Tavle

I de siste årenes politiske journalistikk er en hel rekke anomalier, bakvendtheter og skrikende selvmotsigelser blitt så innarbeidet i det daglige vokabularet at det venter en smertefull avvenningsprosess idet denne journalistikken etter hvert dør ut.

Det er knapt mulig å lese en eneste tekst uten å finne eksempler.

Mens det innvandringsekstreme politiske establishment omtales i respektfulle vendinger, som om det representerte fornuften, moderasjonen og normaliteten, stemples de egentlig normale motstanderne av ukontrollert masseinnvandring som eksempelvis høyreradikale, til tross for at mange av dem det gjelder har hjertet på venstresiden og det egentlig radikale er å arbeide for demografiske omveltninger. Ofte ville det altså være riktigere å omtale de angjeldende personene som venstrekonservative, omtrent som at det er riktigere å omtale Mjøs-isen som kald snarere enn som varm.

Dagbladet har i kveld publisert en stubb som også viser hvordan man sliter med å forholde seg til virkeligheten:

Til tross for at han anses som svært kontroversiell, leder Donald Trump klart i den republikanske nominasjonskampen.

En kontroversiell person er en person det hersker uenighet om. Derav følger at jo flere som er uenige med vedkommende, desto mer kontroversiell er han/hun. Hva angår kandidatene i det republikanske primærvalget, viser resultater og prognoser at de fleste er enige med Trump, dvs. at færre personer er uenige med ham enn med en hvilken som helst annen kandidat. Dermed må Trump sies å være den minst kontroversielle kandidaten.

Omtalen av Trump som kontroversiell kan bare reddes på én måte: man må bestemme seg for at velgernes oppfatning er irrelevant og at det bare er oppfatningene hos et sjikt av politikere, journalister og akademikere som teller.

Man skulle tro at dette ville være særdeles kontroversielt, siden det er ensbetydende med å anse velgerne som lite verdt, hvilket disse ganske sikkert er sterkt uenige i. Det er altså avisene selv som er kontroversielle idet de omtaler Trump som kontroversiell.

Det er ikke alltid godt å si om dette er en lystløgn, om det skyldes gruppetenkning og projisering eller noe annet. Under enhver omstendighet gjør det journalistikken til et kasus. Det er ikke bra for sjelen å tilhøre samfunnets beskyttede kaste. Det gjør noe med selvinnsikten.

Den siterte setningen fra Norges en gang tredje største avis betyr egentlig dette: På grunn av at samfunnets beskyttede kaste anser Donald Trump som et hår i suppen, leder han klart i den republikanske nominasjonskampen.