Nytt

Lange skygger: Macron går mot scenen ved Louvre-museet for å tale til sine tilhengere søndag kveld. (Foto: Reuters/Christophe Ena/Pool)

Emmanuel Macron skal styre et dypt splittet land. Le Pen fikk 35 prosent av stemmene – en dobling i forhold til pappa Le Pens resultat i 2002. I tillegg stemte 12 prosent blankt, en dobling i forhold til forrige valg.

Titusenvis av jublende mennesker samlet seg søndag kveld på plassen foran Louvre-museet i sentrum av Paris, der de ventet på å få hylle sin nye president, som flytter inn i Elyséepalasset 14. mai.

Emmanuel Macron (39) sikret en større seier enn det meningsmålingene tydet på. Med 65,8 prosent av stemmene får han et sterkere mandat fra velgerne enn det mange trodde. Marine Le Pen fra Nasjonal front får 34,2 av stemmene, ifølge prognosen fra Ipsos utført for en rekke franske medier.

Men det er skår i gleden. Valgdeltakelsen ligger an til å bli på under 75 prosent, som er det laveste på 50 år. I tillegg har 12 prosent av dem som møtte opp avgitt blank stemme eller fått sin stemme underkjent. Dette er mer enn 6 prosentpoeng høyere enn ved forrige valg, og understreker at mange nektet å velge mellom Macron og Le Pen selv om de møtte opp for å stemme.

Ydmyk

Blant annet derfor var det en meget ydmyk 39-åring som holdt sin første tale som nyvalgt president.

– I kveld begynner et nytt kapittel for Frankrike. Jeg håper det skal bli et som er fylt av håp. Vi skal skape en bedre framtid, sa Macron, som blir landets yngste president noensinne.

Like før hadde Le Pen ringt Macron og gratulert ham med seieren.

Macron lovet i talen å kjempe mot terrorisme, global oppvarming og for en bedre framtid for Frankrikes innbyggere.

– Jeg erkjenner at det er tvil, sinne og utrygghet i den franske befolkningen. Jeg vil tjene mitt land med ydmykhet for å bøte på dette og hindre den splittelsen som er så ødeleggende for landet vårt, sa Macron.

Lunken støtte

Selv om Macron vinner en komfortabel seier, er presidentvalget i Frankrike det definitive gjennombruddet for ytre høyre i fransk politikk.

Marine Le Pen triumferte allerede 23. april da hun kvalifiserte seg for andre omgang, med over 21 prosent av stemmene. Selv om søndagens valg er noe dårligere enn det tilhengerne hennes håpet på, har nærmere 11 millioner franskmenn stemt på kandidaten fra ytre høyre fløy. En slik oppslutning har Nasjonal front aldri sett i et nasjonalt valg.

Macron og Le Pen har utkjempet en av de bitreste og mest hatefulle valgkamper Frankrike har vært vitne til. Kandidaten fra En Marche! (På vei!) har ikke fått den støtten man på forhånd kunne forvente når motkandidaten representerer ytre høyre. Kandidater som røk ut i første runde, har nektet å gi sine støttespillere klare råd om å stemme på Macron, som blir sett på som en del av den franske eliten, med liten grasrotkontakt.

Store utfordringer

Presidentvalget er også en bekreftelse på at de normale partistrukturene er i oppløsning. Særlig sosialistpartiet ligger med brukket rygg, men det er også store rivninger på høyresiden. Dette er også en formidabel utfordring for Macron. Hans politiske bevegelse ble stiftet i 2016, og han må nå stable på beina en slagkraftig partiorganisasjon for å klare å vinne flertall i nasjonalforsamlingen under valget i juni.

Den franske presidenten har stor makt, men den makten vil bli kraftig redusert dersom Macron ikke får et flertall bak seg i nasjonalforsamlingen. Da kan han bli tvunget til å utnevne en statsminister fra en annen politisk retning som effektivt kan sette en stopper for mange av hans politiske ambisjoner.

Økonomi

Macron har store oppgaver å ta fatt på. For det første må han vise at han kan klare å samle Frankrike, som i dag politisk sett er delt mellom det liberale urbane og den konservative og mer populistiske landsbygda. Le Pen og store deler av høyresiden står fortsatt svært sterkt mange steder i øst og sør.

Enda mer alvorlig er Frankrikes økonomi. Arbeidsledigheten er på 10 prosent, og det er store sosiale problemer i og utenfor mange byer. I tillegg er statsgjelden og budsjettunderskuddet rekordhøyt.

På toppen av dette må Macron vise at han kan beskytte sine innbyggere. Frankrike er det landet i Europa med flest terroraksjoner de siste årene, der 230 mennesker er blitt drept.