Kommentar

Steve Bannon i Roma 22. september. Foto: Alessandro Bianchi/Reuters/Scanpix

Om man skulle utrope en intellektuell ledestjerne for de populistiske bevegelsene som vokser frem i hele den vestlige verden, ville det være vanskelig å komme utenom Steve Bannon, tidligere sjefstrateg for USAs president Donald Trump.

De fleste mediene portretterer Bannon som alt annet enn intellektuell, og omtaler sjelden hans ideer. Av denne grunn finnes det ikke mange gode kilder til tenkningen hans. De beste forblir muligens innlegget han holdt under en konferanse i Vatikanet i 2014, som vi tidligere har omtalt her, og megaintervjuet han gav til Charlie Rose i fjor høst.

Nå foreligger et tredje møte med Bannon av samme format som de to nevnte. Under et nylig besøk i Roma – det fjerde eller femte i rekken på få måneder – gav han nemlig et kjempelangt intervju til Giuliano da Empoli i den italienske kommentaravisen Il Foglio, som stod på trykk over nesten tre hele sider sist mandag.

Samtalen mellom de to, som finner sted på et hotell like ved Piazza del Popolo, er uhyre fascinerende. Til tross for at reporteren ikke er på linje med Bannon politisk, legger han for dagen en anerkjennende holdning til Bannons format, og lar ham virkelig komme fullstendig uhindret til orde om de aller største temaer.

Bakgrunnen for Il Foglios interesse er naturligvis The Movement, bevegelsen Bannon har grunnlagt med sikte på å forene populistene Europa rundt. Med lun sarkasme omtaler da Empoli initiativet som den «nasjonalistiske internasjonalen». Mannen globalistene ynder å fremstille som selve djevelen, fikk ideen da Marine Le Pen inviterte ham til å tale for hennes partifeller under landsmøtet i Lille. «Hva skal jeg snakke om?» hadde Bannon spurt. «Fortell oss at vi ikke er alene», lød Le Pens svar.

Steve Bannon mener at verden går gjennom tider med stor omveltning, og at det som skjer i Italia, kan tjene til inspirasjon for andre. Reporteren innleder samtalen med å minne om at Italia har sett et Trump-lignende fenomen før, altså Berlusconi.

Il Foglio: Ikke at det gav så fantastiske resultater. Hvorfor skulle det gå bedre denne gangen?

Steve Bannon: Omstendighetene er annerledes nå. For første gang støtter to tredjedeler av italienerne aktivt en populistbevegelse som har klart tre ting: Den har forent nord og sør, den har forent høyre og venstre, og den har forent populister og nasjonalister. Her har man klart det vi ikke har klart i USA, å forene Donald Trump og Bernie Sanders. Det er derfor jeg sier at Roma igjen er sentrum for politikkens verden. I Italia er det selve suverenitetens natur som står på spill. Hvordan det går med opprøret hos folkene som vil gjenvinne makten fra globalisteliten som tok den fra dem, avhenger av det som skjer her.

Det var langt fra noen selvfølge at Lega og Fem stjerner skulle lykkes i å danne regjering, mener Bannon. At de lyktes i å gjøre det, er et signal til EU-institusjonene med Den europeiske sentralbanken i spissen: – Det er ikke lenger dere som bestemmer hvordan vi skal styre landet vårt.

OK, men hvor langt kan dette opprøret strekke seg? Man vet jo at problemet vårt i bunn og grunn ikke er EU-institusjonene, men gjelden, som vi hele tiden må refinansiere.

Det er denne mentaliteten som er problemet. Italia er verdens sjette eller sjuende største industriland, et rikt land. Folk låner dere ikke penger av nestekjærlighet, men for å få noe igjen for investeringen. Derfor mener jeg at Salvini og Di Maios linje er rett: Dere skal ikke gå til sentralbankfolkene med luen i hånden. Italia har potensial til å være en dynamisk økonomi med sterk vekst. […] Det var Davos-partiet og finanseliten som skapte finanskrisen i 2008. De laget økonomiske masseødeleggelsesvåpen som de selv ikke behersket kompleksiteten til. Siden da har sentralbankfolkene oversvømt verden med likviditet for å redde sine egne, men de har ikke gjort noenting for vanlige folk. Nettopp derfor er tiden inne for å ta skjebnen i sine egne hender.

Det betyr ikke nødvendigvis at det er lurt å forlate euroen nå, men at man heller må senke skattene, mener Bannon, som lar finansvesenet unngjelde enda litt mer idet da Empoli antyder at Italia må opptre budsjettmessig ansvarlig.

