Sakset/Fra hofta

Foto: Tony Gentile / Reuters / Scanpix.

Italias innenriksminister Matteo Salvini, som også leder regjeringspartiet Lega, har en tid vært påtenkt som en mulig frontfigur for en nasjonalpopulistisk allianse i forbindelse med EU-valgene i mai 2019.

Disse utsiktene ble aktualisert for noen uker siden da Salvini møtte Steve Bannon i Roma og stilte seg sympatisk til The Movement – Bannons forsøk på å koordinere og danne en allianse mellom europeiske populister.

Salvini selv har hele tiden unnlatt å si sikkert hvordan han vil stille seg til mulig valgsamarbeid i mai, men en forestående bokutgivelse peker i retning av at han helst hadde sett en allianse mellom populistene og den gamle høyresiden.

Onsdag 7. november utkommer en politisk bok i Italia med tittelen «Rivoluzione. Uomini e retroscena della Terza Repubblica». Med minimale friheter kan den oversettes til «Revolusjon. Blant hovedpersonene i den tredje republikkens kulisser». Revolusjonen er naturligvis det italienske valgresultatet den 4. mars 2018, hvor populistene parkerte de gamle partiene, og den tredje republikken er en uformell betegnelse på den politiske virkeligheten i Italia etterpå.

Forfatter er Bruno Vespa, en av Italias mest kjente TV-personligheter, som leder det populære politiske talkshowet «Porta a porta». Boken hans tilhører en typisk italiensk sjanger av aktuelle politiske tekster som skrives og utgis i en fei – nesten sjokkerende raskt med tanke på kombinasjonen av deres lengde og den korte tiden som går fra de siste omtalte begivenhetene til publikasjon.

Noen smakebiter har funnet veien til avisene de siste dagene før utgivelsen. Blant annet har tidligere statsminister Matteo Renzi spådd overfor Vespa at Italias populistregjering kommer til å havarere og bli erstattet med et kollegium av teknokrater.

Vel så interessante er tankene Matteo Salvini legger for dagen om politisk samarbeid. Ifølge Lega-lederens uttalelser til Vespa ser han for seg en allianse mellom populister og Det europeiske folkepartiet (PPE), skriver Il Fatto Quotidiano:

«Jeg tar sikte på en allianse mellom folkepartiene og populistene mot sosialistene, som allerede er i ferd med å utrydde seg selv overalt.»

PPE-gruppen, som er den største i EU-parlamentet, består av de tradisjonelt dominerende partiene på høyresiden Europa rundt – som f.eks. CDU/CSU i Tyskland, Folkepartiet (ÖVP) i Østerrike, Partido Popular (PP) i Spania og Moderaterna i Sverige.

Hva er grunnene til dette strategiske trekket fra Salvini?

Noe av forklaringen er at populistpartiene ikke ser ut til å ha noen sjanser til større oppslutning i EU-parlamentet enn høyre- og venstresidens tradisjonelt dominerende partier til sammen.

Ved å søke mot den tradisjonelle høyresiden, stiller man denne overfor et valg: Vil dere ha flere morkne koalisjoner mellom høyre og venstre av den typen vi har sett i Tyskland, eller vil dere alliere dere med oss, før vi stikker av med enda flere av velgerne deres?

I Østerrike foreligger allerede svaret: Der har ÖVP-leder Sebastian Kurz blitt statsminister for en koalisjonsregjering som også omfatter Frihetspartiet (FPÖ). Den alliansen virker mye mer vital og vellykket enn Merkels konstellasjon av sosialdemokrater og bayerske kristenkonservative, og kan dermed tjene til inspirasjon for andre.

Tilsynelatende innser også grunnplanet hos Moderaterna i Sverige at fremtiden ligger i et samarbeid med Sverigedemokraterna (SD), slik det norske Høyre etterhvert innså det fornuftige i å alliere seg med Fremskrittspartiet.

Det Salvini ser ut til å ønske seg, er altså at den nye og den gamle høyresiden allierer seg Europa rundt, for slik å holde venstresiden borte fra makten.

Et moment som ganske sikkert har spilt en rolle for Salvini, er at Viktor Orbáns ungarske regjeringsparti Fidesz ikke har ønsket å forlate PPE-gruppen til fordel for en europeisk populistallianse, til tross for at Fidesz er uønsket hos deler av PPE.

I sitt hjemland kan dessuten Lega-lederen konstatere at hans eget parti har detronisert Silvio Berlusconis parti Forza Italia, som – riktignok under litt forskjellige navn – lenge hadde vært størst på den italienske høyresiden. Det er altså som om Salvini strekker ut en hånd til Berlusconi og hans velgere: Vi hører sammen, og dere får det bedre hos oss enn hos sentrum/venstresiden.

Boken til Bruno Vespa formidler også noen av Salvinis politiske tanker:

«Jeg vil tvinge Europa til å reformere seg. Noen få ting må gjøres ordentlig: sikkerhet, antiterror, grensevern, rettferdig finanspolitikk. Resten kan overlates til hvert enkelt land.»

Silvio Berlusconi – hvis parti tilhører PPE i EU-parlamentet, men som allierte seg med Lega før valget i Italia – sier på sin side at han tror dette blir vanskelig. En slik allianse er unaturlig, mener den tidligere statsministeren:

«PPE er sterkt europeistisk. Det er ikke fornøyd med dagens Europa, men vil være en drivkraft for å forandre Europa. For oss er to målsetninger for Europa uunnværlige: en felles utenrikspolitikk og en felles forsvarspolitikk.»

Det er lett å tenke seg at Salvini vil at PPE skal oppgi disse ambisjonene, mer og mer utopiske som de fremstår i lys både av relasjonene mellom flere av EUs medlemsstater og i deres forskjellige tilnærming til en rekke utenrikspolitiske spørsmål – ikke minst i migrasjonssaker samt i forholdet til USA og NATO.

Det er kanskje ikke så lett å tenke seg at PPE er rede til å ta imot denne invitten nå, men Salvini har god tid. Med mindre regjeringen Conte havarerer slik Renzi tror, eller kanskje snarere ønsker, kan han forbli en dominerende figur i europeisk politikk i alle fall frem til år 2023.

Hvor mye vil da gjenstå av drømmen om Europas forente stater?

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!