastly outnumbered the opposing force and yet they failed to fight and withdrew from the site,” he said. “That says to me and, I think, to most of us, that we have an issue with the will of the Iraqis to fight ISIL and defend themselves.”

Carter er også imot å sende amerikanske soldater, selv i rollen som laserguidere for bombeflyene, men det skyldes å være av mer militærfaglige grunner enn politiske: Så lenge irakerne ikke viser kampmoral er de ikke verdt amerikanske liv.

The administration is focused on continuing to bolster the Iraqi forces, who will ultimately win or lose the fight, Mr. Carter said.

“If there comes a time when we have to change the kinds of support we give, we will make that recommendation,” Mr. Carter said. “But what happened in Ramadi was a failure of the Iraqi forces to fight, and so our efforts now are devoted to providing their ground forces with the equipment, the training, and encouraging their will to fight so that our campaign enabling them can be successful — both in defeating ISIL and keeping ISIL defeated in a sustained way.”

En av de få som vil sende amerikanske spesialsoldater er senator John McCain. Obama har snudd ryggen til Midtøsten, og han har støtte i opionen. Peter Foster oppsummerer i the Telegraph:

America’s new foreign policy: ‘Anything for a quiet life’

obama_3217597b_3313926a

Foto: Er det noen som burde være bekymret over Obamas utenrikspolitiske linje så er det europeerne. Det liberale USA Obama representerer er ute av stand til å forstå de nye konfliktlinjene i Europa og ser på dem som et spørsmål om rasisme og islamofobi. Det er nok å høre på Christiane Amanpour i CNN. Når Obama samtidig nekter å ofre mer amerikansk blod og er på vei inn i en allianse med Iran, er det Europa som vil betale prisen. Det gamle kontinentet er overlatt til seg selv.

Normalt skulle det at to byer faller i løpet av en uke, Ramadi og Palmyra, ha ført til oppstyr og krav om regnskap i Washington. State Department forsøkte seg på noen svake unnskyldninger. Men det ble ikke noe bråk. Taushet og passsivitet ruget. Amerikanerne er fed up med Midtøsten.

Mr Obama himself was blunter still. The Middle East was at an “inflection point”, he conceded in a long interview with The Atlantic, but these were ultimately their problems, not ours. “If they are not willing to fight for the security of their country,” he said of Iraq, “we cannot do that for them.”

The silence was deafening. The 2016 general election is being billed in some quarters of Washington as a “foreign policy” election, but the American public’s collective indifference to events in the Middle East – notwithstanding 250,000 dead Syrians and 4 million refugees – suggests otherwise.

Denne snu-ryggen-til holdningen er noe Europa bør merke seg. Empatien er borte. Europeiske medier gir inntrykk av at hele den siviliserte verden krever handling for å ta imot båtmigranter. I Amerika er stemningen en helt annen. Hvis Europa kommer i trøbbel pga sin humanitære impuls er det trolig at amerikanerne vil trekke på skuldrene med et: Told you so.

Amerikanerne vet det er problemer der ute som også angår dem, men så langt er de happy så lenge de ikke rammer Amerika på hjemmebane.

A Gallup poll this month ranked foreign policy sixth among the American electorate’s concerns behind the economy, Washington dysfunction, healthcare, terrorism and income inequality.

Of course, terrorism is the kicker there – if there is another a spectacular September 11 style terror event with origins in the Middle East that changes everything – but until then, the American public seems broadly content to let the fires burn.

Obamas unnfallenhet forkledt som prinsipper tiltaler amerikanerne. Men de forstår ikke helt at presidenten «lurerer dem» til å føre USA inn på en ny utenrikspolitikk, som betyr at USA ikke lenger tar ansvar for verden.

In this regard, Mr Obama’s foreign policy has been depressingly adroit. In the US public mind, the threats feel distant; the refugees and the returning jihadists swarm at the gates of Europe, not the US homeland, and all the while the oil continues to flow – both from the Middle East, and also now from the shale beds of Texas and North Dakota.

And as Mr Obama added in that Atlantic interview, polls show that for most Americans, the biggest lesson to be learned from George W Bush’s invasion of Iraq was not go back in: no more boots on the ground, let the Middle East spill its own blood.

La Midtøsten blø sitt eget blod

Det er en sjokkerende setning til å komme fra USAs mest liberale president ever. Men det er det Obama sier, nesten med rene ord. Journalistene fullfører bare setningen for ham.

Vi er tilbake til isolasjonismen fra 20-30-tallet. Woodrow Wilson ønsket at USA skulle lede verden inn i en ny rettsorden og ble uhyre skuffet da opinion sa nei.

Som andre

USA har hele tiden sett på seg selv som eksepsjonell. Som en nasjon med en spesiell oppgave. Det skulle være den skinnende byen på høyden som var en sikker havn for mennesker som ville klare seg selv, men ikke hadde fått anledning.

Helt fra han ble innsatt har Obama snakket om USA som en nasjon lik alle andre. Slik andre mener seg spesiell er USA spesiell for amerikanere, har han sagt. Men det er ikke eksepsjonalisme, det er partikularisme.

Nå viser målinger at Obama har fått en ny generasjon med på at USA ikke er spesiell.

Anything for a quiet life

….. polls showing a new generational divide now splitting America on foreign policy.

Nearly two-thirds of over-60s still think of America as “exceptional”, according to research by Ian Bremmer of the Eurasia Group, compared to less than half of under-30s – but it is an indication of the direction of travel that 40 per cent of 18-29s say America should “mind its own business”.

And there lies the rub. America, particularly younger, urban liberal America, does not really want to know: petrol prices are low, the economy is on the up and while Republicans huff and puff about Mr Obama’s ineffectualness, a candidate who promises real re-engagement has a shrinking constituency.

Mr Obama has often been criticised for his glib foreign policy motto “don’t do stupid s***”, but the US public agrees with him. “Anything for a quiet life,” is the new motto, particularly among the young.