Men hvem var uansvarlige og hvem var det som ble reddet ved finanskrisen? Det var bankfolkene som hadde utløst den! Skattebyrden for vanlige folk i Italia er svært tyngende. Og dere har et velferdssystem som må bære kostnadene ved masseinnvandringen, som den samme eliten ønsker seg for å holde prisen på arbeidskraft nede. Vet du hvorfor italienerne er sinte? Fordi de er rasjonelle. Dette opprøret har et fullstendig rasjonelt grunnlag. Det vil ta mange år å komme seg ut av krateret som ble skapt av det finansielle sammenbruddet i 2008. Med Lega og Fem stjerner har dere i det minste politikere som verdsetter støtten fra befolkningen, og ikke fra Brussels teknokrater.

Hva vil skje i fremtiden? Vil populistene splittes mellom Trumps og Salvinis høyreside og Sanders’ og Grillos venstreside? Eller får vi en polarisering mellom forente populister på den ene siden og det du kaller globalister på den andre?

Her kommer igjen grunnen til at Italia står i sentrum for det hele. Hos dere har høyre- og venstrepopulistene akseptert å legge sine stridsspørsmål til side og gå sammen om å gi det italienske folket makten tilbake fra de utenlandske kreftene som hadde tatt den fra dem. Hvis det fungerer i Italia, kan det fungere overalt, og derfor er dere den globale politikkens fremtid. Dette er hele modellen: suverenister mot globalister.

Lega og Fem stjerner er svært forskjellige, insisterer da Empoli. Førstnevnte er nasjonalistisk, mens sistnevnte er mest opptatt av å erstatte det representative demokratet med direkte demokrati.

Jeg har sterk tro på det representative demokratiet. Men det jeg liker med Fem stjerner, er at de hele tiden involverer folk. Mediene skjønte ikke det som foregikk under valgkampen i Italia. De to bevegelsene som baserer seg på nettet, Lega og Fem stjerner, involverte de unge på en måte jeg ikke har sett maken til på lenge, ikke engang under valgkampen til Trump. Og de involverte dem med utgangspunkt i store ideer.

Det avgjørende er til syvende og sist hvilket syn man har på den nasjonale uavhengigheten, mener Bannon. Det springende punkt er om man avviser globalismens ideologi, slik Trump nylig gjorde i sin FN-tale. Limet som vil holde de forskjellige populistbevegelsene samlet, er tilslutningen til ideen om nasjonalstatenes suverenitet.

Om det er én ting jeg beundrer hos Merkel og Macron, så er det at de ikke skjuler sine hensikter. Det er viktig at folk forstår at det ikke finnes noe komplott. Alt sies åpent og er klart som dagen. Macron holdt en tale i fjor hvor han trakk de logiske konsekvensene av Jean Monnets visjon, svært detaljert og helt konsekvent. Det er en plan for større politisk integrering, større integrering på handelens område og større integrering av kapitalmarkedene. Det handler i praksis om Europas forente stater, hvor Italia blir South Carolina og Frankrike North Carolina. OK, hvis du tror på dette og du liker dette, vel så tror du på prosjektet til Macron. Salvini, Orbán, Marine Le Pen og de andre skikkelsene i den nasjonalpopulistiske bevegelsen sier nei. Hele sammenstøtet består i dette her. Det er mellom europeerne som mener at nasjonalstatene er et hinder som skal forseres, og de som mener at de er en juvel som må beskyttes.

Det er nettopp fordi de står sammen om det siste, at Salvini og Di Maio har lyktes i å legge sine stridigheter til side for noe større, nemlig den nasjonale suvereniteten, sier Bannon.

Ikke noe annet sted i verden vil du finne to politiske ledere som, etter å ha vunnet en valgkamp og oppnådd så stor oppslutning, finner seg i å ta et skritt tilbake og betro statsministerstolen til en tredje person, Giuseppe Conte, og la ham representere seg i G7, i FN og i det ovale kontoret hos Trump. De har også gjort noe annet som ingen andre noen gang vil gjøre: De har tatt ansvar for regjeringens mest kritiske oppgaver: innvandring og sikkerhet for Salvinis vedkommende, arbeid og næringsliv for Di Maios.

Trump har kalt pressen for opposisjonen i USA. Om man skal tro Bannon, er den også opposisjon i Italia:

BBC, CNN, The Guardian og alle sammen er her med mikroskopet for å studere hver minste bevegelse i håp om å bevise at regjeringen ikke vet hva den holder på med. De leter etter indisier på at det er en gjeng med dilattanter på vei til å mislykkes som har tatt makten i Italia. Det er derfor Italia er så viktig, og det er derfor Salvini ikke bare er en europeisk skikkelse. Han er i ferd med å bli en leder for suverenistenes globale bevegelse.

Et stikkord for Bannon er «action».

Det er hva folk vil ha. Hittil har ikke eliten tilbudt annet enn administrasjon av nedgangen. Tenk på innsettelsestalen til Trump i stedet. Det avgjørende er dette: Nå er det nok. Det er på tide med action. Det er nettopp hva Salvini har vist med innvandringen, action – stengning av havnene. Jeg vet ikke om det er lettere å komme til makten nå enn før. Det er klart det finnes instrumenter nå som ikke fantes før, som internett. Men det å beholde makten avhenger av én ting: action.

