Kommentar

Bilde: Lederne for de nye høyrepartiene i Europa ankommer Koblenz for «toppmøtet» lørdag 21. januar. Fra venstre: Matteo Salvini (Liga Nord), Frauke Petry (Alternativ für Deutschland), Geert Wilders (Frihetspartiet), Marine Le Pen (Front National). Foto: Wolfgang Rattay/Reuters/Scanpix.

Aftenpostens lederartikkel torsdag 26.januar  er et statement om hvor avisen står i forhold til kristendommen og vestlige verdier. Som sådan fortjener den å bli husket.

Den står under et bilde av Geert Wilders, Marine Le Pen og Frauke Petry, som for å si: «Vi er ikke på parti med disse». Det er et forsøk på å tilrive seg kredibilitet og tillit.

Er den fortjent?

Lederartikkelen åpner med:

Europa er ikke primært et kristent kontinent.

Aftenposten bedriver ønsketenkning. Europa oppsto som Christendom. Det bygget på alliansen mellom frankerkongene og kirken. Romerriket gikk under. Et langt interregnum oppsto, og de som levde i senantikken og tidlig middelalder visste ikke at det skulle noe som helst. Slik vi i dag ikke vet hva vi går i møte. Europa oppsto som en legering mellom kongemakt og kirke. Det kunne gått annerledes, la oss si hvis frankerkrongene ikke hadde latt seg døpe.

I dag er det ingen enhet mellom politisk makt og kirken. Selv om kirken forsøker å dilte etter klarer den ikke ta igjen den politiske klassen. Den politiske klassen forsøker å late som den vet hvor den skal. Derfor later den som den har i det minste historien på sin side.

Det Trine Eilertsen og resten av kostebinderiet i Aftenposten driver med er ren bløff, og lett gjennomskuelig.

Faktum er det motsatte: Europa er et kristent kontinent, men noen ønsker at det skal bli avkristnet. Disse noen hyller en sekularitet som de anser som et historisk fremskritt. De forsøker å gi inntrykk av at de byggere videre på Opplysningstradisjonen.

Men likesom de underslår de mørke sidene ved den franske revolusjon og Opplysningstiden, vil de heller ikke snakke om at de bereder grunnen for islams inntog i Europa. Islam har forsøkt å ta Europa med vold flere ganger. Det bysantinske riket holdt stand i flere hundre år. Det hellige tysk-romerske riket ble angrepet i sør, i vest og øst. Denne militære konfrontasjonen ønsker ikke de progressive å snakke om. De liker ikke konflikt.

De har med andre ord gått til krig mot historien.

Den er en ganske tung forbundsfelle, for den som setter seg inn i den.

Europas forhold til islam er nå blitt meget mer komplekst: Med millioner av muslimer som bosetter seg her. Myndighetene vet ikke hvordan de skal forholde seg. De ønsker dem velkommen og påstår at det ikke er noen motsetning mellom islam og demokrati, hvilket er det rene tøv. Selv et barn kan forstå det.

Den muslimske terroren er det som gjør at myndighetene gripes av panikk. De forstår at de står overfor en fiende som springer ut av islam, men i stedet for å forsøke å demme opp for islam sier de heller at terroren ikke har noe med islam å gjøre.

Myndighetene i Europa har forspilt en historisk sjanse til å vise muslimene hvor skapet skal stå. De har gitt dem et carte blanche til å innrette seg som de vil. Dermed vokser islams territorium i Europa og blir til uformelle shariaområder, store som små.

Det er for å speile denne utviklingen at den politiske klassen konstruerer en fortelling om at Trump og høyrepopulistene i Europa ikke er vestlige, at de forsvarer en versjon av Vesten som tvert imot bryter med eller ødelegger hva man hevder å representere:

Vestlige verdier forsvares ikke ved å undergrave vestlige verdier.

For å få regnestykket til å gå opp må Aftenposten drive historieforfalskning. Nøkkelordet er «primært». Aftenposten ville nok sagt «subsidiært» kristen, at kristendommen nå må finne seg i å dele plass med andre religioner. At vi er blitt flerkulturelle, og har tatt spranget over til universelle verdier i en global verden.

Samme diskusjon gjenfinnes i USA, som også er kraftig polarisert, mellom Trump Nation og Hillary Nation.

Patrick Buchanan formulerer det presist og innsiktsfullt i What Trump’s Wall Says to The World:

Those desperate to see the wall built, illegal immigration halted, and those here illegally deported, see the country they grew up in as dying, disappearing, with something strange and foreign taking its place.

