Sakset/Fra hofta


Steve Bannon taler under en konferanse arrangert av det sveitsiske nyhetsmagasinet Die Weltwoche i Zürich den 6. mars 2018. Foto: Moritz Hager / Reuters / Scanpix.

 

Med kunngjøringen om at Italias president har gitt Giuseppe Conte i oppdrag å lede landets nye regjering bestående av Femstjernersbevegelsen (M5S) og Lega Nord, innledes et helt nytt kapittel i Italias politiske historie.

Mens nordeuropeere har en tendens til å undervurdere betydningen av det som skjer i Sør-Europa, har størrelser som Brexit-general Nigel Farage og Donald Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon lenge hevdet at den populistiske dreiningen i Italia ikke bare vil endre maktforholdene der til lands, men også få konsekvenser for hele Europa.

Det har vært forholdsvis stille fra Bannon i mediene etter at han forlot Det hvite hus og siden forsvant fra Breitbart på nyåret, men i forbindelse med det forestående regjeringsskiftet i Italia har han gitt et intervju til La Stampa. Her utdyper han nærmere: Med alt som skjer i Europa nå, vil ikke Italia bli isolert i EU fordi landet har fått en antisystem-regjering, men snarere øve enorm innflytelse og ta ledelsen i forandringen av verdensdelen.

Trumps tidligere høyre hånd er svært rosende i sin omtale av de italienske populistlederne:

La Stampa: Lega og Femstjernersbevegelsen er blitt enige om å danne ny regjering, akkurat slik De hadde håpet på helt fra begynnelsen. Vi har fått navnet på statsministeren, et program og en liste over de viktigste statsrådene. Hvordan vurderer De denne overenskomsten?

Steve Bannon: Jeg tror at M5S og Lega har inngått en intelligent avtale, og jeg er helt sikker på at den tjener det italienske folkets interesser. Den viser også modenheten og den politiske klokskapen hos ledere som Di Maio og Salvini: De er i stand til å sette sine personlige ambisjoner til side for sitt lands beste.

Tonene fra Brussel har vært alt annet enn imøtekommende, men Italia er et for stort og viktig land til å la seg herse altfor mye med, og den nye regjeringen har et sterkt folkelig mandat selv om eliten misliker det:

Hva betyr det for Italia at landet vil bli ledet av den første europeiske regjeringen bestående av «antisystem»-krefter?

Med denne «samlingsregjeringen» tar Italia ledelsen i den populistiske antiestablishment-bevegelsen i Europa. For første gang til Brussel bli nødt til å forholde seg til en antisystem-regjering, og det i et av landene som var med med å grunnlegge unionen. Regjeringen vil nyte godt av en overveldende støtte hos befolkningen.

Lega Nord har sågar gjort et solid byks oppover på meningsmålingene mens regjeringsforhandlingene har pågått. Corriere della Sera skrev 17. mai at 25,4 % av velgerne nå kunne tenke seg å stemme på partiet til Matteo Salvini, høyt over valgresultatet på 17 %. Samtidig har M5S beholdt oppslutningen på drøyt 32 prosent som partiet fikk ved urnene den 4. mars.

Hvordan ser De på styrkeforholdet og den indre dynamikken mellom M5S og Lega i den nye regjeringen?

De to partiene har som sagt vist tålmodighet og klokskap ved å sette til side de legitime personlige ambisjonene hos sine ledere, og dette forteller verden at forholdet mellom dem fungerer. Hvis Di Maio og Salvini vil styre med den pragmatismen som de har vist til nå, vil Italia med tiden dra store fordeler av det.

Valget av Conte viser at koalisjonen mener alvor. Kanskje nettopp derfor er det blitt møtt med en skur av kritikk, til dels nokså ufin sådan, fra the establishment.

Partilederne har utpekt en tredjemann i Giuseppe Conte, som er en professor og teknokrat, selv om de nå kaller ham politiker. Er ikke dette i strid med alle slagordene fra Lega og M5S mot statsministrene som «ikke har vært folkevalgte»?

Folket har valgt partiene. Disse partiene arbeider nå for å inngå et positivt kompromiss som få virkelig trodde det var mulig å finne. Jeg mener at de ikke bare var mulig, men uunngåelig. Siden er det ved neste valg opp til borgerne å finne ut om arbeidet som vil bli gjort, skal premieres eller ei.

Det første den nye regjeringen etter Bannons mening må gripe fatt i, er innvandringspolitikken:

Hvilke saker burde regjeringen etter Deres oppfatning konsentrere seg om?

Det viktigste bør være at det italienske folket umiddelbart får suvereniteten over landet tilbake ved å løse den kritiske situasjonen med innvandringen. En slik gjenerobring av suvereniteten bør etterfølges av en seriøs plan for frigjøring av italienernes enorme potensial for innovasjon og talent for å skape vekst og arbeidsplasser.

Ungarn og de andre østeuropeiske EU-statene er en torn i øyet på Brussel, men har skaffet seg sympati både i Østerrike og på høyresiden i Tyskland. Får de en alliert i form av Italias regjering også?

Men hva slags innflytelse vil denne regjeringen få på EU?

Samlingsregjeringen, som jeg liker å kalle den, vil ha en enorm innflytelse på Brussel. Sett i sammenheng med Viktor Orbáns knusende seier i Ungarn er meldingen klar: Folk vil ha landene sine tilbake, og de vil ha dem tilbake nå.

EU-kommissærer, europeiske ledere og internasjonale medier uttrykker allerede skepsis og kritikk. Tror De at Italia vil ende opp med å bli isolert?

Tro meg, Italia vil ikke bli isolert. Tvert imot har landet akkurat tatt ledelsen i forandringen av Europa. Og selv om EU skulle ønske det, kan man dessuten ikke tillate seg å isolere en av medlemsstatene som grunnla unionen

Bannon avfeier muligens litt for enkelt de spørsmålene som reises av Salvinis sympati for Putin:

Hvordan tror De at den amerikanske administrasjonen kan reagere på denne regjeringsdannelsen? Tror de ikke at det kan oppstå spenninger mellom Washington og Roma, gitt det nære forholdet mellom Russland og Salvinis Lega?

Jeg er en privatperson og uttrykker kun min egen oppfatning, men jeg tror at den amerikanske administrasjonen og folk i USA støtter alt det som de mener er i Italias og det italienske folkets interesse.

Trolig vil Trump-administrasjonen likevel se pragmatisk på saken. I praksis vil den få en italiensk alliert som på mange måter er på linje med den selv. Di Maio og Salvini har bekreftet at de ikke trekker Italias alliansetilhørighet i tvil. Det holder nok.

Det store spørsmålet er om Brussel-eliten vil lykkes i å vingeklippe den nye italienske regjeringen. At den vil prøve så godt den kan, er hevet over tvil.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!