Nytt

Den republikanske favoritten til å vinne presidentvalget i Frankrike, François Fillon, er mandag i Tyskland på Angela Merkels invitasjon. Der er han for å forsøke å knytte bånd til kansleren, og forhandle om fransk-tyske relasjoner. Det vil si å diskutere EU. Dette er hans første reise utenlands siden begynnelsen av presidentkampanjen, og er trolig en viktig anerkjennelse for presidentkandidaten. Men kanskje er den enda viktigere for kansleren, som må reforhandle alle tidligere allianser, og trolig er i ferd med å miste grepet på EU og derfor Europa, og motsatt.

Lederen for EU-gruppen i Fillons eget parti, Bruno Le Maire, er for en folkeavstemning om EU, hvilket nærmest garantert ville gi en «Frexit», men er nå satt til å forhandle om de «strukturelle reformene» som partiet har lovet de hjemlige velgerne. Fillon må i dag overbevise Merkel om å starte det han kaller en «politisk resentrering» av EU. Med det mener han en reforhandling av Schengen-avtalen for fri flyt av mennesker, grensekontroll og ikke minst å holde lovens suverenitet i hevd ved å oppheve EU-oppnevnte dommeres makt til å føre EU-kommisjonens lover som diktat overfor «underordnede» land. Det skal bli vanskelig.

Det er nå ti år siden kansler Merkel tok i mot den daværende republikanske kandidaten Sarkozy, som gikk til valg på å se bort fra Frankrikes nei til Lisboa-traktaten. Det var andre tider. Da møtte Sarkozy Merkel sammen med Sosialistpartiets kandidat Ségolène Royal, mens det i dag er totalt uaktuelt for den samme kansler Merkel i det hele tatt å møte lederen for Front National Marine Le Pen, som på de fleste meningsmålinger leder med ett til to prosentpoeng mot nummer to, Fillon.

xvm9335af32-dff6-11e6-a9f2-d7d0570b818b

Foto: Reuters

For to dager siden, dagen etter innsettelsen av Donald J. Trump som USAs president, møttes lederne for Europas voksende nasjonalistiske partier i Koblenz, først og fremst representert ved Geert Wilders fra Nederland, Marine Le Pen fra Frankrike og Frauke Petry fra Tyskland. En kan få inntrykket av at frontene derved tydeliggjøres i Europa, og Merkel markerer avstand.

Utenfor lokalene samlet det seg hundrevis av svartkledde «anti-fascister». Merkels visekansler Sigmar Gabriel hadde for anledningen reist til Koblenz for å vise sin avsky, og forsøkte å bli med i folkemengden, men måtte eskorteres bort av politiet da det viste seg at han var uønsket blant demonstrantene.

Møtet i Koblenz hadde betydning ut over seg selv. Der ble «Europa for nasjoner og friheter» lansert av 40 europeiske partier og organisasjoner, som først og fremst skal stå for selvråderett og grensekontroll. Geert Wilders sier at det handler om tilbakevisning av innvandring og islam. Utover det skal det ikke handle om å føre frem noen bestemt ideologisk lære, men det snakkes om et felles manifest mot alt «autoritært og totalitært» og «overnasjonale strukturer», som Le Pen sier det.

I sin vante vigør talte Le Pen om en ny tid, et nytt Europa, og viste til valget av Trump og engelskmennenes Brexit. Store antall européere har forstått at ting ikke er business as usual – alt som er og var, er ikke gitt i morgen. Som Fillons EU-utsending Le Maire sier: «I en tid med Donald Trump, Vladimir Putin og Kinas stigning har vi ikke tid til å tro at alt går av seg selv.» Dersom Merkel velger å tviholde på EU-prosjektet tross alle tegn i tiden, vil det trolig bli det skjebnesvangre valget, når de fulle konsekvensene av en falsk og impotent enhet i Europa viser seg. Selv Fillon, som Merkel har innvilget audiens, har i september kritisert kansleren for å ha «undervurdert alvorligheten av situasjonen i Midt-Østen, den islamske totalitarismen og konsekvensene av de ankomne flyktningene.»

På spørsmål om forhandlingene svarer en av Fillons talspersoner at «Frankrike tar ikke i mot flere flyktninger», og krever «streng kontroll over EUs indre grenser».

François Fillons standpunkt på spørsmål om Russland, som innebærer opptining av forhold og oppheving av sanksjoner, gjør at det ser meget dårlig ut for Merkels sjanser til å finne en samarbeidspartner i Europa innen kort tid. Merkel har vist at hun ikke vil vike én tomme i sin hardhet mot Russland.

Merkel har isolert seg selv, og ønsker å gå ned med Europas gamle politiske orden. Kanskje må hun eskorteres ut fra scenen på samme måte som sin visekansler, om Frauke Petry får fortsette å bestemme alene i det nye politiske landskapet.

 

Le FigaroLe Figaro

Mest lest