Mediene og den politiske klassen er mot murer, de hyller det grenseløse. Men de er etterhvert smertelig klar over at det er mange som ikke har sans for det grenseløse, bl.a. fordi de ikke liker å måtte godta normer og kulturer som er dem fremmed, ja, som sogar er fiendtlige til hva de selv står for.

Men slik diskusjoner liker ikke den liberale klassen. Hillary kalte halvparten av Trumps velgere for råtne epler. Den politiske klassen forsøker å diskreditere og delegitimere motstanderne. Dvs at de savner moralsk grunnlag.

Det har derfor kommet noe bittert inn i offentligheten i Vesten og det kommer parallelt med at islam vokser.

Innvandring koster, men motstanden handler ikke først og fremst om kostnader.

They are changing who we are.

Folk liker ikke at nasjoner forandres over hodene på dem. Hvis «overbygningen» var intakt ville det vært lettere å godta lokale forandringer. I stedet kjennes både USA og Europa ut som permanente byggeplasser.

Det gjør at USA og Europa for første gang står i samme grunnleggende sivilisatoriske konflikt: Hvem er vi?

USA ble til før Revolusjonen, skriver Buchanan. Det er slik amerikanere liker å se på seg selv. De brøt med Old Europe, med adelen, monarkiet og privilegiene og skapte et bilde av USA som den skinnende byen på høyden som skal inspirere verden. David P. Goldman sier at bildet på USA er John Bunyans Pilgrim’s Progress. USA er en pilgrim som aldri kommer frem.

Det har et Manifest Destiny. Et avkristnet liberalt USA vinket farvel til denne drømmen for lenge siden. Obama sa rett ut at alle nasjoner er eksepsjonelle i egne øyne. USA was no different. Men dette er helligbrøde for patriotenes USA. Det er ikke hva de døde for. Det er en hel mystikk rundt flagget og de falne. Det er denne drømmen som har tiltrukket seg mennesker fra hele verden.

Venstresiden i Europa har foraktelig gjort the American Dream til noe materielt. Se hvor materialistiske amerikanerne er! Men det er venstresiden som er blitt materialistisk. Den har ingen ideer igjen.

De har bare idealer som brister og en repressiv moralisme til å holde dem på plass.

Siden norsk, dansk og svensk presse er helhjertet på den liberale siden får ikke leserne med seg hvor polarisert USA er blitt.

USA ble ikke forent som nasjon før på 60-tallet, skriver Buchanan, så lang tid tok det å assimilere italienere, polakker, irer, tyskere, nordmenn osv.

Så kom en ny massinnvandring og den politiske eliten begynte å følge spor som minner om multikulturalistene i Europa. Integrering avløser assimiliering, dvs det oppstår flere nasjoner innen nasjonen.

By 1960, almost all of us shared the same heroes and holidays, spoke the same language and cherished the same culture.

What those with memories of that America see happening today is the disintegration of our nation of yesterday. The savagery of our politics, exemplified in the last election, testifies to how Americans are coming to detest one another as much as the Valley Forge generation came to detest the British from whom they broke free.

Den liberale eliten som er pådrivere for oppløsningen av nasjonalstaten har behov for å legge avstand til sin egen bakgrunn. De må omskrive historien: Opplysningsprosjektet sprang ikke ut av kristendommen, men var et brudd med den. Først nå er vi kommet helt ut i lyset.

Andre synes det blir stadig mørkere. USA var et kristent land i 1960, skriver Buchanan. I Europa er den kristne arven enda nærmere. I betydningen: den homogene kulturen har ligget fast helt inntil for en 20-30 år siden. Vi har ikke samme erfaring med å forvandle ulike kulturer til en felles.

In 1960, we were a Western Christian country. Ninety percent of our people traced their roots to Europe. Ninety percent bore some connection to the Christian faith. To the tens of millions for whom Trump appeals, what the wall represents is our last chance to preserve that nation and people.

To many on the cosmopolitan left, ethnic or national identity is not only not worth fighting for, it is not even worth preserving. It is a form of atavistic tribalism or racism.

«Vår egen kultur er ikke verdt å kjempe for». Den presenteres som et tilbakelagt stadium i skolebøker og offentlig samtale.

Folk er ikke enig. Hva er det ellers de har?

De har Aftenpostens solskinnsfortelling. Europa bygger på humanismen, respekt for individet, ytringsfrihet, religionsfrihet osv.

