Resultatet av folkeavstemmingen i Sveits er et nederlag for det urbane Sveits og det fransktalende, vestlige Sveits. Konsekvensene for forholdet til EU er uvisse, skriver Peter Blunschi i Der Spiegel.

Justisminister Simonetta Sommaruga la ansiktet i alvorlige folder: «Dette er et mistillitsvotum fra den sveitsiske befolkningen.» Sosialdemokraten fra Bern har spilt en ledende rolle på nei-sida. Nå må hun forklare hvordan den sveitsiske regjeringen vil følge opp det knappe ja-et i folkeavstemningen.

Resultatet er epokegjørende og konsekvensene uforutsigbare, skriver Blunschi, som er redaktør for watson.ch. I 1992 avviste sveitsiske velgere deltagelse i EØS. Deretter satset Sveits på bilaterale avtaler med EU for å gi den sveitsiske økonomien tilgang til EUs indre marked. Til gjengjeld måtte Sveits godta fri flyt av arbeidskraft. Dette åpnet for innvandring av EU-borgere.

Og alt gikk bra. Til og med i 2009, da nesten 60 prosent av det sveitsiske folk stemte ja til å inkludere EU-fattighusene Bulgaria og Romania i fri flyt-området. Mange trodde dengang at temaet var ferdigdebattert. Bare fem år senere er alt forandret: Vårt fremtidige forhold til EU er like usikkert som etter EØS-avstemningen.

Sveits har «Dichtestress»

Hva har skjedd? Etter de fremforhandlede overgangsordningene for arbeidsmarkedet, strømmet EU-borgere i stort antall til landet. I gjennomsnitt 80.000 personer per år siden 2007. Det tilsvarer en befolkningsvekst på om lag én prosent. Andelen utlendinger i Sveits steg til 23,2 prosent. Først kom mange tyskere. Siden det går bra økonomisk for våre naboer i nord, kom innvandrere etterhvert hovedsakelig fra de kriserammede landene i Sør-Europa. Mange sveitsere føler sin identitet truet.

I tillegg fører den høye innvandringen til konkrete problemer: I urbane områder er det boligmangel, veier og tog fylles opp. På arbeidsmarkedet merker særlig middelklassen konkurransen fra EU-innvandrerne, fordi det i senere år har kommet mange høyt utdannede. Frykten for sosial dumping og arbeidsløshet øker, til tross for vedvarende lav arbeidsledighet.

Begrepet «Dichtestress» (bokstavelig: «tetthetsstress») ble et slagord for innvandringskritikerne. Egentlig en vits, fordi selv de urbane områdene i Sveits er mindre tett befolket enn storbyregioner i utlandet. Og likevel treffende, «Dichtestress» traff svært nøyaktig det knappe flertall som nå har sagt ja til SVPs initiativ. Uttrykket snakker til den delen av landet som lengter etter en sunn liten stat, hvor blomsterkassene med geranium står foran vinduene og vitner om sveitsiske edsforbunds jordnærhet. Et land som vil være i fred fra utlandet og utlendinger.

Denne tilstanden ble styrket av det høye nivået på innvandringen, men også av det økende trykket mot Sveits fra Tyskland og USA i skattespørsmål. Dette forklarer også hvorfor så mange stemte ja på landsbygda, hvor andelen utlendinger er lav og bolig- og transportproblemer knapt er merkbare.

Elitenes skyld

Den urbane tyske Sveits med byene Basel og Zürich, samt den tradisjonelt kosmopolitiske fransktalende vestlige delen av landet stemte nei. Tidligere var denne alliansen nok til å kvele eventuelle forhåpninger om å begrense innvandringen. Derfor representerer søndag et paradigmeskifte. Den innadvendte, konservative delen av Sveits har seiret. Man lot seg heller ikke skremme av høylytte advarsler fra motstanderne om tap av velstand ved en løsrivelse fra EUs indre marked.

Justisminister Sommaruga var selvkritisk: «Mange velgere stiller spørsmål ved ubegrenset økonomisk vekst.» Resultatet er også mindre av en seier for SVP, som opptrådte merkelig defensivt forut for folkeavstemningen. Ledende folk innen partiet håpte på et nei for å slippe å bære ansvaret for konsekvensene av et ja.

Skylden for resultatet må først og fremst bæres av eliten i politikk og næringsliv, som aldri lot til å ta «geranium-Sveits» sin frykt på alvor. De høyst konkrete problemene innvandring skaper ble møtt med tomme løfter. Eliten hadde ingen klar ide om hvordan Sveits skulle håndtere en fortsatt sterk strøm av utlendinger.

Hvordan det nå skal gå er helt åpent. Man vil forsøke å begrense innvandringen med kvoter, avskaffe automatisk rett til familiegjenforening, og gi sveitsere forrang på jobbmarkedet. Det første som må skje er at Forbundsrådet og Parlamentet sørger for å endre loven.

Sveits’ forhold til EU vil bli dårligere. I Brussel er misnøyen stor – man mener resultatet vil gi høyreorienterte populister i EU et løft. Marine Le Pen, leder av franske Front National, har allerede sendt sine gratulasjoner. Europaparlamentets president Martin Schulz (SPD) sa i et intervju med avisen «NZZ am Sonntag» at EU sannsynligvis ikke ensidig vil si opp bilaterale avtaler, men man vil ikke godta noen restriksjoner på bevegelsesfriheten.

Ledende figurer i politikk og næringsliv ble aldri lei av å skryte av Sveits’ bilaterale forhold til EU de siste årene. Man profiterte på de økonomiske fordelene med EU, uten å måtte bære byrdene ved medlemskap. Under opptellingen på søndag twitret Ruedi Noser, parlamentariker fra økonomisk liberale FDP, at den bilaterale tilnærmingen trolig var «ved veis ende».

Eksportlandet Sveits eksporterer like mye til Baden-Württemberg som til USA. I verste fall kan søndagens resultat bli en Phyrros-seier for «geranium-Sveits». Spesielt når man er så opptatt av selvråderetten at det til slutt ikke er andre muligheter enn medlemsskap i EU.