Sakset/Fra hofta

Marine Le Pen, Matteo Salvini, Viktor Orbán og Pierre Moscovici.

«For første gang i Europas historie er dets eksistens truet», sier EUs finanskommissær Pierre Moscovici i et intervju med Le Monde torsdag, i forbindelse med at han ikke vil stille til gjenvalg for det franske sosialistpartiet under EU-valgene i mai 2019.

Det er lett å forstå EU-kommissærens beslutning. Det franske sosialistpartiet fikk sitt banesår under president Francois Hollandes mandat, og er for de fleste praktiske formål erstattet av «La République En Marche!», partiet til Frankrikes nåværende president Emmanuel Macron, som selv tilhørte sosialistpartiet. Hvem ønsker å spille på et lag som allerede er nederlagsdømt?

Men hva mener Moscovici med at Europas eksistens er truet? Kommer vår verdensdel til å synke i havet?

I likhet med mange andre EU-topper som etterstreber det Steve Bannon kaller Europas forente stater, mener Moscovici EU når han bruker ordet «Europa». Paris-erklæringens forfattere ville kanskje ha benyttet uttrykket «det falske Europa».

Så hva er det som truer EUs eksistens?

Moscovici er ikke i tvil:

Det kan kollapse eller forderves av lederne for den ekstreme høyresiden: Matteo Salvini, Marine Le Pen og Viktor Orbán. I et slikt øyeblikk må vi arbeide for et sterkere og mer integrert Europas enhet. Dette er ikke tiden for å nøle eller rygge.

Dermed er tonen satt for det store politiske slaget som vil bli historien om EU de neste årene: Enten er du tilhenger av planen Macron og kompani har for en stadig tettere union, eller så er du fascist.

Kanskje det Moscovici ville kalle et «fordervet» EU, er det andre ville betrakte som EUs redning, altså en redimensjonering av dagens utopiske prosjekt som bevarer det Margaret Thatcher kalte en familie av nasjoner. Er det noen som er i tvil om at Maggies sympati ville ha ligget hos troikaen EU-kommissæren forbanner?

Tilsvining av politiske motstandere er nok en gang det eneste venstresiden har i verktøykassen. Problemet er at store deler av den gamle høyresiden – som i praksis er blitt en del av det vi kan kalle «den utvidede venstresiden» – ikke vil ta til motmæle mot en slik fortelling.

Blant grunnene EU-kommissæren oppgir for ikke å stille opp for sosialistpartiet, er at det etter hans oppfatning ikke har tatt «Europas» eksistensielle utfordring på alvor.

Moscovici legger ut om sitt lange politiske virke, men Frankrikes venstreorienterte newspaper of record er mest interessert i hans analyser av aktørene som forblir i manesjen:

Gjør president Emmanuel Macon rett i å polarisere debatten mellom populister og progressivister?

Det kommer ikke til å bli én kløft, men to – den ene mellom pro- og anti-europeere. Men ikke alle pro-europeere er progressivister, og dette er den andre kløften.

EU-kommissæren har høye tanker om venstresidens evne til fortsatt å spille en hovedrolle i unionen:

Det er viktig å bygge en solid blokk av pro-europeiske og progressive venstrekrefter i Europa. […] Vi må gjenreise konvergensen i eurosonen, og vi trenger et dynamisk og økonomisk omfordelende politisk redskap.

Opp mot det populistiske Europa må vi sette et folkelig Europa, med mer demokratisk transparens.

Folkelig og transparent? Og det kommer fra en som selv for det første ikke er folkevalgt? Moscovici er ikke uten anger hva angår det andre:

Å avgjøre Hellas’ skjebne bak lukkede dører var en demokratisk skandale.

EU-kommissæren frykter hva som vil skje dersom hans side ikke lykkes:

Det som truer, er en situasjon som den italienske. Den ekstreme høyresiden er fortsatt sterk i Frankrike, og tar sikte på å bli størst ved EU-valgene. En stor del av høyresiden er radikalisert.

Men hvem er egentlig radikal? De som vil utslette de suverene nasjonalstatene, eller de som vil bevare dem? Svaret gir seg selv.

Italias innenriksminister Matteo Salvini lar seg ikke affisere av EU-kommissærens uttalelser. «En fransk sosialist som belærer, gjør seg til latter», kommenterer Salvini på Facebook:

Hvis Europa har tiltro til oss, og avskyr byråkratene som har gjort en hel verdensdel fattigere, er problemet så klart disse som har vanstyrt i årevis.

Men Moscovici har åpenbart ikke tenkt å ligge på latsiden i bekjempelsen av populistene. For bare noen dager siden anklaget han den italienske regjeringen for xenofobi, en karakteristikk statsminister Giuseppe Conte ifølge La Stampa bare fnyser av.

Den italienske innenriksministeren langer også fredag ut mot EUs establishment. «Folk som Juncker og Moscovici har gjort skade både på Italia og Europa», uttaler Salvini ifølge ANSA. Han legger til: «De kan si hva de vil, men vi holder sorgløst kursen.»

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!