Innenriks

I 1984 sang Åge Aleksandersen at «Reagan e ein toilling» og de fleste nordmenn, meg selv inkludert, mente nok Aleksandersen traff godt med sin beskrivelse. Vi trodde på norske mediers historie om at Ronald Reagan var uten politisk talent og kun en b-skuespiller fra Hollywood som mot alle odds var blitt valgt til USAs 40. president.

Nå, over 30 år senere, seiler en ny republikansk presidentkandidat opp som blir tildelt de mest nedrige karakteristikker. Donald Trump er forskjellig fra Ronald Reagan både i form og innhold. Der Reagan fremsto som en redelig gentleman, ser man snarere en ubehøvlet fremtoning hos Trump. Linjen fra Trump til Reagan er derfor kun ment som et barometer på hvordan mediene generelt og statskanalen spesielt i over 30 år har fremstilt republikanske presidentkandidater på en ufin måte.

I torsdagens Debatten på NRK1 hadde Ingunn Solheim invitert en broket forsamling til å diskutere Donald Trump. Slagsiden mot Trump og andre republikanere var ikke til å ta feil av; sjikane og løgner ble servert, men det skal også sies at flere av debattantene hadde redelige innspill om hvorfor fenomenet Trump har oppstått.

Donald Trump ble tildelt beskrivelsen «et lite beist» av Thor Steinhovden fra tankesmien Agenda, og Sarah Palin fikk karakteristikkene «en tornado av inkompetanse», «ko-ko» og «klin gæærn» av filmviter Brita Møystad Engseth. Og nettopp av Møystad Engseth fikk seerne et interessant innblikk i hvorfor elitene er så redd for Trump. Hvorfor Engseth var invitert til Debatten er jammen ikke godt å si, men hun tenkte i alle fall høyt og ærlig på riks-TV rundt Trump og hans fremgang. Under sendingen tok jeg meg i å undres over om Møystad Engseth var invitert for å spille bølle, eller videreformidlet hun bare hverdagstanker fra NRKs kantine?

Møystad Engseth snakket om verdens ende, og kanskje er det slik at dommedag for journalister defineres som tiden da de ikke lenger behersker spillet? Kommer dommedag da satiren ikke virker lenger, da de ikke lenger klarer å vippe motstanderen av pinnen ved hjelp av å gjøre narr av han?

-Det skremmende med Donald Trump er at satire virker ikke på han heller. Vi vet han ikke kan noen ting, men forsøkene på å ta han på humor og gjøre narr av han fungerer heller ikke, så jeg tror kanskje at verdens ende er nær.

(…)

-Det er som på et vis vi har mistet kontrollen over han, eller at den dramaturgien vi hadde forutsett ikke gjelder. Og derfor gjelder jo heller ikke spørsmålene eller reglene man vanligvis har i forbindelse med utspørringer om han.

Et morsomt trekk ved torsdagens debatt var at mange av anklagene mot Trump passet utmerket på demokraten Barack Obama. Hva vil egentlig Trump? Hva er hans plan, ble det spurt. Man mente at Trumps slagord Make America Great Again, sier for lite om hvilken politikk han vil føre som president. Hva Obamas Change betydde da han seilte frem som presidentkandidat for åtte år siden, var man imidlertid svært lite opptatt av den gang. Change til hva? Det var godt nok å tolke slagordet som noe annet enn George Bush jr. sin politikk. Med andre ord, man kunne legge nærmest hva man ville i slagordet. I Debatten ble det også ytret bekymring for Trumps eventuelle utenrikspolitikk som president. Ville han trekke seg tilbake og overlate bl.a. Midtøsten til russerne? Altså, ville han videreføre Obamas linje? Debattantene valgte ikke å legge vekt på den sammenligningen.

Ekteparet Eva Bratholm og Joar Hoel Larsen kommenterte Donald Trump sittende i en slags hjemmekoselig stue rigget til som et Ibsens titteskapsteater midt i TV-studio. De to radikalerne har tidligere kommentert primærvalgene og har lansert hver sin favoritt. Ingen republikanske favoritter der i gården. Ikke overraskende heier Bratholm på Clinton og Hoel Larsen på Sanders.

I torsdagens Debatten snakket de om Donald Trump, og underlig nok valgte de to 68-erne å problematisere Trumps tre ekteskap. De kalte han en playboy, og lurte på hvordan en playboy med tre ekteskap bak seg, kunne appellere til kristne velgere med tradisjonelle familieverdier? Ekteparet Bratholm/Hoel Larsen avslørte også hvilke skitne triks de lengter etter å kunne bruke mot Trump. Ett eller annet må det da være å finne? (Bratholms innskytelse i kursiv).

-Det må jo være noe man kan grave opp om han som kanskje… -Noe som er verre enn det man allerede vet? Ja, men på den annen side, Hillary har jo vært renvasket – hadde jeg nær sagt.

Så Hoel Larsen tar seg den frihet å proklamere Hillary Clinton for renvasket? Hvordan kan han si det når han vet at Clinton blir gransket av FBI og faktisk har to granskninger hengende over seg? FBI etterforsker hennes private e-poster, og hele USA venter på sannheten om e-postene. Kanskje Hoel Larsen og NRK vet noe FBI ikke vet? Hoel Larsens renvasking av Clinton er – hadde jeg nær sagt – en direktesendt løgn i NRK-regi.

Talskvinne for Democrats Abroad i Norge, Lisa Cooper er en av dem som har klippekort til NRK straks amerikansk valgkamp er på dagsorden. Torsdag tok hun kveldens friskeste fraspark da hun proklamerte at Amerika er klar for en kvinnelig president.

-Akkurat som alle andre land i verden har en kvinne på toppen.

NRKs USA-korrespondent, Tove Bjørgaas kommenterte direkte fra USA. Hun refererte til Mitt Romneys utspill mot Trump og hans karakteristikker av Trump som «useriøs bølle». Bjørgaas mente imidlertid at angrepene ikke når frem til velgerne. Hun har fulgt primærvalgene og fenomenet Trump på nært hold og vært på Trumps arrangementer.

Bjørgaas har sett noe som gjør inntrykk. Hun fortalte om Trump som samler 10, 20, 30 tusen mennesker på sine valgmøter, og deltakerne kommer euforiske ut, berettet Bjørgaas.

På 1980-tallet var Ronald Reagan en populær president for vår mektigste allierte, Amerikas forente stater. Reagan regnes som en av USAs beste presidenter noensinne, og han scorer fremdeles høyt på meningsmålinger om amerikanske presidenters anseelse.

I Norge var han en tulling