Geert Wilders fremfor en domstol i Amsterdam den 17. mai 2018. PVV-lederen har anket en dom for oppfordring til diskriminering, som han mener er et forsøk på å frata ham ytringsfriheten. Foto: Francois Walschaerts / Reuters / Scanpix.
Det nederlandske Frihetspartiets (PVV) leder Geert Wilders applauderer Steve Bannons idé om å samle de populistiske partiene i Europa i en felles bevegelse, skriver Corriere della Sera.
Wilders deltar i disse dager ved den internasjonale politiske konferansen Forum Ambrosetti, som går av stabelen i Cernobbio i Nord-Italia. Der har han også hatt samtaler med Italias innenriksminister Matteo Salvini.
I et intervju med Federico Fubini snakker PVV-lederen om det politiske initiativet fra Donald Trumps tidligere sjefstrateg. Wilders er entusiastisk avventende:
Corriere della Sera: Salvini har akkurat sluttet seg til The Movement, bevegelsen Steve Bannon har stiftet for å bringe Trumps program til EU-valgene i 2019. Kommer De også til å gjøre det?
Geert Wilders: Jeg vet ikke ennå. Bannon har kontaktet meg, og han skal komme til Haag. Jeg liker initiativet for den måten det forsøker å forene alle disse bevegelsene til 2019. Vi har ikke snakket sammen ennå, men jeg applauderer helt klart initiativet.
Fubini analyserer den hovedskillelinjen som trer stadig klarere frem i europeisk politikk. For Wilders er det tilhørigheten til en nasjonal identitet som forener kreftene på hans side:
Vil EU-valgene bli en strid mellom de pro-europeiske og nasjonalister som Dem, Salvini, Marine Le Pen, Viktor Orbán samt den radikale høyresiden i Sverige, Østerrike og Tyskland?
Salvini, jeg, Le Pen og vår østerrikske kollega Heinz-Christian Strache satte i gang for fem år siden. Vi dannet en gruppe i EU-parlamentet, og de fleste partiene våre har styrket seg. Vi er nummer to i Nederland, i Sverige er de i vekst, og Le Pen fikk ti millioner stemmer, mens Salvini, Orbán og Strache sitter i regjering. Det er en kamp for suvereniteten og identiteten, og mot masseinnvandringen. Noen av oss er mot EU, andre er kritiske til Europa, men vi er alle for den nasjonale identiteten og mot islamiseringen.
Wilders må gjenta innvandringens ABC for avisen:
I Nederland er det ikke mer enn fem prosent av befolkningen som sier de tilhører den muslimske religionen. Hva skyldes all denne frykten for det De kaller «islamisering»?
At den er et enormt problem. Jeg sier ikke at alle muslimer er tvilsomme personer. Men i dag har vi en million muslimer blant en befolkning på 17 millioner i Nederland. Jeg sier ikke at de er farlige. Men 70 % av muslimene mener at islams lover står over lovene som parlamentet har vedtatt. Og ifølge universitetet i Amsterdam er det 11 % som er rede til å bruke vold for å forsvare den islamske ideologien.
Selv om disse tallene skulle være korrekte, følger disse muslimske innbyggerne loven. Hva er problemet?
De er overrepresentert i alle statistikker som angår kriminalitet og velferdsavhengighet.
Men det er jo mange muslimer som jobber, innvender Fubini. Men vi må betale sju milliarder euro hvert år for å forsørge arbeidsledige utlendinger, repliserer Wilders, og fremhever spesielt somaliere.
Samtalen får etterhvert karakter av et kryssforhør:
De sier at det må være en dominerende kultur i Nederland og Europa. Hvilken kultur? De kristne utgjør 36 %, ateistene 50 %.
Jeg er selv agnostiker, men jeg slutter meg til de jødisk-kristne verdiene. Man trenger ikke være kristen for å forsvare de kristne verdiene som ligger til grunn for vår kultur. Det behøves en dominerende kultur. Jeg er imot EU og tanken om en overnasjonal stat som fratar oss identiteten. Problemet med islamiseringen er eksistensielt. Muslimer vil ikke integreres. De er ikke her for å la seg assimilere, men for å dominere og undertrykke.
Wilders peker også på den voldsomme befolkningsveksten i Afrika. Reporteren iler til overnasjonalismens forsvar, slik Corriere har for vane:
Kan Europa hanskes med dette fenomenet hvis hvert land kjører sitt eget løp?
Jeg er for samarbeid, men ikke i en politisk union. Mitt parti har støttet den sittende mindretallsregjeringen til statsminister Mark Rutte i to år. Avtalen var at vi skulle innføre en strengere innvandringspolitikk, men da Rutte dro til Brussel fikk han ikke lov til det. Vi har ikke lenger nøklene til vårt eget hus.
Fubini antyder at Wilders har dårlige venner:
Hvordan kan De beundre Orbán, som har innskrenket den politiske friheten?
Det tror jeg ikke noe på. Jeg har kjent Orbán lenge, og jeg møter ham flere ganger i året. Det som blir sagt om ham, er usant. Han kjenner bedre enn noen annen skadevirkningene ved totalitarismen. Han er en av de få lederne som setter den nasjonale identitetens tema på dagsorden. Han er et eksempel for resten av Europa.
Wilders er formodentlig glad for at Italias newspaper of record minner om hans eksistens, men det er ikke desto mindre påfallende hvordan de milde manerene som journalister Europa rundt i det store og hele viser overfor globalistpolitikerne, fordufter når de har å gjøre med noen på den andre siden.
Pressen er en del av opposisjonen, har USAs president Donald Trump sagt om den bransjen der til lands. På denne siden av Atlanteren er den fortsatt en del av maktapparatet.
