Nytt

Til tross for at Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner kraftig fordømte resultatet av den sveitsiske avstemningen om minareter, frykter den antirasistiske organisasjonen MRAP at franskmenn ville svart det samme som sveitserne hvis de skulle avholdes folkeavstemning om samme. Det sveitsiske forbudet mot minareter kommer nemlig bare noen måneder etter at franske parlamentarikere offentlig foreslo å forby burka og satte i gang en debatt om hva det vil si å være fransk:

Antirasistbevegelsen MRAP frykter at folkeavstemningen i Sveits øker faren for fremmedfrykt på begge sider av grensen.

– Selv om voteringen i Sveits ikke har noen direkte konsekvenser her i Frankrike, tar den opp de samme bekymringene – for ikke å si fantasiene, sier Joël Roman i Terra Nova til Aftenposten.

Frankrikes Innvandrings- og inkluderingsminister, Eric Besson, har nå sendt ut spørreskjemaer, og i to måneder fremover skal det av holdes folkemøter om nasjonal identitet.

– Hva vil det si å være fransk? lyder det store spørsmålet når president Nicolas Sarkozy i morgen innleder et seminar i regi av tankesmien Institut Montaigne.

Til å begynne med syntes seks av 10 franskmenn at det spørsmålet var viktig. Det er kommet hele 40.000 bidrag på departementets nettsted. Sidene oppdateres kontinuerlig.

– I dag føler jeg meg mer sveitsisk enn fransk, leve Sveits, skrev for eksempel «French» på nettstedet mandag.

– For meg betyr det å være fransk å forsvare historiske verdier, vårt land er ikke et islamsk land og skal heller ikke bli det, mente «Lopez» på det samme nettstedet.

For tre år siden ble Frankrikes nasjonale symboler rakket ned på, Marseillaisen ble pepet ut av innvandrerungdom i publikum under en fotballkamp mellom Frankrike og Algerie og rasende ungdom brant tusenvis av biler i franske forsteder. Det siste skal bla ha skjedd i protest mot å bli stemplet som «ikke-franske». Kort etter ble 19 intellektuelle, advokater, forfattere og politikere ble bedt om å filosofere over fransk identitet, hvilket ble startskuddet for den pågående debatten om nasjonal identitet i Frankrike.

– Å være fransk er en ære som vi alle må gjøre oss fortjent til, sier Nicolas Sarkozy, selv av ungarsk og gresk opprinnelse.

Kommunistene synes debatten minner om Vichy-regimet, mens Jean-Marie Le Pens høyreekstremistiske parti Front National føler seg robbet. Å dyrke nasjonal identitet har alltid vært Frontens varemerke, i tillegg til at man har ønsket å fremmedgjøre muslimer og arabere.

Datteren Marine Le Pen oppfordrer nå «eliten til å slutte å fornekte det vanlige europeere er opptatt av eller redde for».

– Det er ingen debatt, men et slags ideologisk bråk som egentlig dreier seg om innvandring og islam, en debatt som stryker fremmedfrykten med hårene. Hvis det hadde vært en ordentlig debatt, skulle den ha dreiet seg om suverenitet, forholdet til Europa, forsvar og grenser, men først og fremst om nasjonal solidaritet.

– Hvis man er en ansvarlig borger, må man betale skatt. Vi burde i stedet ha drøftet skattefritakene, mener Joël Roman.

72 prosent av franskmennene oppfatter debatten om identitet som en politisk manøver, i følge en meningsmåling gjort av instituttet IFOP. I følge Aftenpostens journalist Vibeke Knoop Rachline fisker president Nicolas Sarkozys parti UMP etter stemmer fra ytre høyre, mens opposisjonen i Frankrike anklager regjeringen for å sko seg på innvandrerfiendtlige holdninger og franske fagforeninger appellerer til boikott fordi debatten etter deres mening overskygger de egentlige problemene: arbeidsledighet og økonomisk krise.

Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Thomas Hammarberg, har etter avstemningen i Sveits advart både sveitsere og franskmenn:

– Europa må akseptere flerkulturelt samvær og unngå snevre definisjoner av nasjonal identitet, sa han.

Selv om en slik debatt kan være nyttig, må man ikke «falle i fellen og fremheve bare en identitet», understreket Hammarberg, og anbefalte i stedet en integreringspolitikk basert på pluralisme, rett og like sjanser.

Aftenposten: Sveitsernes «nei» frister franskmenn