Nytt

François Fillon, den republikanske kandidaten ved det forestående franske presidentvalget, presenterte onsdag sin innvandringspolitikk i Nice. I løpet av valgkampen har han flere ganger stilt spørsmål ved de årlige kvotene for innvandring til landet som parlamentet vedtar, og fremmet ønske om reforhandling av Schengen-avtalens frie flyt av mennesker.

Fillon sier nå at den legale innvandringen må reduseres til et absolutt minimum. Videre åpner han for at Republikanerne skal iverksette en ny integrasjonspolitikk – nærmere bestemt en assimilasjonspolitikk, som en del av et mål om å «reformere landet radikalt».

Etter meningsmålingene å dømme vil presidentvalgets andre runde stå mellom Front Nationals Marine Le Pen og Republikanernes François Fillon.

«Innvandringen må kontrolleres strengt, og reduseres til et minimum»

sier Fillon, og legger ut om sine planer for en fullstendig omgjøring av asylinstituttet, som skal innebære en tidsbegrensning på 120 dager for behandling av asylsøknader og en form for gjengjeldelsesrett hva angår visa og bistand – «for respekt for vår suverenitet» overfor utviklingsland som ikke samarbeider om hjemsendelse av egne borgere med avslag på asylsøknaden.

Dramatisk økt bekymring for terrorisme

I løpet av det siste året av president Hollandes fem år lange mandat mottok Frankrike 90.000 asylsøknader – en økning på 10 % fra året før. Men dette tallet skal i følge statstjenestemenn være langt fra det reelle tallet, da et større antall av immigrantene i 2016 ble ført inn i Dublin-prosessen, det vil si frivillig hjemreise eller tvangsdeportasjon.

7. desember publiserte det franske Nasjonale observatoriet for kriminalitet og straffeutmåling (ONDRP) sammen med det nasjonale statistikkbyrået Insee en rapport basert på en spørreundersøkelse med 15.000 franskmenn. Rapporten viser at franskmenns største bekymringer er terrorismen (30,4 %) og alt som forbindes med den, rett bak arbeidsledigheten (30,9 %). Året før lå de samme tallene på henholdsvis 14 % og 40 %. For to år siden hadde kun 5 % av folket terrorismen som sin hovedbekymring. I følge den samme rapporten føler 19,5 % av franskmenn seg utrygge i eget nabolag. Når en tar med i betraktning at de fleste franskmenn bor utenfor byene, og vi antar at dette hovedsakelig angår byene med sine forsteder, innser vi at denne situasjonen med utrygghet har befestet seg sterkt i landet – og langt i fra er et «fenomen», slik eksperter vil omtale det.

Som tidligere formidlet på Document forsvinner kvinnene fra gatebildet i Frankrike, og det kan sees i sammenheng med det rapporten forteller om at kvinner er ofre i 60 prosent av voldskriminaliteten utenfor hjemmet.

En annen rapport fra samme dag, publisert av Auteuil/BVA forteller at 76 % av fransk ungdom mener at politikken står så fjernt fra hverdagen deres at den ikke angår dem. Når mindre enn én fjerdedel av ungdommen kan se at den politiske prosessen vedrører bekymringene deres, er det vanskelig bare å skylde på lite eller dårlig opplysning.

En katolsk president for folket

Fillon er en personlig hengiven og praktiserende katolikk, men har et inderlig ønske om å bevare den franske statens sekulære prinsipper. Fillon besøkte nylig Frankrikes største benediktinerkloster i Solesmes, hvor han har kontakter, og likner derfor sterkt på den største politikeren i etterkrigstidens Frankrike, Charles de Gaulle – foruten en manglende fortid som general –, idet han ønsker et positivt og givende forhold til Kirken, samtidig som han snakker om at Republikanerne, og høyresiden for øvrig, må gjenerobre begrepet om det «sosiale», fremfor å fokusere for mye på «middelklassen». Til forskjell fra Front National som vil styrke staten og folketrygden, er ikke Fillon noen etatist, og han ønsker å redusere antall offentlige ansatte drastisk, om han skulle vinne valget.

Meningsmålingene frem til Fillon ble valgt, gav all sannsynlighet for å vinne til favoritten Alain Juppé, men mot alle odds vant Fillon da trofaste katolikker i partiet gikk ut av rekkene for å sørge for Fillons nominasjon til kandidaturet.

 

Le Figaro