Nytt

Det meste ser ut til å gå etter programmet for Donald Trump i nominasjonskampen. I går vant han de republikanske primærvalgene i sju av elleve stater – fra New England til Sørstatene.

donald.trump

Mr. Trump’s political coalition — with his lopsided victories in Alabama, Georgia, Massachusetts and Tennessee, and narrower ones in Arkansas, Vermont and Virginia — appears to have transcended the regional and ideological divisions that have shaped the Republican Party in recent years.

Ted Cruz vant i hjemstaten Texas og i Oklahoma, som er nabostaten i nord, muligens også i Alaska. Marco Rubio på sin side vant kun i Minnesota. Men Rubio kaster ikke inn håndkleet ennå. Grunnen ser ut til å være at det eneste håpet republikanernes establishment har om å stanse Trump-toget, etterhvert minner om prokuratorknep:

Both Mr. Cruz and Mr. Rubio have adopted a survival strategy geared less toward defeating Mr. Trump outright than toward denying him the delegates he needs to clinch the nomination before the summer convention.

Analysene bekrefter at det er «de beskyttede» som liker Trump dårligst:

In the states Mr. Trump carried, there was a smattering of resistance in a band of relatively affluent suburbs, including areas outside Atlanta and Washington that supported Mr. Rubio, and areas around Boston that voted for Gov. John Kasich of Ohio.

Men seieren i en stat som Massachusetts tyder på at løpet er kjørt for Trumps motstandere, i alle fall hva angår ambisjonen om å vinne flest delegater. Appellen hans er simpelthen for bred også i rekker hvor man ikke trodde han kunne vinne frem, og velgerne lar seg tilsynelatende ikke affisere av advarsler – partiske og stadig mindre overbevisende sådanne – om at Trump er sjanseløs mot Clinton, som virker ustoppelig i nominasjonskampen hos det demokratiske partiet.

Andre setter sine forhåpninger til sverting eller selvmål – pussig nok, siden disse tingene ikke har svekket Trump tidligere. Mye tyder på at dette valgets største taper blir statsvitenskapen og den konvensjonelle visdom. Man finner vel ut av det.

Hos «hvem som helst, bare ikke Trump»-leiren ser altså det eneste håpet ut til å være at det republikanske partiet finner et eller annet påskudd for å ignorere velgernes dom ved ikke å nominere ham offisielt – i alle fall så lenge han ikke har rent flertall blant delegatene.

Spørsmålet er vel om ikke prisen for denslags manøvre ville vise en manglende respekt for demokratiet som i det lange løp ville koste mer enn å samle seg rundt Trump.

 

New York Times