Men dette er bevisstløst. Ytringsfriheten er truet både innenfra og utenfra, og den humanismen avisen hyller er vunnet med enorme ofre. Hva tilsier at det ikke vil skje igjen? At Europa vil synke ned i konflikt og motsetninger fordi det ikke finnes ledere som tør å se sannheten i øynene.

Det er her Trump kommer inn. Trumps USA vil kunne bli en inspirator for et Europa ute av kurs. For at ikke nordmenn skal bli fristet må Aftenposten henge Wilders, Le Pen og Petry ut som falskmyntere. Det de selger er ikke hva de utgir det for. De forsvarer ikke vestlige verdier, men undergraver dem.

Igjen er omdreiningspunktet islam: Trump har nedlagt innreiseforbud for borgere av syv muslimske stater. Det er anti-liberalt og kontraproduktivt, mener Aftenposten. Og et brudd med amerikanske verdier.

USA har et skille mellom religion og politikk som Europa ikke har hatt, hevder Eilertsen & Co.

I USA står kristendommen sterkere i samfunnet, men svakere i staten. Grunnloven fastslår eksplisitt at religionsfrihet skal rå. Kristendommen har ingen særlig beskyttelse.

Derfor er det skuffende å se fremgangen for krefter som ser på muslimer som annenrangs borgere eller fiender.

Religionsfrihet og ytringsfrihet skal råde, men i bunnen ligger kristendommen. Ingen europeiske politikere tar ordet Gud i sin munn så ofte som amerikanske. Det er en selvsagt ting. Men forkynnelse er noe annet. Man skal ikke påtvinges troen.

I det nye Europa er det annerledes. Her bryter man med en årtusenlang tradisjon og tar et kvantesprang over til et nytt historisk nivå.

Men i spranget ser den politiske klassen Avgrunnen åpne seg, og den er dyp. For å unngå å styrte ned klamrer man seg til at det nye høyre er illegitimt, falskmyntere, folkeforførere, i håp om at folket ikke skal høre på dem.

Man veksler mellom det prinsipielt uforsvarlige og det taktisk nytteløse ved screening og bygging av Mur:

Uansett er det liten grunn til å tro at et slikt tiltak gir mindre terrorfare. Derimot stempler det vanlige muslimer i og utenfor USA som potensielt farlige.

Men unnskyld meg: Aftenpostens fløy anser også Israels Sikkerhetsgjerde som illegitimt. Avisen likte heller ikke da Ungarn bygget sikkerhetsgjerde i fjor høst, selv om Norge nyter godt av det. Man drar fordel av noe man utad er mot. Slikt kalles hykleri.

Aftenposten og liberale medier sier heller ingenting om sikkerhetsgjerdene rundt de spanske enklavene Ceuta og Melilla på kysten av Tunisia. Uten dem ville Spania ha valget mellom masseinvasjon eller oppgivelse. Eller hva med gjerdet som bygges langs korridoren inn til Calais? Her utspiller invasjonen av Europa seg på mikronivå.

Hva kom først: problemene eller Geert Wilders og Marine Le Pen?

Vi vet svaret: Problemene. Disse politikerne er et svar på noe Aftenposten ikke vil snakke om.

Avisen forsøker å reversere problemene ved å legge en stor moralsk sperre i veien hvor det står: STENGT for gjennomkjørsel.

Uansett er det liten grunn til å tro at et slikt tiltak gir mindre terrorfare. Derimot stempler det vanlige muslimer i og utenfor USA som potensielt farlige.

Aftenposten forsikrer at det er legitimt å være for strengere regler og diskutere religionens plass i det offentlige rom. Men:

Derimot er det ikke bare illegitimt, men direkte farlig, å gjøre den jevne muslim til fiende og å undergrave hans og hennes rett til utøvelse av egen religion. Vestlige verdier forsvares ikke ved å undergrave vestlige verdier.

Aftenposten jukser og/eller viser hvor avisen virkelig står når lederskribenten skriver at det er «illegitimt og direkte farlig å undergrave muslimers rett til utøvelse av sin religion». Men det er jo hele poenget. Så lenge islam ikke har tatt noe oppgjør med sin voldelige side, så lenge religionen ikke har begreper om noe skille mellom religion og samfunn, så lenge muslimer nekter å godta moderniteten, så lenge islam er inne i en dødsspiral i samfunn hvor den dominerer. Så lenge denne tilstand består har Vesten rett til å forsvare seg.

Det er det Trump handler om.

Aftenposten har valgt side. Klart og umiskjennelig. Avisen avsverger kristendommen og omfavner en individualitet som gir islam fritt spillerom.

Det er klar melding.