Vet du hva som er frustrasjonen hos vanlige folk som prøver å jobbe og forsørge en familie og som anstrenger seg voldsomt hver dag? Det er å se alle disse økonomiske kreftene og alt dette maktspillet som er i sving over hodet på dem. Populistenes styrke er at de sier nei: Alle disse kreftene er ikke utenfor deres kontroll, de avhenger av menneskelig vilje. Man kan handle for å styre dem. Salvini har gjort det med innvandringen, Orbán har gjort det med grensekontrollen, og Trump gjør det med handelspolitikken og i sammenstøtet med Kina.

Davos-elitens skalting og valting med vanlige mennesker truer etter Bannons oppfatning den jødisk-kristne sivilisasjonens fundament: vanlige familier som gjør sin plikt, går på jobb og får samfunnet til å gå rundt. Sparsomhetens dyd har opphørt, for nå koster det penger å spare. Med det forsvinner noe av konseptet med ansvarlige familiefedre. Nedsiden er enorm: Dagens unge blir som jordløse slaver, selv om de er velkledde og har en smarttelefon i lommen.

En tolvåring i dag har større tilgang på informasjon enn keiser Hadrian, men livsutsiktene er proletarens. Han eier ingenting, og vil aldri eie noenting. Hele gig-økonomien er basert på å passere fra en jobb til den neste, uten noen ordentlig karriere, uten noe ordentlig fagområde, som en slags omstreifende nomade som går fra det ene underbetalte oppdraget til det andre.

Hvorfor tror du at vi er blitt påtvunget ubegrenset innvandring? Fordi man ønsker masser av proletarer, slik at det ikke blir nødvendig å betale folk. Jeg er utdannet med laud ved Harvard, og jeg har arbeidet med fusjoner og oppkjøp i Goldman Sachs, jeg kan min aritmetikk. Poenget er å øke profittmarginen, og den øker hvis lønningene holdes lave. Måten å få til dette på er å åpne grensene, å skape et arbeidsmarked som er åpent for alle. Man ønsker seg grenseløs konkurranse mellom arbeiderne. Jeg forstår det, men det er ikke sånn man bygger et samfunn. Det går ikke an å ødelegge samfunnets byggestein, den alminnelige familien, og erklære den krig, hva enten det er i USA, Italia, Polen eller Tsjekkia.

Hvis du ødelegger familien, har du ødelagt alt, oppsummerer Bannon.

Det er derfor folk som Salvini, Di Maio, Orbán og Nigel Farage er helter, for de gir en stemme til vanlige folk. Den nye eliten kommer til å bestå av patrioter, ikke ledere, men vanlige folk som endelig tar makten.

Reporteren vil snakke om sosiale medier, som han sier forsterker sinnet og frustrasjonen. Bannon er ikke med på den.

Her har vi å gjøre med hykleriet hos de tradisjonelle mediene og hos progressistene. Det var ingen som klagde over fenomenet da Obama vant. Nå som de taper valg, liker de hverken demokratiet eller internett lenger.

Tror så Bannon at det igjen kan bli krig i Europa? spør da Empoli. Bannon tror snarere på et sammenstøt mellom Vesten og Kina.

På 1990-tallet skrev to kinesiske generaler en svært viktig bok hvor de identifiserte tre typer krig: informasjonskrig, økonomisk krig og fysisk krig. Den økonomiske krigen mellom Kina og Vesten har pågått i 25 år. Det er derfor en så stor del av den europeiske og amerikanske produksjonskapasiteten har endt opp i Asia. Vår egen elite har tjent på dette, og de bryr seg overhodet ikke om arbeiderne. Tenk bare på det som er skjedd med den italienske klesindustrien. I løpet av de to første årene av sitt mandat har Trump heroisk erkjent at kineserne har erklært oss økonomisk krig, og at det er på tide å slå tilbake. Hvis det noen gang kommer til fysisk krig, vil den finne sted i Sør-Kinahavet. Der passerer all den kinesiske eksporten, og der har de bygd et titalls kunstige øyer som i hovedsak fungerer som hangarskip. Men jeg tror ikke det vil gå så langt, for Trump tvinger Vesten til å treffe mottiltak. Hans prosjekt er å gjøre Japan, Korea, NAFTA-landene (USA, Mexico, Canada) og EU til en blokk som er sterk nok til å omgjøre det globale produksjonssystemet på en måte som er mindre fordelaktig for Kina.

Dette er det store geopolitiske slaget i vår tid, avslutter Bannon.

Bannon ruver, konkluderer da Empoli: Det blir ikke enkelt for liberalister og progressister å beseire hans ideer politisk, med mindre de selv skisserer en troverdig fremtid for Europa, erkjenner Il Foglios skribent.

For vår egen del kan vi vel legge til at denne siste muligheten fremstår som fjernere enn det fjerneste sorte hullet i universet.

 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!