Sakset/Fra hofta

Marine Le Pen under en pressekonferanse i Paris den 16. april 2018. Foto: Benoit Tessier / Reuters / Scanpix.

 

Den nye italienske regjeringen skaper entusiasme blant politiske bevegelser utenfor Italia som i likhet med koalisjonspartnerne Lega og Fem stjerner også er i opposisjon til Brussel-elitens politikk.

En av dem som ser med glede på den politiske utviklingen i Italia, er Marine Le Pen, som i fjor måtte se seg slått av Emmanuel Macron i siste runde av det franske presidentvalget. Noen dager før den nye italienske regjeringen endelig kom på plass, ble hun intervjuet av Corriere della Seras Paris-korrespondent Stefano Montefiori.

Det som skjer i Italia, er tegn på en forskyvning av det politiske tyngdepunktet i hele Europa, og det skaper store forhåpninger, sier Le Pen.

Corriere della Sera: Hva forventer De av koalisjonen mellom Lega og Fem stjerner?

Marine Le Pen: Særlig av Lega, som er vår allierte, forventer jeg at de løser problemet med innvandringen og at de viser fasthet også overfor EU, slik at det blir en slutt på innstramningspolitikken som er påtvunget av Brussel.

Le Pen minner om at det går opp og ned i politikkens verden, men tendensen er like fullt klar. Og den vil fortsette å gjøre seg gjeldende også ved de fremtidige politiske slagene.

En gang var Front National en målestokk for Lega. Er det motsatt i dag?

Jeg tror ikke det finnes noe hierarki mellom våre partier, men at vi snarere går fremover hånd i hånd. Det er ikke så lenge siden Lega hadde 4 prosents oppslutning, og nå havner de i regjering. Dette oppmuntrer oss. Denne situasjonen skaper entusiasme, for de neste EU-valgene kan bli et virkelig jordskjelv. Et EU-skeptisk flertall i Strasbourg kunne sette en stopper for denne galmannsferden unionen driver med.

Den italienske regjeringsmodellen lar seg ikke nødvendigvis eksportere til Frankrike:

I Italia har Lega alliert seg med Fem stjerner for å komme i regjering. Hvorfor kan ikke De alliere Dem med Jean-Luc Mélenchon, som er leder for antisystem-venstre?

La oss si som sant er: Forskjellen mellom Mélenchon og Fem stjerner er enorm. Den italienske bevegelsen er ikke tilhenger av tøylesløs innvandring. Fem stjerner er dessuten klare motstandere av politikken til Brussel, i motsetning til den tvetydige Mélenchon.

Le Pen gir naturligvis full støtte til planene om å utvise en halv million ulovlige innvandrere, og gir en svært viktig påminnelse om historisk presedens:

Det snakkes om å utvise 500.000 migranter fra Italia. Er De enig i dette målet?

Ja, så lenge de ikke blir sendt til Frankrike.

Er noe slikt i praksis mulig?

Jeg vil gjerne minne om at en million franskmenn ble repatriert fra Algerie. Det er altså legitimt å sende disse menneskene tilbake til deres egne land, og det på en mer human måte enn den som ble de algeriskfødte franskmennene til del.

Det er særlig avansementet Matteo Salvini har gjort, som setter håp i Le Pen:

Salvinis suksess er viktig, for den viser det franske folket at det ikke er alene om å avvise masseinnvandringen eller ønsket om å gjenvinne friheten. Nasjonenes Europa er nå nærmere.

Le Pen ordlegger seg slik Charles de Gaulle gjorde om sin idé for vår verdensdel, en idé Margaret Thatcher også la for dagen i sin Brügge-tale: et frivillig og aktivt samarbeid mellom selvstendige nasjonalstater.

Frankrikes president Emmanuel Macron svekkes av det som skjer i Italia, mener Le Pen.

Det gjør han åpenbart. Problemene for kansler Merkel, regjeringen i Østerrike og nå også Italia er et slag i ansiktet på Macron, som betrakter seg selv om lederen for EU. Befolkningene avviser EU, og Macron er på et vis unionens siste skanse. Jeg tror at historien har satt seg i bevegelse, og at Macron stritter i mot.

Analysen hennes ser også utenfor Europas grenser:

Dette gjelder ikke bare Europa. Ta USA, Kina, India og Russland: Alle de store landene snur nå ryggen til den hemningsløse globaliseringen. Macron tilhører en akterutseilt verden.

Den verdenen som våkner opp igjen, er derimot de selvstendige nasjonalstatenes:

Er likevekten i ferd med å forskyve seg i favør av de EU-skeptiske Visegrad-landene i Øst-Europa?

Utvilsomt. Dette inntrykket er i ferd med å feste seg, også etter at standpunkter som deres nesten gav meg 35 % oppslutning ved forrige valg i Frankrike. Nå er det lov å gjøre seg store forhåpninger.

Le Pen har i disse dager vært på landsmøte i partiet hun leder, som hittil har hatt navnet Front National. Nå har det skiftet navn til Rassemblement national – «nasjonal forening», eller det på norsk så PR-messig uheldige uttrykket «nasjonal samling».

Det må sies å være en lekkerbisken for de mest militante blant dem som tilhører den akterutseilte verdenen i Norge. Men historien river med seg disse også, selv om de som Macron stritter imot.

 
 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!