Sakset/Fra hofta

Av Daniel Ammann

Sveitserne har stemt for å forby bygging av nye minareter – i strid med alle forventninger, og til tross for at regjeringen og de fleste politiske partiene hadde avvist et forbud. Men sannheten er at denne folkeavstemningen hadde lite med minareter å gjøre.

Det overraskende avstemningsresultatet avslører snarere en voksende uro i Sveits, som tradisjonelt har vært et av de åpneste og mest tolerante landene på kontinentet: Mange sveitsere er bekymret over fremveksten av politisk islam og religiøse regler i Europa, som truer hardt tilkjempede rettigheter som likestilling mellom menn og kvinner, den sekulære lovens forrang fremfor religionen, og hvert enkelt individs rett til å bestemme over seg selv.

Flertallet av de stemmeberettigede sveitserne føler åpenbart at det i øyeblikket er problemer med integrasjonen av muslimer i sivilsamfunnet. Denne vage følelsen ble næret av en rekke hendelser i løpet av de siste årene: Den tidligere imamen i en moské i Genève, Hani Ramadan, forøvrig sveitsisk statsborger, rettferdiggjorde offentlig steining av ekteskapsbrytere og amputering av tyvers hender. Muslimske foreldre nektet sine døtre å delta i svømmetimer, gymnastikktimer eller sommerleire i regi av offentlige skoler, fordi de ikke ønsket at jentene deres skulle være sammen med gutter. Nyheter i media om tvangsekteskap, omskjæring av jenter og «æresdrap» på muslimske kvinner – alt sammen fastslått av myndighetene eller i retten – kom som sjokkerende overraskelser. En universitetsprofessor gikk til og med så langt som å foreslå i en offisiell publikasjon tilhørende en føderal kommisjon, å innføre deler av shariaen, det muslimske lovsystemet, i Sveits.

Det nasjonalistiske og konservative sveitsiske Folkepartiet visste å dra fordel av den utbredte følelsen av at regjeringen, domstolene og politikerne gjør for lite for å forsvare vestlige verdier og grunnleggende rettigheter. Partiet advarte – på svært overdrevet vis – mot en «snikende islamisering» av Sveits. Med stor dyktighet valgte partiet spørsmålet om minareter som et svært symbolsk mål, og forlangte et forbud mot bygging av nye sådanne. Partiet samlet, slik alle i Sveits har adgang til, inn 100.000 underskrifter i løpet av 18 måneder fra stemmeberettigede som støttet kravet om folkeavstemning. Et klart flertall på 57,5 prosent av det sveitsiske folket, og 22 av de 26 kantonene (statene) støttet forbudet.

Det ville være fullstendig galt – og farlig – å tro at avstemningen først og fremst var et uttrykk for rasisme. Jeg er overbevist om at analysen etter valget vil vise at en stor del av (den antirasistiske) venstresiden og et overveldende flertall av kvinnene, støttet forbudet – ikke fordi de er redd for minareter, men fordi de er bekymret for kvinnenes rolle (noen ville si: undertrykkelsen av kvinner) i islamske samfunn, samt religionens rolle i det offentlige liv. Dette er etter min oppfatning en fullt ut legitim diskusjon som vi må ta, og ikke feie under teppet.

Sveits er et bra sted å starte den. Man kan vanskelig finne et mer «multikulturelt», åpent og globalisert land på den vestlige halvkule. Dette lille landet uten kyst midt i Europa, har 7,7 millioner innbyggere, hvorav 1,7 millioner (dvs. 22 prosent) er utlendinger. Antall muslimer som bor i Sveits er blitt estimert til mellom 400.000 og 450.000 – nesten tre ganger så mange som for tjue år siden (1990: 152.000). Islam er i dag den nest største religionen etter kristendommen, med omlag 150 moskeer over hele landet.

For ikke å bli misforstått: Forbudet mot minareter vil ikke løse et eneste problem med muslimsk integrasjon. Men folkeavstemningen gav det sveitsiske folket sjansen til å uttrykke sin oppfatning om at det for øyeblikket ikke går i riktig retning. Deres stemme viste seg å bli en slags vekker for politikere og dommere for at de skal ta deres bekymringer på alvor. Resultatet av avstemningen, hvor ukomfortabelt og sågar pinlig det enn måtte være for mange i Sveits, vil bli en åpnere og derfor mer oppriktig og produktiv debatt om muslimsk integrasjon. Dette er, takket være den sveitsiske formen for direkte demokrati, det positive med avstemningsresultatet.

Huffington Post: The Real Reasons Why the Swiss Voted to Ban Minarets, by Daniel Ammann

Sveitseren Daniel Ammann er forretningsjournalist og forfatter av boken «The King of Oil – The Secret Lives of Marc Rich»

Oversatt til norsk av C. Skaug